Amelie
Mit indtryk af dit indlæg er uvidenhed. Det er klart at nogle forældre ikke passer barne sine som er til barne ALLER bedste, Men Barneværnet kan på ingen måte erstatte forældre gode eller mindre gode. forældre.
Derimod er minst 99,9 % af (barnekidnapningen) til aller største skade for barnen

, barn bliver jo aldrig hørt af barneværnet barnet er jo kun en TING.

Det har jo vist sig at barn bliver behandlet i 2006 som for 100år siden det er på ingen måte til barnets bedste.

Jeg vil anbefale dig at undersøge og læse de 100 vis af sager om børn og børneværnets indgriben og direkte er langtids skadeligt for barnen,søskende,forældre, familie og ikke minst for HELE samfundet

Hvis du seriøst onsker oplysning om barns vilkår fra myndigheterne, så vil jeg anbefale at du gård ind Svendborg mouseum de har europas eneste og unikke Omsorgsmouseom, det ligger i Danmark og forteller røstende historie om barn over 100år og til idag tilbage samt efekter og billeder.
Her er linket til hjemmesiden www.bornehjem.nu men desvære så er det også hakkere på deres side så iøjeblikket er det under rep, for tiden
men pråv snere, Ellers tag en tur dertil det er sørgeligt spændende
PS.
Jeg har mange flere Link til Historier hvis det ønskes. Husk det er IKKE kun i Sverige det foregår.

Hilsner
svend-aage
børnehjemsbarn fra 1952--1960
Godhavnsdreng 60--61

_________________
svend-aage
Godhavnsdreng

Så du synes en god og sterk forelder er en som forlater barna sine og overlater dem til andre? Jeg synes det tyder på ansvarsløshet og egoisme.

Barnevernerne har et såpass perverst menneskesyn at jeg neppe tror vi blir enige dersom du står på deres side.

Ofte står foreldrene mot barnevernet. Barnevernet ønsker å tvinge familien til tiltak som foreldrene vurderer at de hverken ønsker eller trenger. Dette dreier seg om makt. Barnevernskonsulenten har et offentlig myndighetsapparat i ryggen og kan tilkalle blant annet politi for å presse foreldrene til å gjøre som han/hun vil.

Barnevernet fabrikerer rapporter og utredninger for å få foreldrene til å akseptere et liv under barnevernet. Det blir fremstilt som om man ikke har et valg.

Hvordan ville du likt å få høre at du fra nå av og resten av ditt liv skulle bli voldtatt av to menn en gang i uken og at du ikke hadde noe valg?

Ville du bare akseptert "din skjebne" eller ville du blitt rasende og kjempet imot?

Jeg forstår dersom årene under barnevernet har knekket deg og du har godtatt at "sånn er det bare", men du har ikke noe med å frata andre barna deres eller insinuere at så burde skje.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Disse svar tyder bare på uvitenhet, og et snevert syn som man har fått av selvopplevde situasjoner, og med uten selvranskelse. Hva med å prøve å se det store bildet, og glemme seg selv for en liten stund? Uansett hva dere skriver og synser, så gjør barnevernet i mange tilfeller en god jobb, og gjør at mange av disse barna uten noen egentlig form for fremtid, kan få nogenlunde de samme forutsetninger som andre barn. Det samme vil det aldri bli, da de har med seg en last fra barndommen som de sansynlig ikke vil bli kvitt. Til de som for en hver pris skal holde familier samlet, så er dette et foreldet kristent syn, som ikke har røtter i dag. Klart man ikke må ta barna når en lørdagskveld utarter seg at man først har pizza, ser barnetv, far og/eller mor blir dritings/høye, far denger mor, det blir litt incest, det drikkes mer osv. Ikke et vettugt menneske med hjernen i behold kan si at dette er bedre enn fosterhjem/institusjon, forusatt at det er skikkelige forhold der de kommer.
Jeg har aldri sagt, og kommer heller aldri til å si, at ikke barnevernet kan ta feil, men at de alltid tar feil og at det ikke er til barnas beste at de som lever under uverdige forhold blir tatt slik det er en grunnleggende filosofi her inne, er bare tull. Dere sier en ting, barnevernet en annen. Kanskje sannheten er et sted midt imellom.

  
Ikke prøv å psykologisere dem som skriver her. De regulære brukerne er langt fra subjektive og har solidere erfaring enn du.

Der er haugevis av nettsteder hvor du kan utbre deg med de meningene du har lagt for dagen. Den offisielle presse tuter oss også ørene fulle med dette sludderet.

Alt du skriver har vi hørt tusener av ganger. Når du kommer med slikt, tror jeg nok jeg må konludere med at vi vet adskillig mere om barnevernssaker, barnevernernes ideologisk betente opplæring, deres løgner i retten, skadeverket overfor barn, enn hva du vet. At de sviktet deg selv på en eller annen måte er ingen tilfeldighet.

Rett krav om selvkritikk og redegjørelser til barnevernet isteden: "Frem med alle "feilene" og rett dem opp, avstå deretter fra slike." De skal forestille å være profesjonelle; det holder ikke med å si vagt "Alle kan gjøre feil men ..."

Til deg: Fremtidige innlegg av samme art bør fjernes av administrator. Dette forumet skal ikke oppholde tiden med dette pratet, og de som er ofre for barnevernet, blir syke av å høre slike overfladiske anklager igjen og igjen. Du selv bør bruke tiden til å sette deg inn i den holdbare faglitteraturen om barnevernets skadeverk. Hold deg borte herfra.

Marianne Haslev Skånland
  

Godhet og nestekjærlighet går aldri ut på dato, Amelie.

Du har rett i at barnevernet angriper familiene og søker å skille barn og foreldre for enhver pris. Denne meningsløse ondskapen får lov til å fortsette fordi noen med makt har fått gjennomslag for det feilaktige synet at familien ikke lenger har relevans.

Da får man slutte å kalle barnevernet for "barnevern" og heller kalle det for barnetrafficking eller slavehandel, som er mer dekkende for hva som foregår.

Med hvilken rett, Amelie, kan noen mennesker bestemme at andre skal bli deres slaver?

Det er bare med vold man kan gjøre frie mennesker til slaver.

Det synet du forfekter er maktens syn. Hva hvis det var deg som befant deg foran geværmunningen?



Er du klar over at barnevernet ofte beskylder foreldre for incest uten at det er noe i påstandene? Det er ikke så nøye med bevis. Barnevernet klarer alltids å finne noe annet å sette fingeren på, som "dårlig blikkontakt" eller "passiv og mimikkløs" dersom man ikke geberder seg tilstrekkelig.

Jeg synes du høres mer ut som barneverner enn fosterbarn.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Jeg prøver bare å si at det også kan være til barnas beste å ikke bo hjemme hos mor og far. I oppveksten min lengtet jeg tilbake til hjemmet mitt, tross av det jeg hadde opplevd der, men det fikk jeg ikke, og det kan jeg jo skjønne nå, etter jeg ble voksen. Jeg bedreidet mange for det, hvorfor kunne ikke jeg bo med min mamma og pappa som alle de andre barna, og jeg følte meg som en fremmed i fosterhjemmet. Fant aldri min plass. Jeg ble også utsatt for seksuelle overgrep i fosterhjemet, men det var ingen som så meg, eller som var der for meg. Barnevernet fulgte meg ikke før mange år senere, og da ble det heller ikke gjort mye.
Jeg har mange ting fra barndommen min, som jeg er veldig bitter over idag, jeg sliter med mange ting etter alt som har skjedd.
Jeg skjønner at jeg ikke hadde hatt det greit hjemme, jeg skjønner det nå, selv om det tok mange år før jeg kom meg dit, og hadde jeg kommet i fosterhjem som var godt, og fint for meg, så hadde jeg vel kommet bedre ut av det.

Skjønner at det kan virke provoserende noe av det jeg sier, men for meg, som har opplevd det jeg har gjort, så er jeg også glad for at noen grep inn, og gjorde noe med situasjonen. Selv om jeg ikke kom så godt ut av det, så klarer jeg likevel å se at det er barn som har godt av å komme seg litt bort fra mor og far.

Jeg må bare få sagt også, at jeg idag har kontakt med både min mamma og pappa. Det er ikke så lett, fordi det er mange ting som ligger der, men, det er godt å ha de i livet mitt nå. Jeg føler meg heldig sånn sett.

Ja, men hva når det rett og slett ikke går da? Min mamma var glad i meg, men hun var ikke i stand til å ta vare på meg i det hele tatt. Min bestemor kontaktet barnevernet, fordi hun brydde seg, og ville mitt beste. Hun klarte ikke bare se på at jeg gikk der, og ikke ble tatt hånd om. Jeg kan skjønne det.

Jeg er ikke barneverner, bare så det er sagt.

Jeg skjønner at jeg tydeligvis ikke er så velkommen her. Og det er helt greit.

 
Agrippa og Amelie:

Nei, Amelie, det du "bare prøver å si" har vi hørt før. Du kan ikke trumfe deg frem med det på dette forumet; vi vet for meget om realitetene.
 
Nei, Agrippa, jeg tror Amelie faktisk er typisk for en del fosterbarn. Det siste innlegget hennes tyder også på det.

Barnevern og fosterhjem ødelegger jo, så godt de kan, den naturgitte følelsen av samhørighet med egen familie. Flere fosterbarn jeg har truffet, prøver også ganske febrilsk å anbefale andre det samme, uaktet de samtidig forteller om sorg, lengsel og vantrivsel i fosterhfjemmet. Svært mange fosterbarn ender med å bli adskillig asosiale nettopp av selve adskillelsen fra egen familie. Vi har naturbaserte instinkter som bare gir oss ro når vi er hos sine egne, det er biologisk betinget at man føler seg utrygg, alene, rastløs og rotløs andre steder. Og den følelsen er skadelig for personlighetsutviklingen. Det er ikke bra for barn å "komme vekk fra foreldrene".

Nei, Amelie, det var ikke noe spesielt dårlig fosterhjem du kom i. De er stort sett sånn, fordi de som melder seg, er interessert i pengene og i å ha det greit, og irriterer seg over fosterbarn som er "krevende". Og barnevernet foretrekker disse typene fosterhjem, hvor fosterforeldre opptrer som barnevernets forlengede , iskalde armer. Ekte foreldre, uansett hvordan de måtte være, har bedre følelser overfor eget avkom enn noen andre har, og gir dem tross alt faktisk bedre beskyttelse.

Hvis foreldre ikke tar seg godt nok av sine barn, skal noe gjøres i tillegg for barna, de skal ikke tas fra sine foreldre. Og når du, Amelie, sier lettvint at barnevernet burde gjøre noe med foreldre som spiller på automater, men ikke burde ta barna fra dem, ja da vet du i realiteten intet om barnevernet. Det at de øyensynlig er begynt å beskjeftige seg med deg flere år etter at de har tatt deg fra foreldrene, betyr nok at de da så nødvendighet av det for å holde på deg, eller at de så nye muligheter for sine folk til å tjene penger ved "terapi" eller andre "tiltak".

Jeg kan utmerket godt forstå at det er vanskelig med kontakten til dine foreldre nå, hvis du har den holdningen at de hadde all skyld og at barnevernet gjør godt, og bare av og til tilfeldigvis gjør feil eller ikke gjør nok. Uansett hva du har opplevet, så har du øyensynlig ingen følelse av ømhet overfor dine foreldre, som jo har vært utsatt for tortur. Hvis du får barn selv, vil du kanskje forstå det. I mellomtiden: Du fremstår som selvopptatt krevende, gjør deg til en slags martyr, og vil ha oss til å si at jo da, du har så rett så rett. Du får ingen sympati fra meg, du er ikke på langt nær så meget å beklage som alle de barnevernsofre jeg kjenner og har arbeidet for. De har kjærlighet til hverandre, foreldre og barn, en kjærlighet som barnevernet har skjendet, og ingen av dem prøver å forsvare barnevernet.

For en tyve års tid siden, før jeg begynte å beskjeftige meg med barnevernets ødeleggelser, hadde jeg en gang tilfeldigvis en samtale med en mann i 40års-alderen. Han kunne fortelle om viderverdigheter, noen i forbindelse med foreldre og steforeldre, langt flere og verre etter at han ble tatt fra sin mor / sine foreldre og kom på vidvanke, som man jo gjør i barnevernets "omsorg". Langt om lenge sa han: "Men men, det var vel kanskje best at det gikk som det gikk." Jeg var ytterst forbauset, og sa: "Men hvordan kan du si det da, etter alt det du har fortalt?" Han sukket og sa så: "Nei det var jo ikke egentlig det, men ingen liker å tenke på sitt liv som mislykket".

MHS
  

  
Hei igjen, Svend-Aage!

Men kjære deg da, tror du plutselig vi befinner oss i Sverige? Norge, min gode mann, Norge hele tiden. Selv skriver jeg en hel del om forholdene i Sverige, fordi jeg vet mye om dem, særlig gjennom advokat Siv Westerbergs saker der og alle sakene jeg fikk kjennskap til gjennom nkmr. Men norsk er jeg, og de aller fleste her på forumet er også norske, men med deg og Else som velkomne danske bidragsydere.

Jeg vet at dansker har vanskeligheter med å skille mellem norsk og svensk, men hvis du har det problemet, så kanskje du bør gjette på at hvis du forstår det ganske bra, da er det norsk!! Det er slik. Skriftlig dansk og skriftlig norsk er nokså like, mens svensk er mere forskjellig. (Du vet jeg er sprogforsker, så noe av dette steller jeg med til daglig.)

Marianne
  
PS: Neste gang i Danmark vil jeg selv prøve å besøke museet.
  

Det er det som er opplæringen i vårt samfunn. Det er dette vi har tenkt igjennom og funnet andre svar på.


Likevel sitter samfunnets tolkninger og meninger som klistret i ditt sinn.


Å tolke erfaringer er ikke å skjønne


Dette er for naivt! Flertallet kommer ikke i fosterhjem som tilfredstiller barnas behov. Foreldrenes behov driter samfunnet i. Begge feilene koster samfunnet astronomiske summer.


Vi er vane med det. Derfor har vi laget oss et forum for barnevernsoffer - et forum for de som ønsker gjøre dramatiske endringer med barnevernet.


Det finnes ikke mer effektiv hjernevask enn å ta barn bort fra foreldre. Psykologer, fosterforeldre, lærere, barne"vernere" etc kappes om å overbevise barna om dette. Jeg ser de har lyktes godt.


Det var veldig godt å høre. Oftest blir man liksom ikke hel uten familie, slekt og dette miljøet.

Så håper jeg at misbruket av dette forumet er slutt. Det finnes en mengde plasser du kan kritisere oss. VGD er et eksempel... Fortsetter misbruket blir du utestengt fra dette forumet.

Ønsker du fortsatt skrive her, så sett deg inn i de faglige motargumentene mot barnevernet. Det har tross alt vert vitenskapelige undersøkelser som viser at de som fikk være hjemme hos sine påstått dårlige foreldre normalt fikk det bedre enn de som ble tatt. Statistikken antyder altså at du hadde hatt det bedre i dag om barnevernet ikke hadde tatt deg.

Du har trolig mer å være bitter for enn hva du har oppdaget. Jeg tror nemlig mer på objektiv forskning enn på subjektiv tolkninger av erfaringer. Kan man sette klare tall el på erfaringene, så kan man komme frem til relativt presise tolkninger. De fleste er imidlertid verken trent i logisk tenkning eller tallbehandling. Da blir konklusjonene deretter.

Det liker imidlertid ikke narsissistene i barnevernsindustrien å forholde seg til. Derfor har du heller ikke blitt lært opp med dette. Kanskje 90% av journalistene vil ha et større barnevern og nesten like mange vil ha en større maktstat. Du finner altså heller ikke mye motargumenter i pressen. I skolesystemet er trenden tilsvarende.

Da har man en mulighet: Lete opp argumentene og dokumentasjonen mot barnevernet på egen hånd.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Det er forunderlig hvem man tilgir, "forstår", respekterer øyensynlig. Meg slår det som grotesk med en bestemor som kontakter barnevernet, og sender sitt barnebarn inn i fosterhjems-ørkenen. Grupper jeg har kontakt med, er tvert imot fulle av fortvilede besteforeldre som ikke vil noe heller enn å ta seg av barnebarna selv, hvis foreldrene ikke strekker til, eller (hvilket er adskillig vanligere) hvis barnevernet påstår foreldrene ikke strekker til. Men barnevernet hindrer dem, og er minst like ondskapsfulle mot besteforeldre som mot foreldre. Det vil si: Når besteforeldre og foreldre vil ha barna hos seg da. Barnevernet har nok vært fornøyd med Amelies bestemor, som sendte ungen like lukt i deres gap.

Dine lojaliteter og beundringer og forsvar er på ville veier, Amelie. Dessverre blir en god del slik når de har vært under barnevernet. Pass nå på, barnevernet elsker å ta barn fra foreldre som selv har vært under barnevernet, de regnes ikke som gode omsorgspersoner. Så du bør helst ikke risikere å få barn i Norge, og i alle fall aldri ta kontakt med sosialvesenet om noe som helst. Heller ikke må dine barn få noe som barnehagepersonale eller skolepersonale betegner som "problemer"; det kommer til å tilskrives din dårlige innflydelse, og dermed er løpet lagt. Da er du i samme stilling som barnevernsofre flest: Du sier "Nei, det er jo ikke slik", "Nei, det skal jo ikke være slik". Men dine barn blir tatt, uten den fjerneste svikt fra din side.
  

Hej Marianne

Ingen proplem med Nordisk sprog. Jeg både læser og taler alle tre sprog og hører fint forskel (jeg er jo Norsk gift ) Vi har boet i Norge (Oslo) hvor jeg drev en forretning i 4 år så ville Sonja tilbage til Danmark og her bor vi endnu. Samtidig har jeg været meget i Sverige igennem årene, og i 60 erne var jeg såkaldt Ragger derovre.

Desværer må jeg jo til gengæld indrømme så har jeg mine proplemer med at stave (manglende skolegang) var jo på børnehjem fra jeg var 4 til 13 år og der var skole en by i Rusland blev taget ulovligt ud af skolen for at arbejde hos min far, som jeg ikke havde set eller hørt fra i alle de år, heller ikke fra min mor. jeg er idag 59 år.

Hilsen
svend-aage
Godhavnsdreng

_________________
svend-aage
Godhavnsdreng

Hvem er det som skal bedømme om "det går" eller ikke, da? Kanhende hadde din mor ingen problemer før din bestemor kontaktet barnevernet.




Og hvem er det som har fortalt deg det? Barnevernet har ofte en svært lav terskel for å gripe inn. Det kan ha vært nok at din mor ikke hadde så mye penger, Amalie, for at de tok deg fra henne.




Det påstår jo barnevernerne, også, at de liksom tenker på barnas beste. De kan jo ikke si at de stjeler barna fordi de kan.

En bestemor som fratar barnebarnet sitt dets egen mor er nok ikke så full av omtanke for andre som hun vil gi inntrykk av. Det var utrolig sjofelt gjort, men hun fikk nok påskjønnelse og ros av barnevernerne. Slike bestemødre liker barnevernet.



Bestemoren din høres ikke god ut. Jeg synes det var stygt gjort av henne å skille mor og barn. Sånt gjør ikke et anstendig menneske.



Det er mulig at du ikke jobber innen barnevernet, selv om du har bidratt til sysselsettingen der, men du høres ut som en papegøye som har lært seg innøvde setninger av barnevernerne.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

 
Svend-Aage er nesten norsk!
 
Ah ja, jeg hadde jo glemt at du hadde norsk kone! Men det har jeg jo vel lest i den artikkel på Radiogodhavn. Jeg merker forøvrig ikke særlig flere stavefeil hos deg enn jeg finner hos meg selv når jeg ser etter i mine tidligere innlegg.

For en uke siden var jeg på Roneklint ved Præstø. Det var meget vakkert der nede, og lørdag gikk jeg fra bussen på hovedveien gjennom Bekkeskov ned til sjøen. Der var masse nydelige løvtrær av forskjellig slag: kjempestore eker (flere hundre år gamle?), bøk og bøk og bøk (Danmark står sandelig med brede bøge), noget hassel, og så asal. Og der var fasaner i skogen og på engene. Søndagen var været også skjønt.

Jeg var i Præstø og en tur på Amager for å knytte noen kontakter angående et arbeid som gjelder barnevernet. Det er godt at vi har kontakter over landgrensene. Isolasjon er deprimerende når man arbeider i et så propaganda-styrt felt.

Marianne