Satt akkurat og tenkte på det samme

Hvis man hadde fulgt loven, så hadde det ikke vært noen inntrengning i private hjem, hvis det ikke var grunnlag for å misstenke kriminelle handlinger. Problemet er at barnevernet sier at de er alvorlig bekymret for å ha dekning for det de gjør. De trenger ikke ha dekning for sine handlinger, dette fordi det kommer an på deres "profesjonelle" skjønn.

Også politiet kan trenge inn i private hjem på misstanke om noe straffbart, men det kan synes som om politiet i de fleste tilfeller har vært flinkere til å avslutte når de finner at det ikke er noe straffbart. barnevernet på sin side bare fortsetter og fortsetter, til det blir saker av påstander som i utgangspunktet var en IKKE SAK! ..

Men det jeg ikke skjønner er hvorfor man skal bli mistenkeliggjort når man prøver å forsvare seg.
Det var ikke før jeg motsa at de fikk ta kontakt med helsestasjonen at helvete startet. Hjemmebesøk og overvåkning, hjelpetiltak osv..
Bare man åpner kjeften blir man regelrett overkjørt med lover, praragrafer og alle andre som vet hvordan barnet mitt har det og hvordan han SKAL ha det for å leve et godt liv!!

Hva er det de driver med? De er jo spik spenna gærn hele gjengen!
Mer maktsyke folk skal man lete lenge etter!!

Hvis det kan være til hjelp, så vil jeg fortelle deg hvilke tiltak vi har gjort for å skjerme barna og oss selv for den påkjenningen det er å bli undersøkt og terrorisert av barnevernet.

Vi har vært mer borte enn vanlig denne sommeren. Det føles veldig godt å kunne reise bort for noen dager, på denne måten får vi saken litt på avstand og kan konsentrere oss om barna og den delen av familien som vi har et bra forhold til. Det føles som om mange kilo trykk forsvinner hver gang vi passerer kommunegrensen. Barna ser også ut til å trives med dette. Vi har vært i Sverige og på hytta ved havet, vi har også invistert i en rimelig campingvogn som blir flittig brukt. Vi er på havet å fisker med barna og gjør andre ting som fører til at vi får tankene bort fra det som skjer hjemme i den kommunen vi bor.

Videre har vi bestemt oss for å flytte når denne saken er over. Det er ikke mulig for oss å fortsette å bo her etter dette. Det er for mange vonde minner og for mange i helsevesenet, skole og barnehage som har blitt kjent med saken, til at det er mulig å fortsatt bo her. Det skal bli godt å kunne starte på nytt. Vi tror dette er fornuftig, både for barna og oss selv.

Det er viktig at man ikke går inn i et spor, hvor man bare tenker på barnevernsaken, selv om saken naturligvis blir en del av livet. Hvis dere klarer, vil jeg råde dere til å forsøke å finne på noe som gjør at dere kan leve tilnærmet normalt. Jeg vet at det er vanskelig, men det hjelper.

Barne og likestillingsdepartementet skriver følgende om tiltak i barnevernet:

http://odin.dep.no/bld/norsk/dok/regelverk/rundskriv/004021-250011/ind-bn.html

3.3 Frivillighet og tvang

At hjelpetiltakene er frivillige forutsetter at foreldrene erkjenner at barnet har behov for hjelp, og tar imot tilbudet om hjelpetiltak. Samarbeid mellom barneverntjenesten og foreldrene er viktig for at tiltaket skal ha en funksjon.

På den annen side kan foreldrene ofte befinne seg i en situasjon hvor de ser seg nødt til å akseptere at barneverntjenesten setter inn hjelpetiltak selv om de ikke ønsker tiltaket, fordi alternativet kan være at det iverksettes tvangstiltak.

Foreldrenes valgfrihet er derfor ikke alltid reell. Det er viktig at foreldrene får tilstrekkelig informasjon om konsekvensene av å motsette seg hjelpetiltaket. Men manglende samarbeidsvilje eller ‑evne kan ikke i seg selv medføre omsorgsovertakelse. Dette er det også viktig at barneverntjenesten informerer foreldrene om. Barneverntjenesten må her som ellers sannsynliggjøre at barnets situasjon er så utsatt at vilkårene for omsorgsovertakelse foreligger.

I og med at vilkårene for hjelpetiltak etter § 4‑4 ikke er like strenge som vilkårene for omsorgsovertakelse etter § 4‑12, vil dette ikke alltid være tilfelle.

Jeg tror vi her kan se årsaken til at alle saker der man ikke godtar barnevernets "forslag" til tiltak, ender med konflikt. "den som ikke vil, han skal"

Dette er en kommentar som er skrevet i bloggen min, http://www.vgb.no/2533.

Det er det mest fornuftige jeg har sett fra noen som har jobbet i barnevernet, men det er selvfølgelig også her mye som kan kommenteres.

-----------------------------------------------------------------
Jeg har arbeidet i den sektoren, og sluttet med det.

Først, pappa fra Troms ER et unntak, det er barn vi VET er utsatt for overgrep, men hvis Pappa er ressurssterk kommer vi ingen veg. Jeg vet om klare overgrepstilfeller fra stortingspolitikere, (overgrep er ikke altid seksuelle, husk det), fra profilerte foretningsfolk, men vi kommer ingen vei. Vi feiger ut, derfor ga jeg faen. Det ble meningsløst. Vi tok ungene fra Donald og Dolly fordi de ikke kunne gi dem nok sunn mat (sardiner og margarin er vel Donalds område tror jeg) men lot Skrue og Bestemor beholde sine til tross for klare bevis for at Skrue gjorde saker Walt Disney vil saksøke meg for å nevne. Det handler om ressurser, og mot. Mot til å si at vi gjør feil.
Jeg er ikke redd for å innrømme feil, jeg er mer redd for å gjøre feil jeg ikke oppdager.
Jeg vet ikke noe om Pappa Troms sin sak, men jeg har et tips: som blogleser HATER jeg uthevninger. Ikke bruk feit skrift (jeg vet det føles godt), mange bloggere stikker av når VI treffer slikt.

Men ja, vi må ha en reorganisering av barnevernet, vi må få ut surpompene, de som tror de vet hvordan livet SKAL leves, vi må få inn folk med erfaring, ikke ungjenter rett fra skolebenken, og vi, eller de siden jeg ga opp, må ha full backup økonomisk når beviselige overgrep finner sted. Ut med sladrekjerringene, ut med selvhøytidelige expolitikere, nei vi skal ikke oppheve taushetsplikten, men i mange kommuner er barnevernet en flokk skinnhellige sladrekjerringer og sladremenn, blandet ut med nyutdannede og uerfarne rett fra skolebenken unger, som hakker på de små og kryper for de store.

Pappa Troms, deg vet jeg ingenting om, så din sak NEKTER jeg å ta stilling til. Off, jeg har sett nok møkk.

Angiversamfunnet, krangel om en nausttomt kan ende opp i en barnevernssak, husk det. barnefordeling (for et fryktelig ord) eller krangel om fast eiendom, kan ende opp i en barnevernsak. Det er derfor vi ikke har behov for sladre"kjerringer" og 20 åringer uten erfaring fra livet, i barnevernet. Men det er helvetes mange av dem der.

For alt jeg vet kan du være en incestovergriper, så jeg støtter deg ikke i saken din. Den vet jeg ikke noe om. Men det du har skrevet her, er jeg enig i. Skyldig eller uskyldig.

Jeg logget av fordi... vel, jeg har fortsatt med etaten å gjøre.

"Overgrepene" som foregår i familiene er veldig sjeldent større enn overgrepet det er å ta barn fra foreldrene og mer eller mindre isolere dem fra slekten.

Foreldre kan gjøre dumme ting; det forferdelige barne"vernet" gjør, tar kaka!

Nettopp derfor viser seriøs helhetlig forskning at barn som blir tatt fra foreldre får det verre enn om de som får bli hos påståt dårlige foreldre.

Der det er reelle alvorlige pågående kriminelle handlinger mot egne barn, kan man selvsagt sette foreldre i fengsel og la andre ta seg av barna.

Men alt det subjektive psyko-babbelet er ikke grunn for å gjøre forferdelige ting mot familiene.

(PS: Underskriftprosjektet er snart ferdig: http://forum.r-b-v.net/viewtopic.php?t=743. Man kan underskrive allerede.)

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Jeg blir rett og slett helt sjokkert av hva jeg leser her!
Jeg hadde ingen anelse om at barnevernet strekker seg så langt!..
Kanskje jeg skal revurdere den Spania"ferien" likevel..
Selge bilen og bare komme meg bort fort som f***
Dette er direkte galskap!
Men hva er jeg? Og hva er barnevernet?
Myggen mot elefanten!...
Jeg har aldri følt meg så maktesløs i hele mitt liv! Og aldri så trakket på og krenket ikke minst!!
De sier at man ikke skal si imot barnevernet. Spille med åpne kort, gå med på hva de sier, hjelpetiltak osv. De er jo tross alt bare her for å hjelpe..
Men i de aller aller fleste tilfeller så er det mor som vet best hva som er best for barnet sitt!
Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke hadde noe imot barnevernet før jeg fikk dem på nakken selv.
Nå ser jeg hvor uvitende jeg egentlig har vært.
Blir helt kvalm når jeg leser om foreldre som er blitt fratatt barna sine.
Nyfødte barn, rett fra fødestuen!! Hva er vi? Mennesker?? Eller kannibaler?..

Arild Holta: Har skrevet under på oppropet ditt, og mange flere skal det bli! Det kan jeg love deg! Jeg skal hvertfall få med meg min del av barnevernshatere! Send meg gjerne en PM hvis det er noe mer jeg kan bidra med

Ifølge barnevernloven § 4.3, 3. ledd kan ikke foreldrene eller den barnet bor hos motsette seg at en undersøkelse som nevnt i første ledd blir gjennomført ved besøk i hjemmet.

Slik jeg forstår loven strider dette mot Grunnlovens § 102 om forbud mot hus-inkvisisjoner (les: hjemmebesøk) unntatt i kriminelle tilfelle. Jeg forstår ikke hvorfor barnevernsloven ikke har blitt stoppet fordi den er grunnlovsstridig. Sannsynligvis er det ingen som har våget å motsette seg loven. Er det noen advokater der ute, som kan gi oss et kvalifisert svar på hvordan en grunnlovsstridig lov har kunnet bli vedtatt?

Omsorgssvikt, selv såkalt alvorlig omsorgssvikt, er ikke kriminelt, i motsetning til barnemishandling. Man kan bli fratatt barna med tvang uten å ha gjort seg skyldig i kriminell barnemishandling.

Det står ikke spesifisert hvor mange ganger barnevernet kan tråkke inn i hjemmet. En gang burde være tilstrekkelig, men de ynder å invitere seg selv på "hjemmebesøk".

Etter det jeg vet idag, hadde jeg faktisk nektet barnevernet å komme på såkalt hjemmebesøk. Det de har å si kan de komme med skriftlig. Dersom de kommer på døren kan de finne på å fjerne barna akutt. Dette gjøres gjerne på en fredag ettermiddag slik at foreldrene ikke får kontaktet advokat før mandag morgen.

Riset bak speilet er at barnevernet bryter seg inn i leiligheten under påskudd av at saken er "akutt". De kan bli så hysteriske over avslag at de knuser rutene og legger "mor" i håndjern. Politiet elsker å bistå barnevernet i slike tilfeller. Det er greiere å takle en småbarnsmor enn en kriminell gjeng bestående av 10-12 mannfolk væpnet til tennene med batonger og skytevåpen. Politiet velger letteste motstands vei når de unngår kriminelle gjenger og istedenfor konsentrerer seg om påstått psykisk syke foreldre som trakasseres av barnevernet. (En samtale med psykolog er nok til at barnevernet anser deg som psykisk syk.)

Skaff deg advokat umiddelbart og sørg for at all kommunikasjon fra nå av er skriftlig. Barnevernet har makt til å ta fra deg barna dine, så dette må du ta svært alvorlig. Du får ikke dekket utgifter til advokat før det har blitt sak for Fylkesnemnda, og da er det for sent. Dersom du har svært lav inntekt kan du søke om fri rettshjelp. Du velger selv advokat. Unngå advokater som har jobbet for barnevernet. Ikke bruk advokaten til å gå på møter med barnevernet. De vil bare tørrprate og trekke ut saken for å få noe å skrive i "journalene" sine.

Barnevernet kan åpne nye saker hele tiden, så de trenger ikke en gang søke om å få forlenget fristen med tre måneder.

Uansett så er ditt eneste håp å nekte hjelpetiltak. Da blir barnevernet tvunget til å ta stilling til om de har grunnlag for tvangsfjernelse av barna. Dersom barnevernet mener at det har en såkalt "god sak" tar det saken til Fylkesnemnda, som kan pålegge deg barnehageplass og/eller tilsyn i hjemmet samt plassering av barna utenfor hjemmet mot din vilje. Fylkesnemnda gir sjelden foreldre medhold, og dersom barnevernet taper så er de troendes til å anke saken til det ordinære rettssystemet dersom de fremdeles føler seg "alvorlig bekymret". Barnevernet blir mer og mer aggressivt. De trenger barn å plassere hos fosterpersoner og tar de barna de får lettest tak i.

Barnevernslovens bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder for alle som oppholder seg i riket(§ 1-2).

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Takker for den henvisningen til lover og forskrifter. Dette er du dyktig på!

Trodde det var Pappa_fra... jeg svarte til. Edit det med sosial arv, da jeg ikke kjenner din,

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Det er som med fotball. Ballen er rund... Treffer tilfeldig.


Bra! Om de som blir trakasert av barne"vernet" samler seg og markerer seg sammen, så er vi en maktfaktor som politikere og enkelte parti vil føle som en trussel/stemmesanker.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Det hadde vært greit å få en grundig gjennomgang av hvilke rettigheter man har med hensyn til såkalte "hjemmebesøk". Dersom man nekter hjemmebesøk, så kan barnevernerne tiltvinge seg adgang ihenhold til § 4-3, men da må de gå videre i systemet for å få denne adgangen, såfremt de ikke påstår at det dreier seg om et akuttvedtak.

Er det ikke noe som heter ransakelsestillatelse? Denne kan vel ikke gis uten i helt nødvendige tilfelle?

Jeg tror de fleste åpner døren for barnevernet fordi 1) de ikke kjenner sine rettigheter, 2) de føler seg truet og intimidert og er redd for hva barnevernet kan finne på dersom de nekter.

Hadde barnevernet møtt flere stengte dører så hadde det blitt vanskeligere for dem å operere.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Man burde samle en flokk i hjemmet når de kom, slik at situasjonen ble mest mulig pinlig og truende for dem. Så kunne man hånet dem i kor og verbalt kjørt totalt over dem.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Man sitter vel ikke og håner innbruddstyver som bryter seg inn i hjemmet?

Jeg betrakter barnevernerne som "uvelkomne gjester" som burde få den velkomsten slike gjester fortjener.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

I loven står det at det skal være avklart at det er snakk om alvorlig omsorgssvikt før man har anledning til å kreve tiltak. Det er her barnevernet ”misforstår”. - Når noen nekter å godta tiltak, hevder de at motstand mot systemet gir grunn til bekymring og at de derfor er bekymret for barna. Det bli en umulig problemstilling for foreldrene. Jeg tror barnevernet må være klar over dette, men at de ikke vil innrømme det, fordi de da må godta at de ikke alltid får satt inn de tiltakene de ønsker. Kanskje barnevernet bør oppdras til å forstå at det ikke alltid er mulig å oppnå det man ønsker.

Jeg mener fortsatt at det største problemet i barnevernet er innkompetanse og maktsyke saksbehandlere. Selve loven gir ikke alltid rom for det barnevernet foretar seg.

Det er ganske oppløftende å se at barnevernet taper flere saker i fylkesnemnda enn de gjorde tidligere. – Men det er ikke overraskende at barnevernet er raskt ute og forklarer, ”disse barna vil senere saksøke staten for at staten har forsømt dem” - Barnevernet mener selvfølgelig at det er de oppegående foreldrenes skyld at de taper, og at det ikke på noen måte skyldes at det ikke var grunnlag for å kreve tiltak. – Snakk om dårlige tapere. (husker ikke hvor jeg leste dette)