Myndighetene og media VET,
men har en annen agenda

Ytringsfrihet i Norge har dreid seg om at redaktører og deres godkjente journalister har ytringsfrihet. Folk flest har ikke hatt reell ytringsfrihet. I Norge står media mest for myndighetenes (les: maktelitens) ideologi. Det samme med skoler. Dermed har vi en konstellasjon mellom makt og informasjonsbærere som bygger ned familiene og gir blaffen i barnevernsofrene.

Derfor er det veldig vanskelig å få inn kritikk i avisene. Jeg er f.eks boikottet av enkelte aviser. Også om jeg bruker gostwrighter som skriver mye bedre enn meg.

Myndighetene vet om lidelsen
Når det gjelder sykdom, selvmord, ulykker og død - for de barnevernet invaderer - så er det svært dramatiske tall forskningen viser til. Inkludert omfattende norsk og dansk forskning. Det gjelder både barna og foreldrene.

Myndighetene VET dette. I over 20 år har "vi" mast på myndighetene og klaget "vår" nød. På 90-tallet ble problemstillingen tatt opp i Stortinget, fremfor alt av Fremskrittspartiet.

De er dømt i menneskerettighetsdomstol og blir kritisert av FN.

Makten har derfor helt andre ting som drivkraft enn det beste for disse barna, eller det beste for disse familiene.

Kollektiv hedonisme
"Vår" politisk dominerende idé, er at samfunnet skal bygges opp så langt det er mulig ut fra det man TROR er det beste TOTALT SETT - altså for flertallet av de snart 5 millioner som bor i Norge. Denne politikken er treffende blitt kalt kollektiv hedonisme, når den går på bekostning av andres rettigheter.

Hedonisme er egentlig en moralfilosofi som handler om at individet «driter» hemningsløst i andre til fordel for seg selv.

KOLLEKTIV hedonisme blir altså da at SAMFUNNET ikke bryr seg om individ, familier og mindre grupper, til fordel for det makten TROR er best for flertallet.

En slik politikk gir da også mange stemmer. Klarer man å FORTIE det lidende mindretall, så lever flertallet lykkelig uvitende om de mange tragiske skjebner. En skjebner som også truer dem. Eller så bygger man opp negative myter om hvor fæle barnevernsofrene er, og får folk til å forakte- og moralisere overfor dem. Dermed fortrenges empatien.

Er det ikke dette barnevernsofrene opplever? Samfunnet skal være så bra og så fint. Men alle driter i dem.

Den politiske hundreårstrend
Både kommunismen, fascismen og nasjonalsosialismen (nazismen) forsøkte (totalt mislykket) å bygge på dette prinsippet. Man kan altså lett sette barnevernsofrenes lidelse inn i en historisk kontekst som handler om de forskjellige velferdstat-eksperimentene, som er drevet frem av fanatikere, og som har dominert politikken i mange land, de siste hundre år.

For å spisformulere det: 30-tallets jøde er i vårt samfunn barnevernsofrene. Barnevernsofrene har rollen som Hitlers homser på 30-tallet. Så gjenstår det å se hvor langt makten er villig til å gå i stadig grovere overgrep mot familiene. Vi ser imidlertid en kontinuerlig radikalisering. Med tanke på at tusenvis av mennesker allerede opplever barnevernet som helvete på jord, så ser det dystert ut.

Myndighetene (les: de som har hatt mest makt siste femti år) sin ideologi er også mediamakten og pressen sin ideologi. Derfor er det ikke noe støtte å få fra det holdet.

I tillegg er det skolenes ideologi. Dermed blir barn og unge opplært i denne statsbærende ideologi. Barn lærer på skolen at barnevernet er bare snille, mens familiene er det masse problemer i. Det skal være masser av pedofiler, rusmisbrukere og voldelige i familiene. Hundretusener av barn i lille Norge skal lide under slikt.

Likhet og lykke
Den dominerende politiske elite i vår tids kollektive hedonisme har LIKHET som et "hellig" og opphøyd prinsipp. De forestiller seg omtrent at likhet=lykke.

Altså er likhet og likestilling et av vårt samfunns overordnede mål.

(Delvis på tvers av moderne forskning som viser at lykke er sterkt arvelig. Miljøfaktoren er toppen 20%. Samt samfunnsforskning som viser en klar statistisk sammenhang mellom lykke og land med stor økonomisk frihet som dessverre gir ulikhet.)

Videre er en stor offentlig sektor viktig for disse. Fordi man mener at makten er den snille, i motsetning til private aktører. Vel, kommunismen, fascismen og nazismen viste noe annet. Det gjør også andre diktatur, politistater og militærregimer. Opplæringen om den snille makten, har gjort nordmenn til et av de mest myndighetstro folk i verden. Hvilket gir makten ytterligere makt.

To fluer i en smekk
Det såkalte barnevernet gir en enorm mengde kvinnelige arbeidsplasser. Ikke bare det. Der er offentlige arbeidsplasser, til maktinstitusjoner som LO's og FO's jubel.

13 milliarder til det såkalte barnevernet er trolig det største likestillingsprosjektet myndighetene har. Det gjør oss til verdensmestre i likestilling. Fjerner man dette, settes det norske likestillingsprosjektet flere tiår tilbake.

Problemet er at ideologien MISBRUKER (bevisst og ubevisst) andre menneskers LIDELSE til å oppnå ønsket resultat. Man ofrer individ og familie, barn og foreldre, for å oppnå det man TROR er et best mulig samfunn for flertallet.

Ikke bare to - "kinderegg"
Den tredje faktoren kommer for mange som en stor overraskelse - «Kinder Surprise». I våre dager får homsene rett til å adoptere. Dette ønsker ikke mange land. Dermed er det ikke barn nok å adoptere for denne gruppen. Det kan løses enkelt med å bruke barnevernsofrenes barn. Her har altså myndighetene et fantastisk likestillingsprosjekt. Vi var et foregangsland i å gi homser innreisetillatelse om de ble forfulgt i sitt hjemland. Vi kan også være det fremste foregangslandet i verden for å gi homser full likestilling. Myndighetene kan stråle seg i anerkjennelse og bli husket for alltid. Hvilken gulrot!

Liksomforskningen som «beviser» at homser er bedre foreldre enn ikke-homser, har allerede begynt å dukke opp.

Fra familie til likestillingsobjekt
Den politiske trenden med å bruke barn som likestillingsredskap avspeiles i at det som en gang ble kalt "Familiedepartementet", heter nå "Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet". Våre barn er blitt likestillings- og inkluderingsobjekter, og ikke primært mamma og pappa sine kjæreste og mest dyrebare skatter.

Det er mange år siden makten fjernet foreldreautoriteten, og gjorde den om til foreldreansvar. Ideologien fornekter at barna TILHØRER foreldrene. Det høres så pent ut at "barna er bare til låns". Bak den vakre retorikken ligger historiens mest omfattende angrep på familien.

Familien - en enhet
Det ER imidlertid et biologisk faktum at familien er en ENHET, og at familiemedlemmene har en tilhørighet som normalt ikke kan oppkonstrueres. Være seg om det er skoler, fosterkonstellasjoner ea.

Den politiske sosiale «konstruksjonisme» er på tvers av familiens biologi, evolusjonsteorien, antropologi, historie, de gamle religioner, og den jødiske arv i vår egen kulturs kristne tro. Altså på tvers av omtrent ALT.

Vår tids bakstreverske ekstreme avvikerideologi overfor familiene må stoppes.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<