Når jeg leser denne artikkelen kan jeg umiddelbart komme på flere mediesaker de siste årene der barn har mistet livet eller blitt alvorlig misbrukt i offentlig omsorg. I Norge. Tanken på at disse barna og andre mest sannsynlig ville ha vært i live eller hadde unngått å bli voldtatt, mishandlet el.l. dersom de hadde blitt hjemme hos sine foreldre, er kort og godt forferdelig.
Statistikken er jo nedslående også i Norge. Det vil si, man fører ikke statistikk over misbruk/mishandling i offentlig omsorg. Det var avisene som for noen år siden avslørte omfanget av dette. 52 domfelte overgrep i en tiårsperiode frem til 2011, mens mørketallene av noen anslås til 1500.
http://www.barnevernsaksjonen.no/presse ... grepssakerStatistikken over død, helse og levekår taler uansett for seg.
Innenfor ethvert annet fagfelt hadde det blitt slått alarm, og man ville ha stengt ned for lenge siden. Man ville sett på innsats og på resultater og slått fast at virksomheten ikke var liv laga. At risikoen var for stor. Men nei. Innenfor barnevern fortsetter man den samme produksjonen av tragedier, selv om man vet at resultatene er deprimerende.
Vi bor nå i en annen verdensdel. Gudskjelov har ikke den vestlige tankegangen kommet hit enda. De fleste har ikke hørt om barnevernet i Norge, når jeg forteller dem. Men en del har hørt historier om barnevernet i USA og i England, og forstår derfor hva jeg snakker om.
Og selv om fattigdom er en forbannelse, er den en velsignelse når det gjelder barnevern. Det kan aldri bli så galt at det ikke er godt for noe.
Ingen land uten et romslig brutto nasjonal produkt vil finne på å bruke penger på en slik destruktiv måte. Derfor hender det også at jeg ønsker oljepengene og den norske velstanden dit pepperen gror.