It is currently Tue Mar 19, 2024 10:19 am



Post new topic Reply to topic  [ 1 post ] 
Author Message
 Post subject: Hvem skaper skjebner og hvem vil skjule dem?
PostPosted: Sun Jun 29, 2008 1:05 pm 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 8:48 am
Posts: 6857
Location: Oslo
  
Redd Våre Barn
29. juni 2008



Hvem skaper skjebner og hvem vil skjule dem?

Av Marianne Haslev Skånland


I Kommentar.no den 28.06.08 har Øyvind Berg en artikkel om pressens fokusering på vellykkethet, rikdom, fest og glamour. Triste og problematiske forhold er pressen ikke like interessert i å presentere, og de ser heller ikke virkeligheten bak kulissene:

Det er ikke gull alt som glitrer!

Øyvind Bergs beskrivelse er sikkert tildels riktig. Men hans analyse av årsaken til tragediene og årsaken til at historiene om dette ikke kommer frem, stemmer ikke for en gruppe mennesker som nettopp er nær forbundet med de sosiale forhold han omtaler, mennesker hvis situasjon jeg etter hvert er kommet til å kjenne ganske godt.

Jeg fester meg ved to punkter i Bergs artikkel:

Er det fordi at å stå fram i offentligheten blir en så stor belastning og er så nedverdigende at folk ikke går til pressen med historiene sine lenger?

Se på selvmordsstatistikken, spesielt blant ungdom. Den er høyere enn mange land. Oppløste hjem, ensomhet, økonomiske problemer... Aldri før har det vært større etterspørsel etter ansatte til omsorgsyrket, til barneverninstitusjoner, til ”problemanstalter” med barn og ungdom med atferdsproblemer, innen rusproblematikk og så videre.


Til det siste punktet:

Årsak og virkning vedrørende barn på institusjon og barn som begår selvmord er omtrent omvendt av det tilsynelatende. Bare spør familier som rammes av "hjelpeapparatet" – ja rammes, ikke hjelpes.

Grunnen til at det er stor etterspørsel etter ansatte i barnevernet og deres tilknyttede anstalter og fosterhjem, er ideologi, ikke at barn, ungdom eller familier trenger dem. Det er det offentlige som etterspør mer og mer, og de støttes selvfølgelig av rop fra de "barnefaglige" profesjonene selv, som utfolder næringsvett.

Den offentlig godkjente filosofi har i årevis nå pøst ut påstander om at foreldre er mer og mer ukyndige, egoistiske, upålitelige, farlige, og at barna ikke har noen spesiell "tilknytning" til sine foreldre uansett, men bare er "utrolig lojale" mot foreldrene når de sier at det er hos sine egne foreldre de vil være. Implisitt påstås det med dette at det er noe barn sier pliktskyldigst, mot egne ønsker og interesser. Det hører også med til denne filosofien at barn får det meget bedre når de rykkes løs fra antatt skadelige og tilkortkomne foreldre og plasseres med tvang og isolasjon i barnevernets fosterhjem og institusjoner.

All denne propaganda skal underbygge omsorgsovertagelser. Barn og unge taes fra sine hjem med makt og mot både sin og foreldrenes vilje, og uten enhver berettigelse. Dette ødelegger naturligvis tilværelsen for hele familien for lange tider, ikke sjelden for hele livet.

Underliggende forestillinger hos de "barnefaglige" etater og aktører er at mennesker er sosial-miljø-determinerte på enkel vis, og at familiekjærlighet er neglisjibelt fordi, hevder man, barn "knytter seg til" "omsorgsfigurer" (et barnevernsuttrykk!) som veiledes av barnevernet bare "figurene" og barna "får være i fred" for foreldrene.

Når resultatene av barnevernets virksomhet viser seg å være katastrofale, pøser barnevernet og andre myndigheter på med ren løgn: påstander om at foreldrene til barn de tar var så og så skrekkelige, at det "skal veldig mye til før et barn blir tatt ut av hjemmet", at barna var skadet av foreldrene før barnevernet overtok og ga dem sin "omsorg". Barnevernet og psykologene livnærer seg av uendelig aktivitet om og med disse barna og ungdommene, og holder på dem så lenge de kan. Foreldrene blir jaktet på og stilt for strafferett med krav om fengselsstraff for "kidnapping" hvis de prøver å hjelpe sine barn unna dette slaveriet.

Det store flertall av barnevernssaker dreier seg om sprengning av kjærlige familier, uten noe grunnlag i foreldres eller barns adferd. Naturlig familiekjærlighet er jo sosial-deterministene som sagt uten kjennskap til. Men dertil er de uten ansvarlighet: fra departement og ned til den enkelte sosialarbeider ønsker de ikke å vite at barn i institusjoner og fosterhjem er langt mere utsatt for vold og omsorgssvikt enn hos egne foreldre. Foreldrene skal være ekstremt skrekkelige før det er mulig å by barnet et bedre og lykkeligere liv annensteds.

Hvis man tar bryet med å sette seg inn i noen av realitetene i barne-industrien, skjønner man lett at det er som forventet når effekten viser seg å være store mengder skakkjørte, ulykkelige, anti-sosiale barn og unge. De aller fleste fosterbarn vil ikke være i disse fengslene, de er ulykkelige og utrygge og lengter hjem; de flykter, de blir oppsporet og hentet med makt og håndjern av politi, de faller ut av skolen eller gjør det elendig, de havner tidlig i rusmisbruk og kriminalitet, fengsel, arbeidsløshet, sykdom – både psykisk og fysisk (ja, stress og fortvilelse har fysisk sykdom som resultat også) – tidlig uføretrygding, tidlig død, blant annet gjennom selvmord.

Statistikker som ikke er manipulert viser mellom 30 og 75 % av barnevernsbarn som det går slik med, hvilket er adskillige ganger høyere enn for normalbefolkningen. Og ikke bare for normalbefolkningen, men også for barn som lever under meget dårlige sosiale og økonomiske forhold, men hos sine egne foreldre. Kjærligheten til egne barn, egne foreldre, og tryggheten i å være sammen med sine egne, er essensiell for barns oppvekst.

Effekten av "familiepolitikken" for tiden er et uendelig pengesluk som underminerer alt som heter pleie og omsorg av folk som trenger det. Barnevernets virksomhet har bare negative resultater, altså "må man gjøre noe", og dette "noe" er ifølge barnevernet og myndighetene alltid: mer penger, mer "organisering", mer "samarbeid", mer "veiledning" – kort sagt mer av det samme.


Til Øyvind Bergs første punkt:

Faktisk ønsker svært mange barnevernsofre å få sin sak offentlig kjent. Det går omtrent ikke en uke uten at jeg og andre får henvendelser fra nye rammede som sier: "Som du skjønner så er det barnevernet har gjort, så grotesk at hvis det nå ikke blir ordnet opp, så går vi til pressen."

Det gjør de imidlertid forgjeves. Norsk presse har utstyrt seg med forskjellige "plakater", blant annet en vær-varsom-plakat, som gjør det lettvint for dem å ignorere barnevernsofrenes skjebne og sannheten om hva den skyldes. Når de avviser, påberoper pressen seg "at det er umulig å vite hva som er sant", og de moralisererer om pietet – man må ikke "henge ut" de ansatte, og man må "skjerme" barna.

Offentlighet er det som kunne gi barna effektiv beskyttelse mot grusomhetene. Det er mangelen på åpenhet som tillater godtfolk å behandle dem og deres foreldre fordømmende og mistenksomt. Systematisk offentliggjøring over lengre tid, etisk oppreisthet blant pressens folk, ville nok tvinge frem en stopp i barne-industrien.

Men om Øyvind Berg tar feil av mange barnevernsofres ønske og villighet til å publisere, så er han nok inne på noe når det gjelder hva pressen er interessert i med sin yrkesvirksomhet.

En artikkel fra Dag og Tid er også inne på det:
Journalismen som samfunnslære
Av Roald Helgheim, 03.04.08
Den dominerande pressa har ikkje som fremste oppgåve å spreie informasjon. Det er berre ein bi­effekt av ei anna verksemd. Difor er informasjonen både usystematisk og tilfeldig. Den viktigaste oppgåva er å selje annonsar, som er det kommersielle medium lever av, og journalistane skal vere lokke­fuglar for reklamebransjen. Oppdraget føreset at pressa er politisk nøytral, og korleis kan ein vere både kritisk og nøytral? «Mediene er firmaer som lever av å vekke oppsikt, samtidig som de ikke skal støte noen», hevdar Lindholm. .... kritikken frå journalistane blir moraliserande og døme-orientert, han er ikkje undersøkjande og systemkritisk.

En detalj: Se og Hør tilhører jo den kulørte pressen, som Berg tar med i sin kritikk. Men Se og Hør har i sterkere grad enn andre tatt bladet fra munnen og beskrevet noen barnevernssaker slik de er, uten å lefle med barnevernet. Kanskje det er fordi Se og Hør er økonomisk uavhengig både av myndighetene sentralt og av kommuner og miljøer som lokalaviser opererer i.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 1 post ] 

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 3 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
cron
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]