Bergen 23. mai 2006


Ytringsfrihet i Fredrikstad kommune og Fredriksstad Blad?

Vi har i relativt friskt minne hva barnevernet i Fredrikstad har drevet med av press mot familien Antonsens ytringsfrihet. Og ikke minst har vi observert at Fredriksstad Blad, som eies av Orkla Media, har gjort sitt beste for å sverte familien og hindre informasjon om saken fra alle som protesterer mot kommunens aksjoner og oppførsel.

Pussig nok finner jeg så en artikkel av 20.05.06 i Fredriksstad Blad om ytringsfrihet i Fredrikstad kommune:

Mot større åpenhet

Hmm. Litt ugjennomsiktig er artikkelen. Man er tilsynelatende opptatt av ytringsfrihet i Fredrikstad kommune og i bladet deres, men det går visst mest i fekting politikerne imellom om hvem av dem som er best.

Spørs om ytringsfriheten i Fredrikstad skal gjelde barnevernsofre da, og om noen av etablissementet med makt har tenkt å være lydhøre hvis godtfolk benytter seg av den ytringsfriheten til å gripe fatt i kommunens og bladets eget skadeverk. Kanskje de samme politikere kunne ta seg en titt på hvordan en familie der er blitt og blir behandlet, og se seg selv i speilet? Hvorfor i all verden har ikke kommunens politikere forlengst satt seg inn i

Fredrikstad-saken ?

Hva med å lese fylkesnevndens avgjørelse av 16. mai? De kan sikkert få hjelp av familien til å skaffe seg den, hvis barnevernet nekter å utlevere den (og det er de kjent for å gjøre, også overfor sine overordnede med arbeidsgiverstatus: kommunens politikere).

*

Marianne Haslev Skånland
  
*
    

  

29. juni 2006


Mere selvmotsigende tulliball i Fredriksstad Blad

På nettet kan man finne en del interessant stoff fra Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Nå er ikke PFU så gløgge at det gjør noe, det synes jeg nok vi har sett flere eksempler på. Det er visst helst pressens egne de gjerne vil beskytte, ihvertfall ikke informasjonsbehovet hos mennesker som blir tråkket på av våre myndigheter. Men i de tilfellene jeg vil vise til her, er det avisen selv som eksponerer manglende konsekvens.

*

PFU-sak 173-04: Bjørn Drillestad mot Fredriksstad Blad

Legg merke til at det fremgår at redaktøren ikke ville publisere fordi:
"Jeg står fast på min rett til å avvise et innlegg som etter min oppfatning inneholder sjikanøse antydninger og ufine personangrep. Anklagene har en slik karakter at de i senere innlegg fra de angrepne ikke kan gjendrives eller balanseres."


Sammenhold dette med FB's selsomme behandling av familien Antonsen.
Barnevernets angrep på dem KUNNE gjendrives eller balanseres, både gjennom at familiens egen beretning gjøres kjent, gjennom fylkesnevndsavgjørelsen gjøres kjent, eller gjennom at Texmos utredning gjøres kjent (Fredrikstad-saken: Sakkyndig Bjørn Roald Larsen under lupen).

Men avisen Fredriksstad Blad holder innbitt slik informasjon borte fra sine spalter. De har til og med vært så hysteriske å fjerne en liten nettdebatt som lå som kommentarer til deres egen presentasjon av saken, kommentarer som ga et annet bilde av realitetene enn den FB propaganderte for.

Derimot har FB jo publisert sin egen versjon, med mer enn sjikanøse antydninger og ufine personangrep på familien, uten de fjerneste balanserende motforestillinger.

*

PFU-sak 166-05:Sykehuset Østfold mot Fredriksstad Blad

Her finner vi:
"Det framgår av FBs tilsvar at Ellen Vervik selv tok kontakt med avisen. ”Hun ønsket offentlighet om sine opplevelser som pasient ved psykiatrisk avdeling. Ellen Vervik hadde tidligere holdt foredrag om sin sykdom og behandling for fagpersoner ved Høyskolen i Fredrikstad og ved åpen dag for psykiatrien. Hun har også vært intervjuet av Fredriksstad Blad om sitt sykdomsbilde.”

”Det kan sies mye om begrunnelse for og mot å publisere saker av denne karakter. Her viser vi til Vær Varsom Plakatens paragraf 1.5: ’Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep og forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.”

”Vår begrunnelse for å offentliggjøre navn på de involverte i denne saken finner vi i Vær Varsom Plakatens paragraf 3.1: ’Pressens troverdighet styrkes ved at kildene for informasjon identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med behovet for å verne kildene.”

”I denne saken har FB valgt en tvers gjennom åpen linje. Det kan også tolkes som at vi har tøyd grensene for navnebruk. Vi påla pasienten å stå frem med fullt navn, og dette ble lagt i vektskålen da vi vurderte bruk av navn på hennes behandlere. Vi forstår selvsagt at det kan være en belastning for de to behandlende fagpersonene, overlege [NN] og fastlege [XX], å se sine navn offentliggjort i avisen.”

”Men det er vår mening at fagpersoner må kunne finne seg i at vi siterer fra svar på klagebrev og hvem som har skrevet dem, særlig også når man ikke er villige til å bidra med tilleggsopplysninger av noe slag. De prinsipielle sidene ved saken veier etter vår mening tyngre enn personvernet."


Ser man det, ja. Andre ting veier tyngre enn vernet av fagpersoner i utøvelsen av sin virksomhet overfor dem de skal tjene. Fredriksstad Blad har altså noe å tenke med, men anvender det ikke i Antonsen-saken. Skulle det skyldes at de ukritisk aksepterer den populære skittkastingen på foreldre i barnevernssaker, og i slike saker ikke er opptatt av de prinsipielle sidene?

Nå sier naturligvis vårt sensurkåte barneombud og Marianne Borgen og hele kostebinderiet at når baaaaaarn er involvert, må man være eeeeeekstra varsomme. Det ville nok Fredriksstad Blad si også, hvis de ble tvunget til å si noe om den måten de har medvirket på i behandlingen av familien Antonsen.

Da skulle det vært interessant å se hvordan de vil bortforklare det påfallende i at de har holdt dundrende kjeft også om følgende uttalelse fra fylkesnevnden (se Prosessen mot familien Antonsen):

* * * * * * * * * *
"I forhold til publisering på internett synes kommunens standpunkt i noen grad å være preget av et ønske om å beskytte sine egne ansatte fra den belastning de opplever ved å bli "hengt ut" på nettet.

Fylkesnemnda vil for sin del peke på at dette er en belastning som hører med til åpenhet i offentlig forvaltning og som offentlig ansatte i stor grad må akseptere. (...)

I forhold til barna er det neppe noen stor belastning at familien "tar igjen" overfor offentlige myndigheter og publiserer sine synspunkter på nettet."

* * * * * * * * * *

Marianne Haslev Skånland

*
  

  
Redd Barna Våre
23 august 2006


Hjelpeløse Fredrikstad-politikere

Politikerne i Fredrikstad har altså oppdaget at barnevernet øser ut penger, spesielt til kompiser.
Barnevernet

I min erfaring er dette den eneste form for feil politikere ser ved et barnevern: rent formelle feil. (At de stadig tror at barnevernet "griper for sjelden og for sent inn", er et feil-resonnement hos politikerne, ikke en realitet i barnevernets aktivitet, så det kan man se bort fra her.) Det samme ser vi uke etter uke i avis-oppslag, spesielt av formen "Det har ikke vært ført det lovpålagte antall tilsyn med fosterhjem / barnehjem".

Jeg har aldri sett at politikere stiller det langt mere relevante spørsmål: Hva er innholdet av barnevernets foretagender, og hva er det verdt? Hva foregår ved de "tilsyn" barnevernet virkelig gjennomfører? På hvilken måte sørger de for å få vite sannheten, og hva gjør de med den når fosterbarn fortvilet vil hjem til sine?

Med hensyn til Fredrikstad ligger det jo snublende nær å si:

Hvis barnevernet øser ut penger på denne måten, og gudene må vite hvor mange hundretusener (hvis ikke millioner) de bruker på å holde familien Antonsens sønn i fosterhjem, betale fosterpersoner, barnevernere, psykologer for å vase og skade hele familien, ikke minst sønnen selv, og belaste rettsapparatet med hele sirkuset – hvordan har det seg at ikke en eneste av disse politikerne har intelligens og mot til å spørre:

"Hva med alle de alvorlige sakene av vold, rus og overgrep som barnevernet påberoper seg å arbeide med? Eksisterer de i det hele tatt? Intet av det vi nå ser, tyder på det. La oss få alle saker, og alle detaljer i sakene, opp på bordet. La oss innkalle foreldre og barn og høre hva de mener om barnevernets vern. La dem få sin frihet og selvbestemmelsesrett tilbake. Hvorfor i all verden har vi tillatt våre kommuneadvokater å forfølge familier på våre vegne?"


Marianne Haslev Skånland
  
*