Bodø kommune unnlot å søke om penger de hadde fått til fattige barnog unge fra Barne- og likestillingsdepartementet.

Vi hadde ingen prosjekter vi ville søke på, sier kommunaldirektør Arne Øvsthus.

Kommentar: Det er sikkert vanskelig å finne på prosjekter som ikke inneholder elementer av tvang. Barnevernet i Bodø er jo særdeles flinke til å gi pengene ben å gå på. Den beryktede barnevernslederen Torill Müller bruker jevnlig mer enn budsjettert i sin avsindige jakt på foreldre hun hevder ikke er gode nok.

Her er noen forslag til hva Bodø kommune kunne brukt pengene til:

Lekeplasser til barna

Nye lekeapparater

Sykkel- og turstier

Opplæring i gym, turn og andre sportslige aktiviteter

Hyggelige gratis utflukter med servering

Lommepenger til fattige barn

Syden-turer til fattige familier

Listen kunne vært gjort mye lenger. Kanskje er det ikke så mange fattige barn i Bodø kommune som byråkratene i Barne- og likestillingsdepartementet innbiller seg. Gnålet om "fattige barn" er først og fremst ment å øke bevilgningene til barnevernet. Det er likevel underlig at Bodø kommune lar anledningen til å lage litt gratis moro for sine innbyggere gå fra seg. En oppgradering av byens lekeplasser ville komme alle barn til gode. Man må nesten være kommunebyråkrat for ikke å skjønne såpass.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Det forbauser meg at Bodø ikke søker om penger til fattige barn, tatt i betraktning hvor mange de kunne ha hjulpet før barnevernet "måtte" gripe inn. Det er da alment kjent at det er mange familier i Bodø og omegn som lever på dårlige trygdeordninger. Det er også alment kjent at det er mangel på tilbud til barn og unge i hele distriktet.

I tillegg til agrippas utmerkede forslag vil jeg tilføye:

Støtte til lokale foreninger av enslige foreldre (særlig til alle de unge mødrene jeg vet om. Hvis det ennå ikke er opprettet en slik forening burde kommunen umiddelbart oppfordre til initiativ. Vel og merke blant noe en som ikke jobbet for barnevernet, men hjalp foreldrene)

Støtte til ungdomshus og fritidsaktiviteter, særlig i utkantene av Bodø kommune, noe som kunne bidra til at de yngste ikke drar til byen for å møte venner

Pir

_________________
Forøvrig mener jeg at Barnevernet bør brennes...

Jeg antar at mulig årsak til at kommunen i Bodø ikke mener å ha bruk for ekstra bevilninger til å hjelpe de som lever under og på grensen av fattigdomsgrensen i Bodø, er fordi at da ville barnevernet her få betydelig mindre årsak til å gripe inn med tvangsfjernelse av ungene og gi dem vekk med gode fosterlønnstilskudd til sine venner innen den lille kommune, noe jeg har hørt skal være vanlig paksis her.

Sikkert grei ekstratilskudd til de som har politiske verv og arbeider i det offentlige.

Vil legge til at pengene kunne vært brukt til opprusning av nedslitte skoler og ungdomshus/kulturhus i tillegg til det der er nevn over.

_________________
AMA

Skriver på en bokserie under tema "Når barnevernet dreper med loven i hånden"...
Internettside der saksdokumentasjon som benyttes oppdateres regelmessig:

http://www.freewebs.com/amasbvt/

Hva med å overlate det til foreldrene å vurdere hva barna trenger. Jeg misliker sterkt alle mulig tiltak for barn/unge utenfor heimen. Var det ikke bedre at familien samlet fikk f.eks. reise på en velfortjent ferie sammen?

Foreldrene kan jo vurdere om barna skal få gå på ungdomshuset og delta i fritidsaktiviteter eller ikke. Mange fritidsaktiviteter koster penger. Mange ungdomsarrangement også. De foreldrene som har dårlig råd har ikke så mye valg når det gjelder hvorvidt ungene skal få delta. Dersom kommunene støttet slike opplegg kunne også barn med dårlig råd få lov til å delta.

Hvorfor misliker du alle "tiltak" for barn/unge utenfor heimen? Syns du ikke unger skal få spille fotball eller danse eller gå på kino? Barn bør få lov til å være med på en eller annen aktivitet utenfor skolen. Problemet for de som er fattige er at de ikke har råd til å velge å la barna delta, uansett hva de syns og mener og hva ungene selv har lyst til.

Ferie er fint, men økonomisk støtte til å være aktiv i hverdagen er også viktig. Hvis ikke er det ofte slik at de "fattige" ungene faller utenfor det sosiale nettverket - og da kommer barnevernet valsende.

_________________
Forøvrig mener jeg at Barnevernet bør brennes...

Det er ikke alle aktiviteter som koster skjorta å være med på. Hvor ofte skal barn gå på kino? Jeg skjønner egentlig ikke dette maset med at alle er så fattige for tiden. Får ikke barna 100 kroner dagen i lommepenger så er visst familien "fattige". Denne såkalte fattigdommen har gått helt over styr. Påstander om fattigdom brukes som påskudd for å øke bevilgninger til barnevern. Når barna er på skole og barnehage hele dagen så er det ikke så mye tid igjen til andre fritidsaktiviteter. Litt tid må barna få ha sammen med foreldrene sine, også. Barn bør legge seg relativt tidlig for å være uthvilte til neste skoledag, og da er det ikke mange timene barn og foreldre får til rådighet. Litt lekser bør de kanskje også gjøre. Hvis barna spiser hjemme sammen med foreldrene så slipper de å bruke penger på dyr gatekjøkken-mat.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Pir skrev:



Ja det er jeg helt enig i, men må den være organisert eller koste penger?
Hvorfor må en bare omgåes jevnaldrene? Er det virkelig dette barna behøver for å utvikle seg til gagns mennesker? Hva med den mye omtalte voksenkontakten? Hva med utviklingen av en familiefølelse? Føle seg nyttig?

Fram til tenårene kan en like gjerne se en film sammen med familien, en kan sparke fotball med omtrent alle, selv sparket jeg fotball med bestefar i mål og min onkel som fryktet back.

Og danse lærer en også best ved å delta i familielivet, her har det også til en viss grad skjedd et brudd, men de som er foreldre i dag er vokst opp med rockemusikk - ikke slik med mine foreldre. Jeg var så mye av en kultursnobb at jeg nektet meg muligheten til å lære pols, reinlender og swing.

Jeg har aldri nektet mine barn å dra ut med venner fordi vi ikke har penger, men jeg har nektet dem av andre grunner. Jeg har heller ikke oppmuntret til det og mesteparten av oppveksten hadde de nabounger som ikke var for langt unna i alder. De trives også godt i sitt eget selskap, med bøker, musikk, gårdsarbeid og samtaler med de ulike medlemmene av familien.
De har også ofte venner på besøk, også overnattingsgjester.
Jeg lærer så mye av å være sammen med disse ungdommene, og kanskje kan jeg lære dem noe slik at vi igjen kan tilhøre samme rase.

_________________
Don't hate the media, become the media!

Enig i at det er mye mas om såkalt fattigdom. Det betyr ikke at det ikke finnes reellt fattige mennesker her i landet.

Det er overhodet ikke nødvendig at barn skal delta i mange fritidsaktivteter eller gå på kino hver uke eller spise burgere i skoletiden. Men det er ikke slike situasjoner dette handler om.

Barnevernet bruker familiers reelle fattigdomsproblemer som argumentasjon på omsorgssvikt. Dette kunne vært forhindret dersom familier og barn fikk hjelp av det offentlige til for eksempel billigere fritidsaktiviteter. Når Bodø ikke søker støtte til fattige, sørger de i virkeligheten for å redusere tilbudene til familier i en vanskelig økonomisk skituasjon, og gjør det dermed lettere for barnevernet å finne påskudd til å gripe inn med sine "hjelpetiltak".

Jeg mener ikke at barnevernets argumenter er gyldige uansett. Dilemmaet her er at kommunene ikke støtter "fattige" og dermed indirekte støtter barnevernets inngrep. I steden for å gi også familier i en vanskelig økonomisk situasjon muligheter, sørger de for at de fattige forblir uten hjelp og gjør det legalt at barnevernet må gripe inn. Sånn sett fører fattigdomsproblematikken til økte bevilgninger for barnevernet.

_________________
Forøvrig mener jeg at Barnevernet bør brennes...

Blir familien mer beskyttet mot barnevernsinngrep gjennom billigere fritidsaktiviteter? Jeg tror ikke det. I den grad fattigdom brukes som årsak til inngripen fra barnevernet, så er det nok ikke til hjelp for familien at barna får fly på ungdomsklubb for en billig penge.

Nei, alt behøver slett ikke koste penger. Helt enig i at det er viktig at barna får være med familien og at den viktigste læringen nettopp skjer i samspill med flere alderstrinn/generasjoner.

Likevel er samfunnet på full fart til å bli en sammenhengende organisert hverdag. Dersom barna dine ikke har råd til å delta i det minste ved et slikt arrangement per uke, er det svært sannsynlig at barnevernet bruker det som argument for omsorgssvikt.

Det jeg mener er at samfunnet selv kunne forhindre at barnevernet "måtte" gripe inn ved ganske enkelt å legge til rette for de som har dårlig råd. For eksempel alenemødre som jo i utgangspunktet er et yndet offer for barnevernet. Når kommunene ikke hjelper "vanskeligstilte" grupper sørger de rett og slett for at barnevernet får mer å gjøre.

At barnevernets begrunnelser for å gripe inn i familier er rene, skjære galskapen - det er vi enige om. Det som provoserer meg er når samfunnet legger opp til at barnevernet skal få lov til å gripe inn ved aktivt å gjøre det vanskeligere for familier med for eksempel økonomiske problemer.

_________________
Forøvrig mener jeg at Barnevernet bør brennes...

Tiltak fra kommunen er ofte selve årsaken til at barnevernet får så godt grep om en familie.

Jeg må være veldig fattig for i dag skal guttungen og jeg ut å jage middagsmaten Les fiske
Vi har hele den tiden vi har hatt barn, gjort "gratisting" Vi er til og med turister med kamera i egne by! Ungene elsker det! Nå som de to eldste har flyttet ut, er det de opplevelsene som de snakker om. Tenk om barnevernet hadde visst det dere

Pir skrev:



Økonomisk fattigdom som påskudd for å gripe inn vil ikke forsvinne selv om familiene som rammes mottar almisser fra kommunen. Det har alltid blitt forbundet med skam å måtte motta sosialhjelp og behovsprøvde stønader, dette i seg selv er en årsak til ytterligere deprivasjon.

Mat og husly bør være en menneskerett, men det er også en menneskerett å få lov å forme sitt eget liv, uten at dette skal være gjenstand for en slags godkjenningsordning.

I stedet for å gi de fattige almisser, bør det sørges for at de arenaer som er obligatoriske - spesielt skolen - var fri fra det økonomiske konkurranseelementet.

Jeg har selv blitt møtt med argumentet at sønnen min ikke deltok i de samme fritidsaktiviteten som de andre gutta i klassen, og at det var derfor han mistrivdes på skolen.

Seinere har jeg snakke med mange "hjemløse" ungdommer, og det som kjennetegner dem er noe som er helt naturlig i puberteten, de utvikler seg i uttakt med hverandre, de trenger å møte mennnesker de kan kjenne seg igjen i - noe de ikke finner blant sine klassekamerater.

Dette fenomenet med en totalt organisert hverdag må etter min mening bekjempes med alle midler - dette betyr ikke at ikke barn skal kunne delta i slike aktiviteter, men de må begrenses mest mulig - for vårt felles beste. det får holde at skolen tvinger barna til å tilbringe store deler av oppveksten sammen med barn som er like gamle som dem selv, om ikke resten av oppveksten også skal skje på den måten.

_________________
Don't hate the media, become the media!

At fattidom brukes som påskudd for at barnevernet skal gripe inn er et kjent fenomen og jeg tror vi er helt enige i at det er forkastelig. Det som opprører meg er at både den statlige og den kommunale politikken legger opp til at de som har økonomiske problemer ikke får mulighet til å komme seg ut av det. I praksis, ved å fjerne eller la være å støtte offentlige tilbud til barn og unge, gjør stat og kommune det vanskeligere for den enkelte familie. Dermed kan de argumentere med mer støtte til barnevernet og å "hjelpe" fattige familier - familier som ville klart seg utmerket om de ikke måtte betale i dyre dommer for fritidstilbud, skolegang, idrettsaktiviteter og så videre.

Dette er en politikk som opprører meg dypt.

På den annen side er jeg overhodet ikke tilhenger av masseorganiseringen av barn og unges hverdag. Helt enig med deg, Anne Brit - det er svært viktig at vi bekjemper dette med alle midler. Likevel skulle jeg unne de familiene som har dårlig råd muligheten til å velge å la barna delta på ski-stevner, speiderturer og lignenede. I alle fall kan ikke kommunene la være å støtte slikt (og dermed sørge for at fattige ikke har råd) og så etterpå støtte barnvernet med millioner for å "hjelpe" fattige familier!

Ved offentlig støtte til gratis ungdomsaktivteter, skole, fritidsforeninger ville familiene ha fri rett til å velge hva som passer for deres barn. Ved å la være å støtte slike aktiviteter i lokalmijøet gir man de fattigste færre alternativer til livsvalg. Og man sørger for at familier må ty til sosialkontor eller leve med så dårlig råd at det blir politisk og offentlig godkjent at barnevernet tropper opp med "hjelpetiltak".

_________________
Forøvrig mener jeg at Barnevernet bør brennes...

Som sagt, offentlig støtteordninger beskytter ikke mot barnevernsovergrep. Særlig hjelper det ikke familier som er fattige at barna deres kan få delta på alskens aktiviteter utenfor heimen. Skal man hjelpe familier ut av fattigdom, så er det andre grep som må tas.