It is currently Thu Mar 28, 2024 3:42 pm



Post new topic Reply to topic  [ 5 posts ] 
Author Message
 Post subject: Min sakkyndige rapport:
PostPosted: Fri Oct 10, 2008 3:28 pm 
Offline
Rang: Ivrig bruker

Joined: Wed Apr 09, 2008 7:23 pm
Posts: 193
Location: Vestlandet
Behøver vel ikke å si at mesterparten er i grenseland av sannheter :

MANDAT
Mandat, gitt i skriv, datert 00.00.08, har vært:
• Den sakkyndige skal utrede mors omsorgsevne og samboer sin omsorgsevne knyttet opp til Barns omsorgsbehov på kort og lang sikt.

• Utredning av Barns tilpasning og tilknytning til fosterhjemmet og miljøet der han bor. Hvilke konsekvenser får det for Barn dersom han flytter.

• Dersom Barn kan flytte til mor og hennes samboer, hvilke hjelpetiltak er nødvendige og tilrådelige. Den sakkyndige skal forslå tiltak ut i fra guttens omsorgsbehov og mors og samboers omsorgsevne.

• Dersom Barn skal fortsette å bo i fosterhjemmet, skal den sakkyndige utrede guttens behov for samvær og vurdere totalsamværet mellom gutten og foreldrene.


INFORMASJONSGRUNNLAG:
• Samtale med fostermor og Barn
• Samtaler med mor og samboer
• Intervju om barnet med fostermor og samtale med barnet
• Samtale med saksbehandler
• Samtale med tilsynsfører
• Samtale med Veileder
• Samtale med behandler
• Samtale med kontaktlærer
• I tillegg til samtaler er det innhentet dokumenter fra
***pedagogisk-psykologsik tjeneste (PPT) og Helse***, Psykiske helsevern for barn (BUPA). Tidligere saksdokumenter, sakkyndigrapport, møtereferater, rapport fra tilsynsfører og veileder er gjennomgått.

BESKRIVELSE OG VURDERING AV BARN
Barn, 13 år gammel, bor i fosterhjem hos sin mormor i *** kommune og går i 6. klasse ved *** skole. Han har bodd der i om lag 2 år, etter barnevernets vedtak om akuttplassering av ham i juni 2006. Fylkesnemnda fattet vedtak om omsorgsovertagelse av ham i november 2006.



løpet av perioden barnet har vært i fosterhjem har han vært utredet ved BUP. Epikrise fra utredningen forela. i april 2008. Denne konkluderer med diagnosen F94.1 Reaktiv tilknytningsforstyrre1se i barndommen. Reaktiv tilknytningsforstyrrelse er en diagnose i det såkalte ICD-10 systemet. Diagnosen sorterer under hovedkapitte1et Atferds- og følelsesmessige forstyrrelser oppstart i barne- og ungdomsårene. Mer konkret dreier diagnosen seg om sosiale funksjonsvansker som viser seg i løpet av barndommen. De sosiale vanskene i de såkalte F94-diagnosene er sterkt relatert til miljøpåvirkning eller frustrasjon med hensyn til sosiale relasjoner. Vanskene vil ikke nødvendigvis fremstå som like alvorlige i alle situasjoner. Når det gjelder den bestemte diagnosen reaktiv tilknytningsforstyrrelse krever diagnosekriteriene at symptomer på avvikende tilknytnings ¬og kontaktmønster er til stede før barnet fyller 5 år. Ut fra epikrisen synes diagnosen å være satt på bakgrunn av barnets aktuelle atferd, dels på bakgrunn av utredning fra PPT i 2006 og dels på bakgrunn av den polikliniske kontakten som har vært i saken. Av tidligere psykiatrisk historie refereres en kontakt med BUP i 2003, da barnet ble henvist for tristhet og depresjon. Barnet var da 8 ar gammel. Epikrisen viser ikke til konkret til problematiske forhold omkring barnet i de første leveår. J eg vil derfor gjøre rede for barnets tidlige utvikling, oppvekst og utredninger.


Tidlig utvikling, oppvekst og utredninger
Barn ble født to uker før termin, 2400 gram og 47 cm lang. Barnets tidlig motoriske uviklingen fremstar som normal. Mor og barnet bodde dels for seg selv, dels med far det første 1 året av Barns liv. Far hadde kontakt med barnets omtrent daglig. Far har senere fått diagnose i schizofrenispekteret og hatt russproblemer, såkalt dobbeldiagnose. I følge mor var far flink med Barn i den første perioden. Far skal i hovedsak ha vært rusfri på dette tidspunktet. Kontakten mellom foreldre og barn var angivelig god det første året. Likevel skal far ha vært var for barnets gråt. I følge mor brukte hun mye energi på å skjerme far fra barnets gråt. Barnet var angivelig lett å regulere i denne perioden. Barnevernet kom inn i bilde før barnet ble født. Hovedsakelig på grunn av bekymring vedrørende fars psykiske tilstand og rusmiddelproblem. Det gis imidlertid også uttrykk for usikkerhet i forhold til om mor klarer å skjerme seg selv og barnet. Barnevernet mener også at mor ikke er konsekvent i forhold til a avvise far når han møter opp ruset.


Miljøskifter. Når barnet er om lag 1 1/2 år gammelt faller far tilbake til rusmiddelbruk og fungerer dårligere mentalt. Mor flytter med barnet fra ***. Flyttingen innebærer at Barn slutter i barnehagen. De neste 2 arene bor Barn alene med sin mor i ***. Mor fikk ikke barnehageplass til Barn her. Når mor hadde behov for det, for eksempel i forbindelse med skole og jobb, benyttet hun barnevakt til Barn. I følge mor var de noen venninner som hjalp hverandre med pass av hverandres barn ved behov. Noen ganger var Barn med mor på hennes undervisning. I denne perioden flytter mor og barn flere ganger. Ett år før skolestart begynte Barn ved Steinerskolens barnehage. Begynte på Steinerskolen i 2001, 6 år gammel. Pa grunn av mistrivsel tok mor ham ut av Steinerskolen etter 2 ar. Han gikk på skole fra 2003 til 2006, da mor og Barn flyttet til ***. Mens de bodde i *** flyttet mor og barn flere ganger. (Flyttet en gang)
Tidlige språkvansker. Barnet ble meldt opp til PPT høsten 1997, 2 1/2 ar gammel. Bakgrunnen for oppmeldingen er mors og helsesøsters bekymring vedrørende hans språklige utvikling. Ved 2-års kontroll varen 1997 fremsto hans språkforståelse som aldersadekvat, men han hadde et lite ordforråd og snakket lite. I perioden fra han var 2 ar til han var 2 1/2 ar ble hans språklige fremgang vurdert av helsestasjon som dårligere enn forventet. Neste oppmelding til PPT er datert november 1999. I denne beskrives ordforradet som stort, men han har uttalefeil i form av a bytte om bokstaver. Mor forteller at det er en dels dysleksi i familien og er bekymret for barnet med tanke på dette. Det kommer frem i oppmeldingen at mor aldri fikk time hos PPT i forbindelse med den første oppmeldingen. I følge mor ble han forsøkt testet av PPT, men ble vurdert som ikke testbar på grunn av samarbeidsvansker. Barn fikk ekstratimer i barnehagen på grunn av språkvanskene.


Eksponert for vold: Om lag 3 1/2 ar gammel kom mors nye kjæreste inn i Barns liv. Samspillet mellom kjæresten og Barn var i følge mor greit i starten. han hadde i følge mor et hissig temperament, og kunne ta dette ut mot Mor. I følge mor selv skjermet hun i hovedsak barnet fra slike episoder i starten av forholdet. Senere ble barnet eksponert for hans sinne mot mor og mot Barn selv. Barn skal ha observert at han la mor i bakken og "knakk" armen bakover på ryggen. Dette skal ha skjedd når barnet var åtte og ti år gammel. I følge barnet selv skal han ha slatt ham flere ganger med flat hand i ansiktet. Han skal ha kløpet barnet en gang slik at barnet fikk blåmerke. Mor skal ha forsøkt å gripe inn i forhold til denne episoden.
Atferdsmessige, emosjonelle og kognitive vansker. Barn har blitt beskrevet som ukonsentrert og urolig bade av barnehage og skole helt tilbake til1997. I følge mor begynte han a få atferdsvansker i 3-4 ars alderen. Slik mor beskriver barnets sin tidlige utvikling synes hans atferdsmessige vansker å henge sammen med hans språklige vansker. Først og fremst ved at det han sa ikke alltid ble forstått. Atferdsvanskene eskalerte når han begynte på skole. Han utviklet en konfronterende måte å snakke på, senere også mer aggressiv atferd. Mor kontakter barneverntjenesten i *** for hjelp til avlastning. Det blir imidlertid ikke iverksatt tiltak da mor ikke møtte til samtaler i perioden 1999-2001. Saken ble henlagt i 2001. . ( spurte om avlastning, men fikk ikke, dette fordi far ikke kunne ha vanlig samværsordning pga av sykdom. Ønsket ikke annen hjelp. De tilbød å hjelpe med barnehageplass, men da hadde han allerede fått plass, dette ordnet jeg selv)
Barn henvises BUP i 2003 for utredning emosjonelle vanske- og sosiale vansker, tristhet og depresjon. Etter initiativ fra mor henvises han av fast lege i samarbeid med PPT ***. Bakgrunnen for henvisningen er at mor er bekymret for hvordan vanskelige, tidlige opplevelser kan bidra til en uheldig utvikling. Konkret gjelder bekymringen at barnet levde sine tidligste år i en turbulent og vanskelig situasjon, hvor mor beskriver seg selv som uerfaren vedrørende hans behov, og hvordan hun skulle beskytte barnet. Hun er også bekymret for eventuelle arvelige faktorer i forbindelse med farens psykiatrihistorie. Barn viste angivelig motvilje mot utredningen på et tidlig stadium. Etter hvert gay mor uttrykk for tvil knyttet til om det var riktig å utsette Barn for utredning ved BUP. Dette sammenfaller med at Barn slutter på Steinerskolen og begynner på *** skole. På Hauge skole viser Barn fremgang pa skolen og det skolefaglige og hans synes å falle mer til ro med tilværelsen. BUP anbefaler utredning av guttens vansker, vurdering behandlingsbehov og tilbud om veiledning/rådgivning til mor/samboer. . ( tilbudet om råd og veiledning fikk jeg ikke) Dette følges imidlertid ikke opp. Mor skal angivelig ha ment at guttens vansker i stor grad kunne tilskrives den vanskelige situasjonen han hadde den tiden han gikk på Steinerskolen.
I 2006 ble utredningen av Barn gjenopptatt i forbindelse med tilradning fra PPT om ekstra ressurser neste skoleår. Det blir i første omgang gjennomført en evnetest (WISK-III). Testens totalskare ligger betydelig under gjennomsnittet, men enkelte testledd trekker mer ned enn andre. Hans språklige ferdigheter er under gjennomsnittet; likevel er de bedre
enn hans såkalte visuelle - konstruktive ferdigheter. Det antydes også at han kan ha emosjonelle vansker relatert til de kognitive vansker. Det konkluderes derfor med at det ikke er snakk om omfattende generelle lesevansker. Spesifikke språklige ferdigheter testes ved bruk av (KOAS). Her kommer han ut med redusert språklig forståelse, tekstskaping, rettskriving og skriftforming. Det konkluderes med at han ikke har dysleksi. Ekstraressursene settes i hovedsak inn på grunn av hans uro, temperamentsutbrudd, lay frustrasjonsterskel, kontrollvansker og dårlig samspills ferdigheter. Han viI for eksempel selv bestemme hva han skal gjøre i skoletimene. Han anbefales ytterligere utredet hos nevro psykolog da det er indikasjoner for spesifikke lærevansker og han har en ujevn profil på evnetest. (Dette ble utført med mors velsignelse-mottok altså hjelpetiltak fra offentlig instans)


I forbindelse med den polikliniske kontakten mellom BUP og Barn fylt han ut skjemaet YSR Profl1 for "Boys-problem scales" skares ut. Dette er en test som har til hensikt å måle ulike sider ved et barn/ungdom sin psykiske og atferdsmessige fungering. Han skarer jevnt over høyt, noe som indikerer vansker. Hans høyeste skårer finner vi på tankeproblemer, tiltrekning, angst/ depresjon, merkelig/bisarr atferd og aggressiv atferd. Bade på internaliser og eksternasliering skarer han over normalomradet. Han fremstar som engstelig, blant annet er han mørkeredd og han ønsker a ha rom i samme etasje som de voksne, ikke sammen med fostermors andre barn. Han synes dørene til skråkottet på loftet er nifse. Han viser lite glede. Når han gjør det er det først og fremst når han far noe. I den senere tid har han begynte a glede seg til hans tante kommer på besøk i fosterhjemmet.


Den nevropsykologiske utredningen konkluderer med at Barn har mild dysfunksjon, med nedsatte kognitiv fungering, emosjonelllabilitet og store vansker med atferdsregulering. Det anbefales at han vurderes med tanke pa realitetskontakt. Det tyder på at nevropsykolog er bekymret for om han kan ha psykotiske eller grensepsykotiske episoder. Videre uttrykkes det bekymring vedrørende eventuelle tilknytningsvansker. Det blir senere konkludert at han ikke fremstar psykotisk på dette tidspunktet.


For a sluttføre utredningen ble Barn innlagt i psykisk helsevern for barn og unge varen 2008. Etter planen skulle han være innlagt i to uker. Han ble imidlertid utskrevet etter tre dager, da han nektet a komme tilbake fra permisjon. Under oppholdet ble han først og fremst beskrevet som uttrygg, mistenksom og med manglende tillit til personalet ved avdelingen. Han opplevdes som relasjonelt orientert, men gav dårlig kontakt. Hans relasjonelle atferd bar preg av å være kontrollerende. I utrygge situasjoner reagerte han med avvisning, grenseutprøving og provoserende språkbruk og atferd. Han har diagnosen

( det ble forklart barnet i forkant av dette at ha kunne slippe ekstratimer ved skolen hvis han gikk med på en innleggelse. Og han mente selv at det kunne være fordi mormor mente han ikke ryddet rommet godt nok.) Dokumentert.
Det kan også stilles spørsmål ved om en gutt med den type vansker han har skulle plasseres i et ukjent miljø i 14 dager)


F94.1 reaktiv tilknytnings forstyrrelse i barndommen etter oppholdet. Slik jeg forstår det beskrives diagnosen som sikker.
Fra BUP sin side vurderes Barn ikke å være moden nok, ikke i ha tilstrekkelig innsikt i egen atferd og viser for stor uvilje til a jobbet med dette til a begynne samtale basert behandling.
Utredning av praktiske ferdigheter og tilpasning. For å komplettere vurderingen av evnetesten har jeg gjennomgått testen Scale of Independent Behavior - Revised (SIB-R). Intervjuet er gjennomført med fostermor som informant siden det er hun som kjenner han best i det daglige slik situasjonen er nå. Dette er et intervju som er ment å måle praktiske ferdigheter. Testen supplerer evnetest ved at den sier noe om hvordan en person faktisk fungerer i det daglige sammenliknet med jevnaldrende, mens en evnetest ofte gir et uttrykk for kognitive forhold som i større eller mindre grad kan påvirke den daglige fungeringen. Totalskaren på SIB-R ligger ett standardavvik under gjennomsnittet, det vil si en alders skare på om lag 11 ar. Resultatene viser at Barn har flere ferdighetsmessige mangler sammenliknet med jevnaldrende. Han har behov for oppfølging på balanse, koordinasjon, styrke og utholdenhet.
(??? Ikke dokumentert, kommer derimor frem at han har god fysikk (jmf BUP testresultater, og danser i norgeseliten. Også øye- hånd koordinasjon er vanskelig for ham. Språklig har han vasker med å tolke og forstå signaler, tegn og tale. Han er også svak på å trekke ut informasjon fra tale og skrift. Av selvhjelpsferdigheter har han vansker med selvstendig måltidsforberedelser, i noen grad hygiene og bekledning.
.(Dette skyldes manglende oppfølging i fosterhjem, mor måtte gå til innkjøp av deo under et besøk og gi opplæring. Han hadde ikke deodorant i fosterhjem. Har dårlige utslitte og for små klær, ønsker seg nye. Mor har kjøpt en del, men lurer på hvorfor fostermor ikke har benyttet de 17000 hun får i mnd til dette)

Han har dårlig tidsforståelse og timing. Alle disse områdene krever etter min vurdering ekstra oppfølging. Trening på selvstendighetsferdigheter bør stå sentralt nå og de neste årene. Når det gjelder problematferd får han en generell skåre betraktet som marginalt alvorlig, med både normal internalisering og eksternalisering. Han får imidlertid en høy skåre på asosial atferd. Denne betraktes i dag som moderat alvorlig. I følge informanten ville han skare høyere på alvorlighetsgrad for 1 til 2 ar siden på problematferd inklusiv antisosial atferd.


Fungering og tilknyttning
Fostermor (bestemor)hadde, i følge henne selv, god kontakt med ham de første 3-4 årene. Etter det har hun hatt lite kontakt med ham frem til han flyttet til henne i 2006. Det er gitt uttrykk for at fosterfar ikke ønsker å ha Barn fosterhjemsplassert i familien. J eg har inntrykk av at det i all hovedsak er fostermor som star for oppfølgingen av Barn i fosterhjemmet. Mor mener oppfølgingen i fosterhjemmet er mangelfull på flere områder. Hun får delvis støtte for dette av komparenter. Slik jeg vurderer det er det en kritisk mangel at fosterhjemmet ikke er under veiledning.
Barn følger hjemmets rutiner. Han gjør lekser når han kommer fra skolen. Den første tiden Barn var i fosterhjemmet hadde de noe konflikt omkring dette. Nå er Barn inneforstått med reglene og forholder seg til dem. Er med på fritidsaktiviteter ukentlig. I følge fostermor sover greit, legger seg i ti - tiden om kvelden. ( manglende oppfølging, han legger seg ikke 10, han er ofte pålogget MSN til 23:00-24:00, selv på skoledager)
Kan ligge en stund å lese blad før han sovner. Han spiser ikke frokost, men har med mat på skolen. Spiser ikke grønnsaker og nesten ikke frukt. Spiser vanlig til middag.

(Skolen har rapportert at han ikke har mat på skolen)
I løpet av den tiden han har vært i fosterhjemmet har han, i følge fostermor, vist fremgang på flere områder. Hans sinnereaksjoner har avtatt. Tidligere kunne han forlate huset ved konflikt. Nå går han som regel på rommet. Også den mest alvorlig negative språkbruken har avtatt. Emosjonelt fremsto han som anspent, i forsvarsposisjon og forhold seg til konflikter som om de skulle vare i flere dager. Han tok kritikk personlig, tilsynelatende som en bekreftelse på hans egen udugelighet. Dette har avtatt siste året, etter han har tilpasset seg fosterfamilien og funnet sin plass der. I følge fostermor har han blitt mer selvstendig i løpet av den perioden han har vært i fosterhjemmet. For eksempel var han omtrent hjelpeløs på kjøkkenet når han kom; fostermor måtte vise ham hvordan man holder kniven når man smører brød. ( tull og tøys)
Fremdeles har han store problemer med orden i sine egen ting og er svært dårlig til planlegge og organisering av egen hverdag. Han kan være masete og forstyrre andre i form av klenging, erting, krangling og avbrytelser. Dette forekommer ukentlig og betraktes som et alvorlig problem. Tiltakene som benyttes er varianter av verbal korreksjon, forklaring og time-out i form av at han blir bedt om å gå på rommet en kortere periode. Han fremviser uønsket atferd i sosiale sammenhenger daglig. Dette tar form av banning, bruke vulgære ord, trusler og prater tull. Disse forholdene har blitt bedre under oppholdet og betraktes i dag som et mildt problem. Han har hyppige samarbeidsnekt i form av å nekte å gjøre oppgaver, følge regler og dele med andre. Dette forekommer daglig og betraktes som et moderat alvorlig problem. Han har også enkelte former for uvanlig eller repeterende atferd som betraktes som moderat alvorlig med daglig forekomst.


Samhandling med voksne bærer preg av å ville kontrollere og forhandle om de fleste avtaler og regler. Dette er også et betydelig sosialt hinder for hans omgang med jevnaldrende. Overfor enkeltpersoner han kjenner godt, er trygge på og som fremviser forutsigbart handlingsmønster overfor ham går samhandlingen nå rimelig greit i fosterhjemmet.
Barn har den senere tiden begynt å etablere seg i vennekretsen til fosterfamilien to andre barn. I følge fostermor har dette sammenheng med at Barn har blitt tatt med av disse.
( De andre barna gis oppdragerkompetanse, er ikke det omsorgsvikt?) For øvrig er dette ikke sant.
Dette synes å gi en buffer mot Barns utfordrende atferd og svake sosiale kompetanse. I følge fostermor klarer ikke Barn selv å etablere et jevnbyrdig venneforhold ennå. Kontakten med jevnaldrende har preg av at han ville kontrollere disse.
( har en god kamerat ***. Og holder god kontakt med kameratene han hadde på ****skole. Disse er viktige for han og jevnbyrdige forhold, dette er vennskap som skriver seg tilbake til 2004- varige solide relasjoner) Mor har vært sammen med han under et besøk hos disse- dette uten BV’s samtykke)

Barn forteller at han er glad i fostermor. Likevel vil han flytte tilbake til sin mor. Han begrunner dette med at det er bra å flytte til henne. Slik han selv uttrykker har hun skjerpet seg; hun har fått et sted å bo, har jobb, har bil, har mann. Videre forteller han at han har det bra når han er sammen med henne. Han kan i liten grad gjøre rede for andre forhold vedrørende mor de siste to årene, som hvor lenge hun har bodd der hun bor nå og om hun har bodd andre steder fra han ble flyttet til fosterhjem. Han tror hun jobber som lærer ved ungdomsskole.
I følge Barn selv blir han ikke så fort sint nå som før. De to siste årene har han ikke vært sint på samme måte som før. Han gir uttrykk for at han kan styre seg selv bedre nå.


Barn om flytting
Barn gir tydelig uttrykk for at Perioden i *** var problematisk for ham. I følge ham selv oppførte mor seg rart. De flyttet og skiftet skole hele tiden. Hun hadde ikke penger, slik de hadde før. Før reiste de på ferie til Egypt med mer, det gjorde de ikke i ***. Hun ble fort sur og kjeftet på ham da. Slik opplever han henne ikke nå. Han sier hun har vært på ferie igjen nå og gleder seg til selv å være med på ferietur er med henne.
Ved flere anledninger har Barn sagt at han ikke vil flytte til mor. I kontakten med BUP skal han ha gitt utrykk for usikkerhet omkring flytting, under samvær med mor da *** var tilstede sa han at han ikke ville flytte tilbake hvis han fikk 'data tid' og han har seneste for noen uker siden sagt at han ikke vil til mor når mor forklarte at det ikke ble aktuelt å ha hund i hjemmet. Begge de siste uttalelsene fremstår etter mitt syn som impulsive utsagn og reflekterer ikke hans egentlige ønske. Episoden på BUP ligger relativt langt tilbake i tid og kan vanskelig regnes som representativ for hans nåværende ønske.


Fungering på *** skole
På skolen følges Barn opp med assistent og spesialpedagog som ekstraressurser til den ordinære undervisning og oppfølging. Han har 15 timer assistent og 7 timer spesial pedagog. Han følges tett også i friminuttene. Til sammen dekker ekstratimene hans i underkant av 80% av skoleuken. Det vil si at han er under ekstra tilsyn 4 av 5 tit--ner han er på skolen. Ekstraressursene retter seg inn på faglig oppfølging på grunn av reduserte prestasjoner, sosiale tiltak på grunn av behov for særlig sosial tilrettelegging, og problematferd på grunn av konfliktskapende atferd. Skolen, i samarbeid med fosterhjemmet, har ordnet med at Barn tar med gryn på skolen som han spiser der i og med at han nekter å spise frokost hjemme.
( Dette er en klar forverring!! Han spiste frokost tidligere, og hadde ikke behov for en så tett oppfølging i skolen)

Han tas ut av timen for å gi ham bedre læring og mindre forstyrrelser for andre elever. Den tette oppfølgingen beskrives som nødvendig for at han skal fungere på skolen. Den høye oppdekningen gjør at de demmer opp for fysiske konflikter mellom Barn og andre elver. De timene han ikke har oppdekning varierer hans fungering betydelig. Det kan gå bra i perioder. Andre ganger blir det mye konflikt og forstyrrelser. Når de har vikarlærer er det en forutsetning at assistenten følger opp Barn for at det skal gå greit.


Faglig fungerer Barn under middels. Et av problemene kan være at han gir lett opp ved motgang. Han bruker også mye til og energi på å argumentere selv om han åpenbart har feil. I følge kontaktlærer er han en dreven forhandler. Han har redusert lekseplan.
Det har vært noe fremgang i løpet av de to årene Barn har vært på *** skole. Det første halve året mener kontaktlærer Barn trengte for å bli kjent med og lære hvordan han skulle forholde seg til kontaktlærers konsekvenser på hans atferd. Det tok også lang tid før han
( God fremgang under min omsorg jmf. PPT)

Tolererte fysisk kontakt med kontaktlærer. 1 ~å kan Barn be om en klem av kontaktlærer. De samme opplevelser hadde de i fosterhjemmet, hvor han "stivnet til" når fostermor ville gi ham klem for natta.
Det første året var det flere episoder hvor lærer/assistent måtte gripe fysisk inn for å stoppe aggressiv atferd hos Barn. Enkelte ganger måtte han legges ned for at man skulle få kontroll over ham. Det siste året har det ikke vært behov for nedleggelser.
(En frustrert gutt som vil hjem til mort)
I hovedsak stoppe lærer/assistent konflikter i sin tidligere begynnelse ved å gripe direkte inn i samhandlingen mellom Barn og andre elever mens konflikten ennå er på et verbalt stadium. Et hovedproblem i denne sammenheng er at Barn sier det han vil til hvem han vil, tilsynelatende uten tanke for sosiale normer eller konsekvenser av egne handlinger.
Barn viser liten forståelse for sosiale normer på skolen og han fremstår med svake empatiske ferdigheter. Hans atferd er også preget av en umoden stahet og han har en tendens til å bryte regler. På skolen vurderer man fremgang på disse områdene som svak.
( dette er også en forverring fra tidligere skole, under mors omsorg)
Både skolen og fosterhjemmet er bekymret for hans interesse for seksualitet, hans tilsynelatende kunnskap om seksualisert og hans språklige vulgaritet. Det siste året synes dette imidlertid å ha avtatt noe.
(Like ille, se tilsynsførers rapport fra April, og mors grensesetting i forhold til dette- fosterhjem setter ikke grenser)
tross for betydelig utfordringer på skolen gir kontaktlærer også utrykkfor at det går bra og at han er en gutt han trives med å følge opp. De har funnet en balanse mellom hvor mye de kan presse og når de skal la det ligge. For eksempel kan han ta lov til å legge ned arbeidet i timen. Lærer prøver da å starte ham opp igjen etter en tid. Hvis han fremdeles ikke kommer i gang lar de han være. Den gjensidige forpliktelsen her er at Barn da skal være rolig slik at han ikke forstyrrer andre elever. Forstyrrelser tolereres ikke. Påminnelser om konsekvenser synes å virke positivt på ham i den forstand at han da tar seg sammen en periode. Belønning, i form av at han tar tilgang på aktiviteter han foretrekker og å bruke PC fungerer greit.


Vurdering av Barn
Barn har diagnosen reaktiv tilknytningsforstyrrelse i barndommen. Hans vansker er kjennetegnet ved vedvarende avvik i sosiale relasjonsmønstre, og er forbundet med følelsemessige forstyrrelser som aggresjon, dårlig impulskontroll, utagering og tristhet, samt relasjonelle vansker med uttalt mistanke, dårlige samspills ferdigheter, lærevansker og dårlige språklige ferdigheter. Beskrivelser av Barn sin oppvekst, tester og observasjoner i første- og andrelinje tjenesten, beskrivelser fra skole og fosterhjem, samt mine egne observasjoner av Barn synes å sammenfalle omkring denne diagnosen. Guttens atferd i dag synes å være en følge av hans oppvekstbetingelser
Slik jeg vurderer det har Barn både biologisk og psykososial sårbarhet i dag. Den biologiske sårbarheten er både knyttet til at han har en far med alvorlig sinnslidelse av mer biologisk karakter. Den psykososiale sårbarheten knyttes både til hans tidlige erfaringer med en turbulent og vanskelig situasjon de første leveårene, erfaringer med vold rettet både mot ham selv og hans mor, samt opplevelse av at moren mistet kontrollen over seg selv og sine handlinger ovenfor gutten mens de bodde i ***. Når det gjelder hans kognitive vansker synes disse å ha startet tidlig. Det kan bety at de kan være av mer konstitusjonelle karakter. Som nevnt over var imidlertid det psykososiale miljøet preget av turbulens og vansker svært tidlig. Det som er sentralt her er imidlertid at hans kognitive vansker har vært til stede svært tidlige, noe som gjør at han har hatt behov ror ekstra tett oppfølging i oppveksten. Barn vurderes å være i risiko for ytterligere skjevutvikling. Først og fremst er jeg bekymret ror han tendens til antisosial atferd og hans svake empatiske ferdigheter.
Både skole og fosterhjem rapporterer om fremgang på flere områder i løpet av den perioden han har vært i fosterhjem. Fremgangen i fosterhjemmet kommer til tross ror manglende veiledning. Med den prognose Barn synes å ha er det min oppratning at man svært nødig bør gjør inngripende forandringer i miljøet omkring ham når han viser bedring. De miljømessige hensyn er spesielt viktige her, siden vi vet at vansker forbundet med reaktiv tilknytningsforstyrrelse har en tendens til å avta i et hensiktsmessig tilpasset miljø.
(Hans naturlige miljø er hjemme hos mor, han viser en forverring etter flytting)


Tiltak omkring Barn: Barn har flere ferdighetsmessige mangler sammenliknet med jevnaldrende. Han har behov for oppfølging på områder som motorikk ( Feil), språk, selvhjelpsferdigheter med mer. Alle disse områdene krever etter min vurdering ekstra oppfølging. Trening på ulike tilpasningsferdigheter bør stå sentralt nå og de neste årene.
Slik jeg vurderer det kan man basere oppfølging av Barn på såkalt avtalestyring av atferd. Det vil si at man lager avtaler, skriftlige eller muntlige som han må forholde seg til og som det er knyttet belønning til hvis han klarer å holde avtalen. I første omgang dreier det seg om å holde avtaler. Fleksibilitet med hensyn til avtaler krever at han har kompetanse på å holde avtaler og at han viser at man kan ha tillit til at han holder avtaler. Det kommer senere. I starten må det derfor ikke være rom ror forhandlinger.
Hverdagen bør være planmessig, med faste aktiviteter og klare regler for hvordan aktivitetene skal gjennomrøres. Planen bør være konkret, ror eksempel i form av en timeplan eller liknende. Det bør fokuseres på det han mestrer. Såkalte sosiale forsterkere i form av ros, anerkjennelse og bekreftelse bør brukes for å fremme hans mestringsmotivasjon.
Det bør være tett samarbeid mellom skole og hjem. Avtaler og regler bør samkjøres på de ulike arenaer ror størst mulig kontinuitet. Dette vil blant annet redusere mulighetene ror Barn lykkes med manipulering og forhandlinger på tvers av arenaer.
(Dette var det jeg som sa)
Konsekvenser på uønsket atferd må være planlagt og forutsigbart ror gutten. Det må være mulig ror ham å rors tå hvor grensen er og hva som skjer ved overtredelse av disse. Slike situasjoner bør gjennomrøres på en bestemt, men vennlig måte. Konsekvensene må basere seg på å ha effekt der og da og sanksjoner bør ha kort varighet. Det siste fordi det ikke skal ha form av hevn og fordi man da kan starte opp igjen samhandlingen i løpet av kort tid.


BESKRIVELSE OG VURDERING AV 1VIOR
Mors bakgrunn og historie forutsettes å være kjent gjennom andre dokumenter. Siden denne saken dreier seg om tilbakeføring av barnet velger jeg å ta utgangspunkt i de forhold som lå til grunn for vedtaket om omsorgsovertagelsen i fylkesnemnda og opprettholdelse av dette vedtaket i *** tingrett i mars 2007.
På det tidspunkt dom i saken falt syntes mor å leve et ordnet og stabilt liv. Denne situasjonen hadde etter rettens skjønn vart over en for kort periode til å konstatere en varig stabil omsorgssituasjon for Barn. Det ble blant annet trukket frem som problematisk at hun syntes å mangle innsikt i egne problemer som kan forklare hennes atferd våren 2006 - med stor ustabilitet og uforutsigbarhet for barnet, at Barn skulle skifte skole ved tilbakeføring,( selvsagt må han skifte skole!! ) at hun viste liten innsikt i Barn sine omsorgsbehov og at man ikke kunne feste lit til at hun faktisk ville ta i mot hjelpetiltak - både fordi hun tidligere har vært positivt innstilt til hjelpetiltak og utredninger i starten, men har senere i forløpet trukket barnet ut dette og at hun har avslått tilbud om foreldreveiledningsprogram når det ble påpekt at Barn hadde ustabile og ustrukturerte rammer.
Slik jeg ser det er de sentrale spørsmål vedrørende tilbakeføring av omsorgen til mor i dag knyttet til Barn sine spesielle behov, om mor har opprettholdt en stabil livs situasjon og hennes vilje og evne til å bidra til at nødvendige hjelpetiltak blir etablert og fulgt opp rundt ham.
Dagens livssituasjon:


Mor er samboende med Samboer på ***. De leier hus, som ligger like ved mors arbeidssted. Mor jobber som lærer ved *** videregående skole, hvor hun er lærer i ****fag, full stilling. Ansettelsen er et vikariat frem til jul, med gode muligheter for forlengelse. I følge Mor mangler hun avsluttende ***oppgave ved studien for å være ferdig utdannet. I følge henne er det mange som jobber som lærer samtidig som de fullfører studiene. Mor har ønsket at jeg ikke kontakter rektor ved skolen vedrørende ansettelsen.
Mor og Samboer har kjent til hverandre siden 2004. Forholdet utviklet seg gradvis mens mor bodde i ***. De mener begge at forholdet utviklet seg både til tross for de vanskene mor hadde på det tidspunktet og på grunn av disse. De legger begge vekt på forelskelsen som oppsto, men er tydelige på at det også hadde sammenheng med at Samboer representerte noe fast og stødig i denne, for mor, rotete perioden. I forbindelse med samboerskapet har de skrevet samboer kontrakt og testament.
Forholdet mellom Mor og Samboer synes å være basert på gjensidig fortrolighet og tillit. De synes å ha interesse og respekt for hverandre. Det er ingen åpenbar indikasjon på skjevfordeling i styrkeforholdet mellom partene. Når det gjelder forholdet til Barn gir
begge uttrykk for at de har diskutert hvordan de skal håndtere regler og rutiner i hjemmet, ansvarsdeling, oppgaver osv hvis Barn tilbakeføres til mor. I følge Samboer har han hatt en positiv innvirkning på Mor sin oppfølging av Barn. Blant annet gir han uttrykk for at han har medvirket til at Barn har blitt mer høflig og har hatt positiv innvirkning på guttens språkbruk for øvrig under samværene.


Mors beskrivelser av Barn sine behov og tiltak
Mor mener Barn at en umoden måte å utrykke seg på, spesielt når han blir stresset. I slike situasjoner kan han rape, fise og nekte å følge beskjeder. Hun er opptatt av at han skal lære sosiale ferdigheter, bordskikk og høflighet. Hun har tro på effekten av gode modeller. For eksempel mener hun Barn vil se nytten av god bordskikk hvi han ser voksne har det.
Når Barn kommer i nye situasjoner tester han i følge mor ut grenser og regler. Han kan da virke provoserende og vanskelig. I følge mor trenger han klar og tydelig beskjed umiddelbart når han fremviser uønsket atferd. Han kan ikke slippes for langt, da tiltar problemene. Slik hun ser det er det viktig å være med ham på aktiviteter som fotball og annen trening slik at han kan hentes inn eller korrigeres hvis han går over streken eller bryter regler.
Mor gir uttrykk for at hun er skeptisk til flere forhold ved situasjonen i fosterhjemmet. Hun er for eksempel kritisk til at han får overnatte hos en kamerat. Mor referer også en episode nylig, hvor Barn skal ha havnet i slåsskamp. Fosterhjemmet skal da angivelig ha sakt at han ikke kunne gjøre slikt. Mor mener dette burde fått ytterligere konsekvenser. Hun ser for seg et tett samarbeid mellom skole og hjem. Hun ser for seg at det etableres belønnings- og sanksjonsstrategier i samarbeid med skole.
I følge mor må man hans uønskede atferdsformer jobbes med i tur og orden. Både Mor og Samboer gir klart uttrykk for at de er innstilt på å jobbe med dette.
Mor gir uttrykk for at hun ikke anser seg å være i posisjon til å skulle Jobbe målrettet med Barn sine utfordringer i og med at samværene per i dag både er lavfrekvente og korte.
( 4 timer i mnd med en person som skriver notatet, hvor naturlig kan det bli?)
Mor ser for seg at de trenger veiledning i hjemmet. Hun forutsetter imidlertid at dette utføres av en person som har kompetanse og som hun får kjemi med. (eller utenfor hjemmet)
I kommentar fra Mor til barnevernet på referat fra møte 8. Januar 2008 skriver mor at hun ikke har fått noen rapporter som gjøre rede for hvilke vansker Barn har og hvordan de kan løses og at det derfor er vanskelig for henne å gå i dialog med barnevernet om hjelpetiltak siden det ikke foreligger diagnose eller er foreslått behandlingstiltak rettet mot Barn.
Samværene med Barn
Barn har hatt samvær med mor om lag månedlig. Gjennomføringen har variert noe, men den senere tiden har Barn blitt kjørt til og fra mors bosted på ****. Begrunnelsen for dette er at da for gutten og mor mest mulig ut av samværene, som er begrenset til fire timer. Denne ordningen synes å ha fungert godt. Ved en anledning ble samværet gjennomført med meg til stede framfor den oppnevnte tilsynsføreren.
I dom fra *** tingrett mars 2007 anbefales økning av samværene mellom Barn og mor når forholdene ligger til rette for det. Mor har forsøkt å få en økning av samværet. Dette ble avslått av barneverntjenesten.
( har bedt om Økning tre ganger, begrunnelse for avslag: Flyttet fra liten leilighet til enebolig- tegn på ustabilitet. 2.gang: tilknyttning til forsterhjem måtte styrkes, 3 gang: Guttens store og alvorlige problemer.)

Dommen fra tingretten: VEDLEGG 2 Denne er avsagt i mars 2007- Det har gått et år og tre mnd. Har BV virkelig lovt til å totalt ignorere en dom? Hva kan gjøres?

Utdrag fra Tingretten:

Det skal være samvær mellom mor og barn, jfr barnevernloven §4-19. Ved fastsettelse av samvær skal det også legges vekt på hva som er til barnets beste. Retten er ikke enig med barnevernstjenesten at den bør settes en minimum samvær til 4 ganger i året og at disse fire gangene skal deles med far. Mor er en viktig person for gutten. Han er plassert hos mormor som fostermor, en såkalt familieplassering. Dette må det bli tatt hensyn til ved fastsettelse av samvær. Det må også ses hen til at mor er inne i en god periode nå. Det har allerede vært samvær som har gitt barnet positive opplevelser av henne. Det er viktig at det blir kontinuitet i dette slik at det bør være et minimum samvær på ca en gang i måneden. Det bør skje i fosterhjemmet og vare fra 3-4 timer under tilsyn, men det bør kunne utvides til å være overnattinger og uten tilsyn på sikt dersom man finner at det er bra for barnet Minimumssamvær bør settes for det tilfelle at det oppstår ny ustabilitet hos henne. Retten tiltrer den sakkyndiges vurdering av hyppigheten av samvær. Retten fastsetter minimum samvær til 10 ganger i året.
Mor har gitt klart uttrykk for at hun bevisst har lagt opp til at samværene i størst mulig grad skal basere seg på å unngå konflikter med Barn. Begrunnelsen har vært at samværene er sjeldne og av kort varighet.
Kontakten mellom barn og mor syntes å være god under min observasjon. Barn gledet seg åpenbart til å komme til mor (jeg hentet og leverte) og de møtte hverandre med ekte gjensynsglede. Den overordnede strukturen på samværet syntes å være kjent for begge to og ble gjennomført etter planen. Med enkelte unntak forløp samværet greit. Ved flere anledninger satte mor grenser for eller stilte krav til Barn. For eksempel skulle han være med å dekke bordet. Det ble gjennomført helt greit. Ved enkelte anledninger gikk mor imidlertid inn i forhandlinger med ham, for eksempel når han helt innledningsvis i samværet fikk snop mor og Samboer hadde kjøpt i forbindelse med utenlandstur. Heller ikke under måltidet fremsto reglene for når han kan forlate bordet og på hvilke måte dette skal gjennomføres som helt klare. Generelt fremsto mor som noe passivt avventende på guttens initiativ, med den fare at hun kommer på etterskudd når uønskede initiativene og utspillene kommer fra gutten.
Før samværet var det avtalt at mor og Barn skulle kjøpe sko. De dro alene for å gjøre dette. Planen var å kjøpe ett par vanlige sko med god kvalitet. De kom imidlertid tilbake med relativt dyre fortballsko. Mors begrunnelse var at de ikke fant slike sko de i utgangspunktet hadde tenkt å kjøpe. Slik jeg tolker det har Barn i det minste hatt del i initiativet til å kjøpe fotballsko og at de ble kjøpt så vidt dyre sko. Episoden hadde, etter mitt syn flere elementer i seg som Barn trenger læring på: for det første var avtalen at de skulle kjøpe vanlige sko. Finner man ikke dette blir det ikke sko - man må se etter sko andre steder. Dette ville med stor sannsynlighet være vanskelig for Barn å takle. For det andre, hvis man likevel ville kjøpe fotballsko, kunne man sette grenser for ham hva angår pris. Dette vil gi ham læring på forholde seg til voksnes grenser. I den aktuelle situasjonen burde det ikke være vanskelig å finne et godt argument for å kjøpe billigere sko. Mor benyttet ikke muligheten til å jobbe med disse forholdene. Samboer har gitt uttrykk for at han ble overrasket ( han ble ikke overrasket, psykologen ble) da de kom hjem med dyre fotballsko. Han har ikke diskutert episoden med Mor. Han gir imidlertid utrykk for at han vil ta opp med henne når han er uenig i Mors valg omkring Barn.
( Skoene vil vare to sesonger, er skinn og gir best mulig komfort, kvalitet foran kvantitet. Han hadde også gamle fotball sko å beina da han kom, isteden for vanlige sko. Å kjøpe gode gress/kunstgress sko vil forhindre at de tas i daglig bruk. Skoene er for øvrig av merket addidas, kostet 1000 kr og er det mest solgte her omkring) Dette avsnittet er for øvrig rimelig vilt..
Tilsynsfører har observert at Barn har blitt flinkere til å følge beskjeder fra mor og Samboer. I starten gav han lite respons, nå fungerer det bedre. Fremdeles unnlater han å følge flere beskjeder eller han forholder seg adekvat til grenser uten at dette blir fulgt opp av mor. følge tilsynsfører virker mor mer avslappet under samværene nå sammenliknet med


tidligere og tar mer styring. Fremdeles synes hun imidlertid å ha problemer med voksenrollen overfor gutten. I følge tilsynsfører benytter mor i liten grad anledninger til å rose gutten der dette er mulig.

Veiledningen med ***

Mor har mottatt veiledning av *** om lag hver 6. uke fra juni 2007. Målsetningen med veiledningen var å veilede mor på 1. hva samværene skal inneholde blant annet hverdagslige gjøremål, 2. Hvordan hun kan bygge en relasjon til Barn, 3. Ta opp hendelser som har vært vanskelig for ham og veilede mor på hvordan hun skal møte utspill slik at han kan bearbeide tidligere opplevelser og 4. Styrke mors omsorgskompetanse, blant annet med tanke på evne til samarbeid med tiltak i regi av PPT, BUP og barnevernet.

Veiledningskontakten er gjennomført i form av samtale med mor. Veileder har observert samhandling mellom mor og gutten en gang.

I følge *** har mor og veileder jobbet med å sortere i mors frustrasjon - fokusere på det som er viktig nå. I den sammenheng har mor gitt uttrykk for at hun er redd for å si noe galt. De har også tatt opp de roller ulike personer og instanser har. Dette gjelder barnevernet, omsorgsrollen og foreldreansvaret, fosterhjemmet og BUP. Kommunikasjon mellom mor og barn har vært tatt opp. Det pekes her på problemstillinger omkring mor sin væremåte og stil; mor er i utgangspunktet lite praktisk rettet og lite tydelig, snarere er hun vevende. Dette gir utfordringer i forhold til å bestemme og styre hvordan samværene skal være. Når det gjelder Barn sine behov har fokuset vært på at han trenger mye hjelp og struktur. Mor gir her uttrykk for at hun vil jobbe med at Barn ikke kan kreve å få ting hele tiden. De har også tatt opp voksenrollen. Det vil si ansvars- og maktfordelingen mellom mor og barn. I følge Urrang trenger mor ytterligere veiledning på forhandlings strategier og evne til å gjennomføre de krav og forventninger hun setter til Barn. Urrang er usikker på om mor i tilstrekkelig grad evner å omsette veiledningen til handlinger.

I følge *** er det usikkert om Mor vil klare å regulere og justere Barn sin atferd og å stå i konflikt med ham. Dette til tross for at hun har observert Mor presentere og gjennomføre krav knyttet til måltidssituasjon.

*** har observert samhandling mellom Samboer og Barn. Hun har sett at Samboer klarer å snu Barn når gutten reagerer med avvisning.

Hun har skrevet en rapport som mot sier dette, og mener seg feilsitert av psykolog.


Mor gir uttrykk for at hun er tilfreds med veiledningen både i innhold og form. Jeg mener likevel at denne veiledningsformen ikke er egnet for de mest sentrale utfordringer i saken, nemlig håndtering av Barn sin problematferd og oppbygningen av ferdigheter han mangler i samarbeid med blant annet skolen. Veiledningen synes også å ha vært uforpliktende i den forstand at det ikke er stilt krav til konkrete krav til mor. Slik jeg ser det bør veile1edningen i langt større grad basere seg på deltagende observasjon av samhandling mellom mor og barn og veiledning i situasjonen, utarbeiding av konkrete tiltak for å endre

Konkret atferd i mer spesifikke situasjoner, utarbeiding av aktivitetsplan, motiverings strategier og avtaler. Dette vil være mer i overensstemmelse med såkalt evidensbaserte foreldreveiledningsprogrammer ofte brukt i arbeid med liknende utfordringer mor og barn her står overfor.
Vurdering av mor
Dagens situasjon synes å være en forlengelse av den stabilitet som ble beskrevet i *** tingrett mars 2007 og kan fungere som en bekreftelse på at mor etter perioden i *** faktisk har tatt tak i sin egen situasjon og gjort mer varige endringer i livet. Forholdet til Samboer fremstår som stabilt og trygt forankret. Det er ingen åpenbare indikasjoner på at denne situasjonen skal endre seg i nær fremtid. Mor og Samboer synes å ha tilpasset seg hverandre, noe som kan ha bidratt til at Barn har vist positive forandringer under samværene. J eg er likevel usikker på hvordan forholdet mellom Mor og Samboer vil påvirkes av den belastning en tilbakeføring av Barn vil ha i og med Barns væremåte og hjelpebehov og at samværene så langt har vært lavfrekvent og av kort varighet.
(basert på hva?)
Slik jeg vurderer det må de samme vansker mor har hatt med grensesetting og oppfølging av Barn under samværene i stor grad også gjort seg gjeldende tidligere. Det vil si under hele Barn sin oppvekst. Mor synes å ha behov for veiledning og rådgivning på dette området.
( Hele oppveksten? Basert på hva)
Mor gjør rede for flere forhold omkring Barn sine spesielle behov og tiltak for å jobbe med dette som synes å være i overensstemmelse med min vurdering av guttens behov. Sammenliknet med tidligere synes hun å være mer konkret på hva det bør jobbes med. I og med at hun har kjent til og levd med hans negative atferd, utviklingsmessige vansker og sårbarhet i mange år har derfor de beste forutsetninger for å kunne bidra til å finne måter å håndtere hans vansker på, prioritere hva man bør ta tak i først og hvordan ulike tiltak kan evalueres. Likevel fremstår hun med svært passiv holdning overfor Barn sine vansker overfor barneverntjenesten når det blir snakk om guttens problemer og tiltak for å avhjelpe dette.
(Barneverns tjenesten har med viten og vilje holdt mor vekke fra ansvarsgrupper, foreldremøter og utredningen ved BUP, så spør de hvilke hjelpetiltak jeg ønsker? barnevernstjenesten har ikke fulgt lovens målsetning og ordlyd om å jobbe for en tilbakeføring)
(Både tilsynsfører og veileder har i skriftlig form henvendt seg til barnevernstjenesten og påpekt at det lav frekvente og korte samværene er alt for lite)
Mor har, etter mitt syn, også en tendens til å tilskrive Barn sine vansker forhold utenfor seg selv, mens det synes klart at hun har bidratt til hans atferdsmessige negative utvikling ved de valg hun har gjort i hans oppvekt og hennes vansker med å sette grenser for gutten.
Et av de mest sentrale spørsmål i dag er etter mitt syn knyttet til mors evne til å praktisere de tanker og planer hun har omkring oppfølging av Barn. Hun gir imidlertid selv uttrykk for at hun ikke er i posisjon til å jobbe med dette i særlig grad i og med samværenes lave hyppighet og korte varighet. I noen grad kan jeg har forståelse for dette synet, men det kan ikke utelukkes at dette peker på manglende vilje eller evne til å gjennomføre de tiltak som er nødvendig omkring Barn.
(Han skulle kanskje forsøke å se sitt barn fire timer i mnd mens noen skriver notater, og samtidig være en god oppdrager)
Uansett innebærer dette at vi i dagens situasjon ikke har konkret kunnskap om mors vilje og evne til å følge opp nødvendige tiltak overfor gutten, når det stilles krav til hvordan mor skal gjennomføre dette. Observasjoner av samvær mellom mor og gutten over tid underbygger usikkerheten omkring dette.
Mor synes å ha samarbeidet godt med den som til nå har fungert som hennes veileder. Mor gir uttrykk for at hun ønsker foreldreveiledning, men stiller vage betingelser til hvem som skal stå for denne veiledningen. Dette stiller spørsmål med hennes grunnleggende vilje til å samarbeide omkring nødvendige hjelpetiltak.
Den veiledningen som er gitt har, etter mitt syn, ikke vært innrettet mot de mest sentrale forhold i saken. Det vil si konkrete råd og veiledning i håndtering av Barns utfordrende atferd i spesifikke situasjoner, konkret arbeid med mestrings motivasjon og etablering av konkrete avtale og belønnings systemer.
Per i dag er det usikkert hvorvidt mor klarer å gjennomføre tiltak omkring Barn ut i fra hans behov for oppfølging. I forhold til den veiledning som er gitt, uttrykker veileder usikkerhet omkring mors evne til å omsette veiledningen til handling.
Før en eventuell tilbakeføring bør det undersøkes systematisk hvordan mor tar i mot og nyttiggjør seg råd og veiledning tilpasset Barn sine spesielle behov og utfordringer.


BESKRIVELSE AV SAMBOER ***

her utelater jeg endel av hensyn til samboer som ikke ønsker dette offentliggjort. det er utelukkende positivt.
Samboer fremstår som en stabil person som har ordnede forhold omkring seg og evner å etablere og opprettholde kontakt med venner og mer perifere deler av nettverket. Han viser interesse for Barn og synes å ta til seg beskrivelser av hans vansker og behov. Han er åpen på at han ikke har omfattende erfaring med oppdragelse av barn, langt mindre barn med emosjonelle og atferdsmessige vansker. Likevel synes han å ha et naturlig godt lag med Barn.
Slik jeg vurderer det vil Samboer være en støtte for Mor i oppfølgingen av Barn, både ved at han kan være tilstede og stille opp for Barn, støtte Mor i ved konflikter mellom mor og Barn og han kan gi Mor både støtte og kritiske innspill på hennes egen atferd og valg overfor Barn.


OPPSUMMERING OG KONKLUSJON
Barn har omfattende emosjonelle og atferdsmessige vansker. Både hans biologiske og psykososiale bakgrunn gjør ham sårbar for ytterligere skjevutvikling. Hans nåværende miljø synes å ha bidratt til en positiv utvikling hos Barn. Et miljø skifte i dag vil innebære en risiko for at denne utviklingen stopper opp eller reverseres. Ved tilbakeføring til mor er det avgjørende at alle tiltak omkring gutten og mor er etablert.

Barn ønsker å flytte til mor. Slik jeg vurderer det er hans ønske reelt. Han synes ikke å ha innsikt i egne vansker og har dermed begrensede forutsetninger for å vite hva som er til det beste for ham. Det bør ikke legges avgjørende vekt på hans eget ønske om å flytte tilbake til mor.
Guttens alder og forhold ved fosterhjemmet gjør at tilknytningen til fosterhjemmet vanskelig kan tillegges avgjørende betydning i vurderingen om tilbakeføring. I utvidet forstand kan man imidlertid se hen til tiltakene på skolen synes godt integrerte, at det vil være stor grad av kontinuitet i den spesialpedagogiske oppfølgingen i forbindelse med overgang fra barneskole til ungdomsskole i *** og at han har begynt å etablere seg i vennekrets en til fosterfamilien to andre barn. Det første innebære at overgangen fra
barnetrinn et til ungdomsskolen blir betydelig mindre enn viss han skal begynne på en ny


(han har varige vennskap fra 2004- helt meningsløst at han skal knytte sterkere bånd der han er når en tilbakeføring er på trappene. De har gode pedagoger også i her vi bor)


skole hvor han verken kjenner lærere eller elever. En senere tilbakeføring, for eksempel til neste år, vil gjøre skifte av skole mindre kritisk. Gis ham mer tid til å utvikle kontakten med dem han nå har begynt å etablere seg med vil disse relasjonene være mer robuste ved en eventuell flytting senere. Disse forholdene bør tillegges betydning i vurdering av tilbakeføring til mor.
Mors situasjon er endret til det bedre sammenliknet med tiden barnevernet overtok omsorgen for Barn. Slik jeg vurderer det er det imidlertid knyttet usikkerhet til mors vilje til å samarbeide omkring nødvendige tiltak og evne til å gjennomføre og stå fast ved disse, også når det legges til grunn den støtte hun får av sin nåværende samboer, Samboer. Dette bør tillegges avgjørende betydning i vurdering av tilbakeføring til mor per i dag.
Usikkerhet det her vises kunne til en viss grad vært avklart på et tidligere stadium dersom anbefaling fra *** tingrett om økning av samværene hadde blitt fulgt.

( viktig kritikk av BV, de har ikke gjort som retten sa. De har drøyd i over ett år med å utvide, uten å egentlig ha noe godt argument for dette)

Slik jeg vurderer det ligger forholdene til rette for en økning av samværene mellom Barn og mor. Først og fremst på grunn av den positive utvikling gutten har vist i fosterhjemmet og den stabile situasjonen hos mor. En økning av samværet vil også innebære at Barn sine ønsker til en viss grad høres og imøtekommes. Dernest fordi en økning av samværene, sammen med iverksetting av tiltak i mors hjem, gir et langt bedre grunnlag for å vurdere mors faktiske vilje og evne til å samarbeide med og nyttiggjøre seg hjelpetiltak.
( da er ikke sa samvær en helg i mnd nok) Under forutsetning av at mor faktisk viser å kunne samarbeide omkring og nyttiggjøre seg de tiltak som settes inn i forhold til Barn bør man kunne ta sikte på tilbakeføring til mor allerede til neste år.
Når det gjelder samvær mellom Barn og far er det min oppfatning at dette bør holdes slik det er i dag. Hovedbegrunne1sen for dette er at man i størst mulig grad bør satse på tiltak som gir best mulig sjanse for tilbakeføring til mor. Endring av samværene mellom Barn og far kan forstyrre eller komplisere arbeidet med en slik tilbakeføring.


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Fri Oct 10, 2008 4:09 pm 
Offline
Site Admin
User avatar

Joined: Sun Feb 05, 2006 7:18 pm
Posts: 7442
Location: Mosjøen, Vefsn kommune på Helgeland.
Jeg skummet raskt igjennom... Er parantesene dine kommentarer til psykobablerens "fylleprat"?

Som vanlig kan man konkludere med at tolkeren av det som skulle ha vert fakta, ikke er objektiv. Videre at tolkningen ikke holder faglig nivå i forhold til den kunnskapen eller forskningen psykobablerne ikke ønsker å kjenne til.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<


Top
 Profile  
 
 Post subject: Ja
PostPosted: Fri Oct 10, 2008 4:43 pm 
Offline
Rang: Ivrig bruker

Joined: Wed Apr 09, 2008 7:23 pm
Posts: 193
Location: Vestlandet
parantesene er mange, mer kommer. Har en rapport til som havarerer det denne sakkyndige sier..


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Fri Nov 14, 2008 6:08 pm 
Offline
Rang: Storbruker
User avatar

Joined: Wed Mar 21, 2007 7:17 pm
Posts: 288
Ut ifra den rapporten som jeg da skumlas, så vil ditt barn tilbake til mor. Om et barn har spesielle behov så kan det også gis på mors bosteds, dette er forøvrig hjemlet i opplæringsloven


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Min sakkyndige rapport:
PostPosted: Sat Dec 20, 2008 12:20 am 
Offline
Rang: Storbruker
User avatar

Joined: Wed Mar 21, 2007 7:17 pm
Posts: 288
Diamanten wrote:


Utdrag fra Tingretten:


Før samværet var det avtalt at mor og Barn skulle kjøpe sko. De dro alene for å gjøre dette. Planen var å kjøpe ett par vanlige sko med god kvalitet. De kom imidlertid tilbake med relativt dyre fortballsko. Mors begrunnelse var at de ikke fant slike sko de i utgangspunktet hadde tenkt å kjøpe. Slik jeg tolker det har Barn i det minste hatt del i initiativet til å kjøpe fotballsko og at de ble kjøpt så vidt dyre sko. Episoden hadde, etter mitt syn flere elementer i seg som Barn trenger læring på: for det første var avtalen at de skulle kjøpe vanlige sko. Finner man ikke dette blir det ikke sko - man må se etter sko andre steder. Dette ville med stor sannsynlighet være vanskelig for Barn å takle. For det andre, hvis man likevel ville kjøpe fotballsko, kunne man sette grenser for ham hva angår pris. Dette vil gi ham læring på forholde seg til voksnes grenser. I den aktuelle situasjonen burde det ikke være vanskelig å finne et godt argument for å kjøpe billigere sko. Mor benyttet ikke muligheten til å jobbe med disse forholdene. Samboer har gitt uttrykk for at han ble overrasket ( han ble ikke overrasket, psykologen ble) da de kom hjem med dyre fotballsko. Han har ikke diskutert episoden med Mor. Han gir imidlertid utrykk for at han vil ta opp med henne når han er uenig i Mors valg omkring Barn.
( Skoene vil vare to sesonger, er skinn og gir best mulig komfort, kvalitet foran kvantitet. Han hadde også gamle fotball sko å beina da han kom, isteden for vanlige sko. Å kjøpe gode gress/kunstgress sko vil forhindre at de tas i daglig bruk. Skoene er for øvrig av merket addidas, kostet 1000 kr og er det mest solgte her omkring) Dette avsnittet er for øvrig rimelig vilt..


Ja sko kjøp er vel vert å bruke tid på for tingretten. Der er vel på sko en ser grensesetting og omsorgssvikt. Godt skotøy som sitter riktig på foten er viktig for helsen, mang en slitasjeskade kunne vært unngått om alle er seg det beviste.


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 5 posts ] 

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 4 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]