*
Bergen
17. desember 2005
Gjør befolkningens ansatte sitt verste for befolkningen?
(1) Foreldelse igjen og igjen
I går var det igjen et oppslag om en familie som nektes erstatning:
Krever 5 millioner for tapt barndom
Noe av det viktigste å sette spørsmålstegn ved synes jeg er det grunnlaget samfunnet (i dette tilfellet rettsapparatet) påberoper seg for avslaget. Om sakens innhold vet jeg ikke annet enn hva som har vært referert i et par avisartikler (og at aviser ikke er å stole på, det vet jeg).
I denne saken dreier det seg om unnlatelse fra det offentliges side, men situasjonen er akkurat den samme når barnevernet har tatt makten over barn på galt grunnlag. At det er plenty av begge typer saker, skyldes at barnevernet er like inkompetente til å bedømme og handle klokt uansett hvordan forholdene er. De offentlig ansatte fritas allikevel for individuelt ansvar, og offentlige institusjoner fritas for ansvar.
Når slike saker når rettsapparatet, har det offentlige et favoritt-knep: De påberoper seg foreldelse. Mennesker som mener seg krenket, skulle vær så god ha gått til sak tidligere. De skulle ha reagert som maskiner, startet og fungert mekanisk. Hvis ikke kan de ha det så godt, virker det som om det offentlige mener.
Hvis man har en stor konflikt gående og denne skal behandles i et rettsapparat, er det en enorm belastning på individet. De fleste trenger lang tid og store krefter for å klare noe sånt, og især hvis konflikten er med det offentlige.
Men i barnevernssaker er det ofte enda alvorligere, fordi den opprinnelige uretten og påkjenningen fant sted mens man var barn, altså ekstra ubeskyttet. Det tar ofte årevis etter oppnådd voksen alder før man ordentlig forstår og får overblikk over saken, og orker å forsøke å gjøre noe med det som skjedde. Og i mellomtiden har samfunnet kanskje heller ikke vært nådig.
En del av ynkeligheten i norske myndigheters agering i slike saker skyldes nasjonale skylapper. Norske jurister beveger seg stort sett i små sirkler rundt innenfor norsk lovgivning og norsk rettspraksis. De beundrer den vel kanskje ukritisk da. Hvis de kastet noen blikk ut over grensene, kunne de fått litt å tenke på.
Se nå for det første på Torturkommisjonen. Den har flere ganger tatt Norge hardt for bruk av isolat under varetektsfengsling. Det er tortur. Hva med isoleringen av barnevernsbarn fra sine familier? Fra telefonkontakt med dem? Forbudene mot å besøke dem, mot å få komme hjem til høytider, 17. mai og fødselsdag, mot å ha familien hos seg når de står til konfirmasjon? Kanskje det er tortur? Hva lengtende barn kan berette tyder på det. Og hvis så, kanskje da erstatningskrav mot slike overgrep ikke kan foreldes?
Se også på hva det internasjonale samfunn har forstått i kjølvannet av rettssakene mot krigsforbrytere i den annen verdenskrig: Grove krenkelser av menneskerettighetene
foreldes ikke.
Se på Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon. Den har Norge akseptert; den er gjeldende lov i Norge og står faktisk over all norsk lovgivning, i tilfelle vi finner på å vedta lover som går på tvers av den. De bestemmelsene som er viktigst for familiesaker finnes her:
Europakonvensjonen - Nordiske versjoner
I Norge er forståelsen nærmest null av at bestemmelsene der ikke bare blir brutt i Langt-vekk-i-stan, men krenkes i Norge. Se også:
– Norge bryter menneskerettene daglig
-Hver eneste dag skjer det en rekke brudd på menneskerettighetene i Norge, sier advokat og rådgiver Gro Hillestad Thune, tidligere medlem av menneskerettighetskommisjonen i Strasbourg (Bergens Tidende 13.04.05)
*
Kanskje det finnes mennesker, tanker, strømninger i andre land som er kommet lenger på sivilisasjonens og humanismens vei enn i Norge? Jeg tror jeg får gjenta noe jeg skrev for noen år siden:
"Av Frankrikes nye straffelov fremgår at menneskerettighets-brudd som omfatter tortur og umenneskelige handlinger, ikke kan foreldes. Det bør være kjent fra før at menneskerettighets-krenkelser begått under 2. verdenskrig ikke ansees å kunne foreldes. Hvorfor mishandlede barn på Laksevåg skal stilles dårligere, trenger vi åpenbart kommuneadvokater for å forstå." (fra
Misbruk av 'foreldelse')
La oss huske at kommuneadvokater, regjeringsadvokater, statsadvokater og riksadvokater er våre ansatte. Vi bør interessere oss for hvorvidt vi kan være bekjent av hva de gjør på våre vegne.
Marianne Haslev Skånland
*