I Frankrike er det om to dager tid for den avgjørende runden i valget av ny president: Den konservative Nicolas Sarkozy står mot sosialisten Ségolène Royal.

Ségolène Royal, en fire-barns mor, har spilt på sin kvinnelighet og morsrollen men er på vikende front. På valgkampmøte i den nord-franske byen Lille hamret hun løs med sine etter hvert kjente kjepphester i valgkampen. Hun vil reformere Frankrike på en myk måte, «uten brutalitet», som hun kaller det. Hun vil sette skole og utdannelse i sentrum og sørge for at Frankrike viser vei i et «sosialt Europa».

Ja, har vi ikke hørt det før, også fra barnevernshold? Barnevernerne hevder også at de vil reformere familien på en "myk måte", men vi som har kjent barnevernets metoder på kropp og sjel, vet at den er alt annet enn "myk, den er tvertimot svært brutal.

Barnevernerne er gjerne samboende flerbarnsmødre med ståsted solid på venstresiden. Derfra vil de styre og dominere alle oss andre, som ikke ønsker deres "hjelp".

Nicolas Sarkozy, som er far til tre barn, er kjent for sin noe macho stil. Ségolène Royal har derfor hatt som taktikk å forsøke å lure ham ut på glattisen ved å få ham til å fremstå som en ufølsom mannlig bølle. Men Sarko, som han kalles, har ikke latt seg lure av den feminine Sego. Han har konsekvent tiltalt henne som "Madame" (Frue) og avvist hennes sosialistiske løsninger med høflig ro.

Heller ikke vi skal la oss lure av venstresiden såkalte "myke" reformer. Barnevernet er en såkalt "myk" etat bestående av onkler i fotformsko og tanter i vide gevanter, som lover oss at de kun er til for å hjelpe. Det er først når hjelpen viser seg å bestå av tvangsfjerning av barna med politiets bistand at foreldrene skjønner hvor gjennomsyret av brutalitet de såkalte "myke" løsningene er.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

"Harde reformer" kan føre til organisert opprør - "myke" rammer enkeltmennesker og er derfor tryggere for makten.

I Frankrike er det jo en tradisjon for at folk går ut på gaten og protesterer, derfor må makten ta hensyn til det.

Den "nordiske" modellen er jo i vinden som aldri før - hvordan vi skal gi befolkningen brød og sirkus slik at de ikke gjør opprør, men sitter fornøyde i hver sin kasse og konsenterer seg om det de skal - produsere og særlig forbruke.

_________________
Don't hate the media, become the media!

Jeg tror det er flere enn meg som har en fortvilet idè om en grønn gnom som styrer folket...

Personlig må jeg si at jeg har svært lite sans for høyre-siden av politikken. Den fremmer arbeidsgivernes makt, storkonsernenes interesser og sørger for at alle vi vanlige småborgere forblir gjeldsslaver.

Slik jeg har tenkt hittil er sosialistenes problem et slags ureflektert familiebilde hvor alle er en lykkelig del av samfunnet og staten. Problemet deres er at alle må passe inn i et minste felles multiplum og dermed innser de ikke skadene ved et barnevern som skal besørge at alle barn får "god, lik, omsorg". Mangel på refleksjon, altså. Høyre-siden, derimot, har overhodet ingen interesse for barn, annet enn at de skal vokse opp og bli enten pene bank-direktører eller lydige gjeldsslaver. Tilsynelatende er det siste en positiv innstilling for oss som har opplevd barnvern-monsterets inngripen i privatlivet. Men er det egentlig noe bedre?

Overbevis meg gjerne.

Pir

_________________
Forøvrig mener jeg at Barnevernet bør brennes...

Nå øker sosialistene pengeflommen stadig til det såkalte barnevernet. Ser man på praktisk handling, er det ingen tvil om at de rødgrønne er barnefjernsfanatikere mer enn andre.

Ser man på ordgyterne, derimot, så hevdet Høyre nettopp at ingen hadde gitt nok penger til barnevern.

Fr.P som er en slags blanding av konservativisme, liberalisme, populisme og nasjonalisme, og befinner seg altså på høyresiden, har gått sterkest ut mot barnevernet.

Demokratene har også gjort det. Og Kristen Samlingsparti (Var det det som nå var navnet?). Også disse på høyresiden.

Barnevernet er stappfulle av sosialister og mørkegrønne, ja nærmest brune maktgalninger. Den sosialismen som har makt i Norge er maktgalen.

Nå finnes det jo sosialisme som ikke er galen etter makt. Kan nevne den tyske filosofen Habermas, en gammel marxist, som plasserer liberalisme på venstresiden. Han har villet hatt kristentro inn i EU's grunnlov for å motvirke totalitære tendenser. Trolig er han verdens mest respekterte nålevende filosof?

Anarkismen var heller ikke maktgal i teorien. Anarkismen ligger jo også på venstresiden.

All den tid vi i dag har et tverrpolitisk liberalisme-begrep, så vil jeg påstå at nesten alle barnevernsmotstandere ligger innenfor dette tverrpolitiske liberalisme-begrepet. De er relativ antiautoritære, selv om de på vidt forskjellige måter ser nødvendigheten i forskjellige fellesskapsløsning som kan realiseres gjennom en stat.

Den gamle liberalismen, lå på høyresiden. Der har vi i dag Det Liberale Folkeparti, som vil legge ned hele barnevernet.

En gang var Venstre liberalistisk, senere var Kr.F liberalistisk. De har for desenier siden blandet dette med den maktgalne type sosialisme og skriker etter makt i familiene.

_________________
Det finnes egentlig bare to typer etikk:
Psykopati og sannhet innpakket i kjærlighet
Fargene skyldes det som ikke er etikk...

Det er ikke en mørk grønn utgave av disse da?

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<