pappa_fra_troms wrote:
Hvis barnevernets saksbehandler sier til politiet at han er alvorlig bekymret for barna, så er dette grunn nok til å trenge seg inn på misstanke om noe alvorlig. Saksbehandleren trenger bare å si at han var bekymret, og trenger heller ikke stå til rette for en slik vurdering. Men hvem kan vite hvilken saksbehandler som kan finne på noe slikt. Vi kan ikke lese tanker, derfor er det svært vanskelig å si noe som helst om hvordan utfallet kan bli, om man nekter barnevernet å komme på "hjemmebesøk".
God beskrivelse av situasjonen.
Når det gjelder hjemmebesøk i undersøkelsesperioden så synes jeg ikke man skal gi tillatelse men tvinge barnevernet til å skaffe nødvendig tillatelse i form av ransakelsesordre.
Barnevernet ser helst at foreldre bøyer seg for kravene deres uten at barnevernet må bruke makt. Jeg mener at foreldrene i sterkere grad bør tvinge barnevernet til å innhente polititillatelse til å gå på hjemmebesøk.
Selv om det står i barnevernloven § 4-3 at foreldre ikke kan motsette seg hjemmebesøk, så betyr ikke det at foreldre behøver å ønske barnevernet velkommen inn. Barnevernet bør tvinges til å skaffe "adgangskort" fra høyere myndigheter. Da vil det fremgå at hjemmebesøket er en fiendtlig og aggressiv handling i motsetning til den vante situasjonen hvor foreldre byr barnevernet på kaffe og sitter og plaprer uten å vite at hvert ord blir nedtegnet og innført i journaler.
pappa_fra_troms wrote:
Klag på alle enkeltvedtak og klag på saksbehandlingsfeil. Krev også utlevert alle dokumentene i saken.
Det hjelper lite å kreve dokumenter utlevert når barnevernet lar være å svare på henvendelsen.