Arild Holta wrote:
[font=Arial, sans-serif]Massiv tannråte er omsorgssvikt
inntil det motsatte er bevist
- i hvert fall i våre dager.[/font]
Jeg kan være enig i at massiv tannråte hos barn er svært uheldig, men når tannråten er påvist av tannlegen, hva i all verden er da hensikten med å koble inn barnevernet?! Skal sosionomene plire inn i munnen på barnet og reparere tannråten? Er det ikke best å overlate slikt til kvalifisert personell, nemlig tannlegen?
Barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere har da intet å bidra med for å reparere tannråte. Dersom foreldrene lar være å pusse barnets tenner så kan de da like gjerne få beskjed av dette av tannlegen som av en oppblåst sosionomkjerring.
Eller skal barnevernspedagoger slippes løs med borr i munnen på barna våre?
Det er ikke noe behov for denne kunstige yrkesgruppen. Dette sysselsettingstiltaket burde prakkes på tannlegen slik at han kunne få føle hvor lite nytte disse maktmenneskene gjør.
Dersom man har et tett avløpsrør, så kontakter man da ikke barnevernet. Dersom det er noe feil med det elektriske anlegget, så kontakter man da ikke barnevernspedagoger. Dersom man lider av kreft så ber man da ikke barnevernspedagoger stille en "diagnose".
Jeg fatter simpelthen ikke hva tannlegen mener med det dustete rådet sitt. Hva er det han mener barnevernspedagogene skal gjøre med tannråten? Det måtte i så fall være å trekke alle tennene uten bedøvelse. Det er det eneste de ville greie å gjøre med saken.