Redd Barna Våre
6 oktober 2006



Unge i Norge – rettsløse mot fengsling og tortur


Det skrikes dydig og høyt i Norge om at barn og ungdom absolutt ikke må settes i fengsel.

Vi som vet hva barnevernet driver med, har i årevis hevdet at nettopp barnevernets "omsorg" er fengsel, tvang og tortur av uskyldige. Men vi har talt for døve ører, for å si det mildt. Og ingen snusfornuftige i vårt samfunn ser ut til å trekke noen som helst konklusjoner av noen som helst konkrete saker.

Her har vi ett av en rekke eksempler. Denne gangen har barnevernet og fylkesnevnden lagt sin tvangstrøye på en 16-åring som sier hun har vært utsatt for sex-overgrep:

Innesperret av barnevernet

Innesperret med kriminelle

Jente innesperret av barnevernet


Som ventet har samtale"terapien" øyensynlig ikke utrettet særlig, uansett hva gehalten i saken er, og hun blir derpå holdt i barnevernets tvangsgrep.

Også som ventet uttaler Barneombudets kontor, ved Frøydis Heyerdahl, at det beklageligvis skyldes at "instansene ikke samarbeider godt nok".

Og som ventet har fylkesnevnden vedtatt at hun skal holdes under tvang ved Øvsttunsenteret (hvor det forøvrig for en del år siden ble avdekkes at en av de ansatte drev med sexovergrep mot beboere), jf også Heller fengsel enn barnevernet.

Og som ventet sier leder ved Øvsttunsenteret, Lisen Fasting, at hun "... vil ikke gå inn i denne konkrete saken, men henviser til at det er Fylkesnemnda som har fattet vedtak om at hun skal være på Øvsttunsenteret. - Vi må forholde oss til vedtak som er fattet der, sier hun."

Og den fengslede forteller:
" ...straffen for rømningsforsøk er 24 timer innelåst på noe som kalles sluserommet, et helt tomt, hvitt rom med en madrass på gulvet. - Hvis du klarer å rømme blir du hentet av politiet og lagt i håndjern. Det er kjetting på vinduene, og dørene er alltid låst. Og nesten ingen får lov å besøke deg."

*

Det ser ikke ut til å finnes annen måte å få stoppet galskapen på enn å gjennomføre straffesaker mot alle aktørene på alle de forskjellige nivåene i slike saker. De vet ikke av annet enn tvang, altså må vel tvang anvendes for å stoppe dem.

Det er snart på tide nå å sette fylkesnevndsmedlemmer som vedtar slikt, i fengsel for det de har gjort og stadig gjør.

Ditto med politifolk som beordrer og utfører slike "hentinger".

Ditto med barneombudet og hans skvaldre-og-skade-personale. Uttalelsen derfra, hvor det skyldes på manglende samarbeid mellom etater, representerer et høydepunkt.

Ditto med lederen for Østtunsenteret. Det er helt uakseptabelt å "forholde seg til" vedtak på den måten hun og hennes stab øyensynlig gjør (jf Holdningene hos sosialarbeidere som arbeider med barnevern). Et spørsmål: Hvorfor tar noen en slik stilling, hvor man piner, skader, ja direkte torturerer unge mennesker?



*

Alt sammen er vel i strid med intensjonene i Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon (EMK) og FN's barnekonvensjon. Det er iallfall i strid med etikk og anstendighet.

FN's barnekonvensjon - uperfekt og uheldig som den er på mange måter - setter også et nyttig forbud ikke bare mot barnearbeid men mot enhver økonomisk utnyttelse av barn.

Er det noen som utnytter barn økonomisk i dagens Norge, så er det utvilsomt milliard-industrien barnevern med alle sine fangarmer, som gir verdens mest nytteløse, verditomme "arbeid" og stillinger for fosterpersoner, institusjonspersonale, barneombud med en hær av ansatte, sosialpersonale tilknyttet skoler og barnehager, kliniske psykologer, annet helsepersonell. Og ikke å forglemme: til fylkesnevnder.


*

Marianne Haslev Skånland

*
  

  

17. november 2006


Ikke et fengsel?

Leder ved Øvsttunsenteret Lisen Fasting har uttalt at Øvsttunsenteret ikke er et fengsel:
– Vi er ikke noe fengsel

Man kan jo da kanskje merke seg resultatet av denne rettssaken, som nettopp dreier seg om personalets oppførsel ved Øvsttunsenteret, skjønt det er den "plasserte" som ble fornedret og så stilt for retten:
Barnevernsinstitusjon får refs for maktbruk

*

Marianne Haslev Skånland

*

  
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net