SV-er som ønsker sivil ulydighet og ytringsfrihet? For hvem?

Ivar Johansen:
Åpenhet
Jeg ønsker meg mer ulydighet og mer opprør
Ivar Johansens blogg. Bypolitiker i folkets tjeneste!, 31 juli 2015

Ivar Johansen er politiker i Oslo. I dag (31. juli 2015) er han ute på nettet med et ønske om at kommunalt ansatte skal gjøre opprør - sivil ulydighet - og bruke ytringsfriheten, mot dårlig tjenestetilbud og administrative instrukser. Dette skal de etter hans syn gjøre for å hjelpe befolkningen å få sine rettigheter:

"Særlig gjelder det tjenester som bydelene leverer, men også innenfor byomfattende tilbud innenfor barnevern, rus og eldreomsorg.
   Konsekvensen er nok at det er tvilsomt om alle i denne byen får den hjelp loven krever at de skal få. …
…... Kommunalt ansatte bør være mer ulydige overfor tvilsomme administrative instrukser og budsjettets begrensninger. For eksempel uformelt press om ikke å ytre seg. Kommunalt ansatte bør være mer lojale mot eget fag, egen samvittighet og loven. Ansatte bør i større grad ha sin lojalitet hos dem som er avhengig av tjenestene."

Vel, så er spørsmålet hvordan dette faller ut når det gjelder barnevern, da, sett ikke fra sosialarbeideres ståsted men fra familienes, de som det er tvilsomt om "får den hjelp loven krever at de skal få".

Blogginnleggene hans kan kommenteres. Jeg har sendt inn følgende – så får vi se hvorvidt han har lyst til å publisere det. (Det har han jo ingen plikt til; ingen kan i ytringsfrihetens navn forlange at andre skal publisere det man har på hjertet, bare at staten ikke skal hindre en i å publisere selv.)

**

Jeg tviler svært på om denne kommentaren får spalteplass på din blogg, Ivar Johansen, men men, det går jo an å prøve:

"Over mange år er tjenestetilbudet til Oslos befolkning bygget ned som en konsekvens av omfattende budsjettkutt. Særlig gjelder det tjenester som bydelene leverer, men også innenfor byomfattende tilbud innenfor barnevern, rus og eldreomsorg."

Over mange år bør du vel ha hørt eller lest såpass mange ødelagte familiers beretninger om hvordan barnevernet er i virkeligheten, at det er gått opp for deg at barnevernet ikke er noen tjeneste? De er en etat hvis virksomhet i hovedsak tjener til å opprettholde etatens egne arbeidsplasser og hele den tilknyttede industrien.

"Kommunalt ansatte bør være mer ulydige overfor tvilsomme administrative instrukser og budsjettets begrensninger. For eksempel uformelt press om ikke å ytre seg. Kommunalt ansatte bør være mer lojale mot eget fag, egen samvittighet og loven. Ansatte bør i større grad ha sin lojalitet hos dem som er avhengig av tjenestene."

Gjerne det. Folk tilknyttet barnevernet må da først skaffe seg et virkelig fag, istedenfor den avsporede ideologien de opplæres i og praktiserer i dag, med virkelighetsfjernt "barnets beste" og "utviklingsfremmende tilknytning" som flaggskip. Og så må de helt slutte å terrorisere de familiene i berøring med dem som bruker SIN ytringsfrihet til å fortelle offentlig hvordan barnevernet skader barna deres og dem selv. Det å hindre andres ytringsfrihet og mulighet for å få hjelp til å verge seg mot barnevernet, er erfaringsmessig det barnevernerne er mest opptatt av. Hvis familien knyr, straffes de - og aller mest barna - med total avskjæring fra hverandre.

Svært mange barnevernsarbeidere sogner til ditt parti, så du burde absolutt gjøre en innsats i å lære dem opp om ytringsfrihetens gavnlige funksjon i samfunnet, som nettopp er borgernes middel til å kunne verne seg mot overgrep fra sitt lands myndigheter. Barnevernets vanlige oppfatning later snarere til å være at ytringsfriheten er statens rett til å ytre seg om borgerne - løgnaktig eller sant, til "barnets beste". Og slik resonnerer nok de fleste politikere og jurister også, ikke bare i ditt parti. Så situasjonen for familiene er tragisk, og du har litt av et arbeid foran deg for å bidra til bedring og frihet.

Marianne Haslev Skånland

**


Jo, gitt! Han tok inn kommentaren - ikke dårlig.


  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Lojalitetskravet innenfor barneverntjenesten er antagelig sterkt. Når barneverntjenesten går til omsorgsovertakelse, krever det at de ansatte i barnevernet står samlet. Det er derfor ikke utenkelig at mange kan føle at lojalitetskulturen går på bekostning av samvittigheten og de som skulle motta reell hjelp.

Samvittighetskonflikter og lojalitetskrav kan medføre tap av integritet og nedsatt trivsel. Det kan kanskje hjelpe litt på ubehaget om man kan skape fiendebilder av foreldrene, for eksempel ved å fremprovosere situasjoner som får foreldrene til å virke usympatiske. Man kan ikke se bort ifra at en slik ukultur skaper en etat hvor hyppig skifte av saksbehandlere, sykemeldinger og stor gjennomtrekk av ansatte har blitt et kjennetegn.

Det ville være gledelig om den massive og saklige kritikken barnevernet har fått fra utsiden, også førte til et opprør fra innsiden.