[face=Tahoma]
Åpent møte kun for inviterte gjester.[/face]
I dag har jeg vært på møte hos spesialkonsulent Margrete Røkkum og rådgiver Anne-Lise Hornæs på Rådhuset i 5. egt. Og her følger et fyldig referat, som også muligens kan være av interesse for Trude Drevland å lese:
Jeg informerte dem om at jeg mislikte at de var stedfortredere for Trude Drevland, og spurte dem om hvor lang tid det ville ta dem å fortelle hva jeg hadde sagt til henne.
Jeg orienterte dem videre om at jeg hadde sendt personlig brev til Trude Drevland, fordi at jeg ville gi henne en unik sjanse til å sette seg inn i en ”enkeltsak” slik at hun vet hva hun snakker om når hun uttaler seg. For det er lett å se (høre) at hun dessverre ennå ikke har satt seg inn i en eneste ”enkeltsak”. Det blir som jeg sier: Har du lest og satt deg inn i en ”enkeltsak”, så har du i grunnen forstått essensen i dem alle…
Da jeg ventet på bussen i dag, var det en dame som skulle parkere bilen sin rett over veien. En ventende mann kommenterte hennes parkering, hvorpå jeg svarte at jeg dessverre ikke kunne kommentere hennes evner, eller manglende sådan, når det gjaldt å parkere en bil, fordi at jeg ikke har sertifikat en gang. Denne hendelsen fortalte jeg til disse to damene, og sammenlignet dem med Trude Drevland, som dessverre ikke vet hva hun snakker om når det gjelder barnevern og om hvordan dets ofre har det.
Jeg sa videre at de to damene muligens kunne forstå hvordan barnevernsofre har det, men, Trude Drevland er fullstendig utenforstående, fordi at hun ikke nedlater seg til å snakke med sine underste undersåtter.
Jeg gjenfortale strofer fra den artikkel fra etikeren vedrørende
Valgerd Svarstad Haugland sin idiotsikre tro på barnevernet fortreffelighet, som et sammenligningsgrunnlag for Trude Drevlands vedkommende.
På grunn av at jeg ikke personlig fikk snakke med Trude Drevland, så ville jeg heller benytte anledningen til å tale på vegne av Gruppen.
Anne-Lise Hornæs fikk også lang taletid, og fortalte meg om alle sine arbeidsoppgaver og alle de viktige arbeidsoppgavene til Trude Drevland, og ja, jeg vet det…
Margrete Røkkum fortalte at hun hadde sosionom-utdannelse og hadde jobbet mye i barnevernet, og at hun hadde snakket med mange barnevernsofre, så hun visste hvordan vi har det. (?)
Jeg fortalte at vi var en Gruppe som ekspanderte og sa at det er synd for nye barnevernspedagoger at dem skal gjøre seg skyldig i flere lovbrudd, for i fengsel skal de, de som er skyldige.
Jeg nevnte også at vi vil stevne barnevernets øverste ledere, at vi vil legge ut disse dokumentene på nettet og at den advokaten vi har hyret ikke er redd for å bli upopulær. Og da vil enda flere folk som vil være med oss når de ser at her foregår det saker og ting.
Og jada, disse to damene sa at de jobbet for enda mer åpenhet i barnevernet, og for at folk skulle få enda mer hjelp av barnevernet. Mens jeg på min side sa ifra at alt det arbeidet som barnevernet stod for, skulle legges inn under Pleie og Omsorg. Og at dersom foreldre har gjort seg skyldig i lovbrudd mot barna, så skal det inn under vanlig strafferett. Og at dersom foreldre slå barna sine en gang, så står ikke forbrytelsen i forhold til straffen de får ved å miste barna sine for all tid.
Anne-Lise Hornæs stod på sitt og mente at det ikke var alle foreldre som egnet seg til å være foreldre, mens jeg sa henne tvert i mot: Bare ta feil du. –For jeg har forskningen som sier noe helt annet. Og nå har vi, Gruppen til Familiens Selvstendige Rett, fått vår egen nettside. Den heter ”FamiliensRett.no”, men jeg har ikke hatt tjangs i havet til å legge noe ut på den siden ennå fordi at jeg har så mye å gjøre. Jeg sa til Anne-Lise Hornæs at jeg skal legge ut forskningen på denne siden.
Jeg fortalte at der på denne siden vil jeg legge ut mitt alternative utkast i stedet for barnevern. Mens Anne-Lise Hornæs mente at hun / de skal gjøre barnevernet ennå bedre. (Ehm, det har de sagt lenge, og det har vi sett lite til, når er det meningen skal skje mon tro?)
På denne siden vil vi også legge ut bilder av oss selv med en kort presentasjon, slik at publikum kan få se at vi er vanlige mennesker og ikke monstre.
Vi kommer bare til å bli enda flere, og jeg er så nyss på fjorden rodd, og jeg synes det er på tide at dere begynner å lytte til oss, sa jeg. Og damene spurte om det var noe jeg ønsket for at vi kunne begynne å gå i dialog med hverandre. Og jeg svarte at jeg ønsker meg en ny åpen barnevernshøring med tema: ”Enkeltsaker”.
Og at rådhuskantinene var et utmerket sted å holde dette møtet.
Anne-Lise Hornæs var ikke enig med meg. For hun mente at det kun kunne være spesielt inviterte til stede, fordi at vi måtte ta hensyn til barna.
Altså, hvis man skal snakke om ”enkeltsaker” på et åpent møte, så må det være lukket.
Jeg sa ”jammen”, vi har mange voksne barn som også gjerne vil snakke om sine ”enkeltsaker”.
Men for meg personlig, så skjønner jeg ikke hvor denne nye åpenheten som de snakker så varmt om blir av når de kun går med på snakke om ”enkeltsaker” i lukkede møter.
Anne-Lise Hornæs mente videre at vi kunne ha et slags konfrontasjonsmøte, hvor barnevernsofre kunne få stille spørsmål til barnevernansatte, men det er det ingen vits i, for da får vi jo ingen svar.
Jeg stod likevel på mitt og sa at jeg blir svært glad hvis de vil overrekke mitt ønske til Trude Drevland om et åpent møte for alle med tema ”enkeltsaker” i Rådhuskantinen.
Nå venter jeg bare i åndeløs spenning på en positiv tilbakemelding…
Board index » HJØRNESTEINER I SAMFUNNET ("bak" lover og holdninger) » >> Politikk mot barnevernsovergrep
