Legger en link til denne oppgaven her, da mye av helsestasjonenes innsats nettopp dreier seg om å oppdage foreldre som er psykisk syke, og deretter sørge for å redde(?) barnas utvikling med hjelpetiltak.
https://www.duo.uio.no/bitstream/handle ... sequence=1Selv har jeg ikke lest særlig mer enn det teatralske forordet, men det ser ut til å være en del informasjon om helsestasjonens rolle.
Quote:
Helsestasjonen er et universalt tilbud som møter stort sett alle gravide og sped- og småbarnsfamilier på et tidlig tidspunkt. At de er et lavterskeltilbud innebærer at de har gode muligheter knyttet til det selektivt forebyggende arbeidet rettet mot risikofamilier.
Quote:
Tidlig intervensjon knyttet til sped- og småbarn av psykisk syke foreldre handler om iverksettelse av tiltak så tidlig som under graviditeten. Helsestasjonen har her en mulighet til å identifisere risikofylte svangerskap og forebygge gjennom å arbeide med foreldres egne erfaringer i barndommen og
psykologiske forberedelse. Forsterket hjemmebesøk og samspillsveiledning der fokuset ligger på omsorgspersonenes foreldrefunksjoner og sensitive omsorgsutøvelse er innfallsvinkler helsesøster kan benytte i samarbeid med familiene etter barnet er født.
Samtidig er det viktig å ikke glemme fokuset på barnets beste og
hvordan psykiske lidelse og vansker ofte handler om omfattende problematikk. Dette krever omfattende kompetanse, ressurser og tverrfaglig samarbeid. Et godt
tilbud til denne risikofamilien bør innebære hjelp fra flere instanser der både barnet, foreldrene og familien som helhet ivaretas og støttes. Dette krever god informasjonsflyt, åpenhet på tvers av hjelpeinstanser, samt
tett oppfølging. I flere kommuner har det vært utprøvd et tilbud som går
under familiesentermodellen.
Et tverrfaglig samarbeid fører jo gjerne til at en familie føler seg "kvalt" av det offentlige. Det blir så voldsomt.
En førstegangsgravid som trenger en terapeut som samtaler om den gravides oppvekst, og samtaler om hva det vil si å bli mor, og øvelser med mor på samspill med den kommende babyen....
Jeg klarer ikke å forestille meg en person som virkelig trenger en slik personlig veiledning fra det offentlige.
Det finnes sikkert enkelte som trenger det, men da må de nesten være så utviklingshemmet at de ikke kan ta vare på seg selv, og dermed heller ikke kan ha ansvar for noen andre.