Jeg fant denne teksten av den tidligere sovjetiske opposisjonelle Aleksandr Solzshenitsyn på
www.profane-justice.org (litt ned på siden):
". . . . . How we burned in the prison camps later thinking: What would things have been like if every Security Operative, when he went out at night to make an arrest, had been uncertain whether he would return alive?
Or, if during periods of mass arrests people had not simply sat in their lairs paling with terror at every bang of the downstairs door and at every step on the staircase, but had understood they had nothing to lose and had boldly sat up in the downstairs hall an ambush of half a dozen people with axes, hammers, pokers, or whatever else was at hand. The organs would very quickly have suffered a shortage of officers and, notwithstanding all of Stalin’s thirst, the cursed machine would have ground to a halt."
Aleksandr Isaevich Solzshenitsyn
Rudimentær oversettelse:
"... Hvordan vi brente i fengselsleirene etterpå mens vi tenkte: Hvordan ville det ha vært hvis hver Sikkerhetsagent (=hemmelig politi, les: barneverner), når han gikk ut om natten for å foreta arrestasjoner, hadde vært usikker på om han ville returnere i live?
Eller, om folk i perioder med masse-arrestasjoner ikke bare hadde sittet i sine hjem blekere av terror for hvert smell med døren eller fottrinn i trappen hadde forstått at de ikke hadde noe å tape og tappert hadde samlet i den nedre hallen et bakholdsangrep av et halvt dusin mennesker med økser, hammere, kniver eller det som var tilgjengelig. "Hjelpetjenesten" ville veldig snart ha lidd under mangel på folk, og til tross for Stalin's tørst, ville den forbannede barneverntjenesten ha stoppet å fungere."