Redd Barna Våre
27 november 2007


Foreldres "alvorlige omsorgssvikt" ?

Av Marianne Haslev Skånland


Barnevernet får bevilget stadig flere millioner og går øyensynlig økende hardt til verks med omsorgsovertagelser og andre belastninger de påfører familier. Samtidig pøser myndighetene på med lover og forskrifter som stadig gjør det vanskeligere for barn og foreldre å få hverandre tilbake.

Propagandaen nærmest gjennomsyrer media med artikler og intervjuer om hvor nødvendig og positivt dette er for barn. Man hevder at de foreldre som skyves ut av barnevernet, er dårlige foreldre som bedriver omsorgssvikt og overgrep av alvorlig art. Barnas fortvilelse, lengsel og vantrivsel når de berøves disse foreldrene, blir også lagt foreldrene til last og "forklart" med at det skyldes "omsorgssvikten" før barna ble "reddet" ved tvangsfjerning. Sånne forklaringer bruker barnevern og fosterforeldre i årevis, og avslører derved implisitt at deres eget "arbeid" uansett ikke kan erstatte foreldrene i barnas følelser.

Barneverns-resonnementene om redning og tilknytning og omsorgssvikt er med andre ord riv ruskende gale. Jeg skal ikke her ta opp alle de gale psykologiske teoriene og "erfaringene" barnevernet påberoper seg, men se på det gale som ligger helt i grunnen av en sak: påstandene om omsorgssvikt.

For 7 år siden skrev jeg noen debattinnlegg om blant annet dette i svenske Aftonbladet, i forbindelse med en barnevernssak som ble ganske kjent i Sverige. De ble senere lagt ut som "Alvorlige grunner til omsorgsovertagelse?" på nkmr og BarnasRett. I ett av innleggene la jeg inn en liste over en del påstander om omsorgssvikt som var blitt brukt i barnevernssaker i Sverige og Norge. Listen kunne uten særlig problem være gjort lenger. Det er nemlig ikke vanskelig å finne flere eksempler på bisarre argumenter fra barnevernet i saksdokumenter og artikler.

Nå flere år etter ser jeg samme art tåpeligheter fremmet av barnevernet i sak etter sak, og de vinner stort sett igjennom i fylkesnevnd og rett. I visse perioder er en bestemt type påstander populære, så går barnevernet over til noe annet, som kanskje høres mere imponerende ut og har større gjennomslag. Men alle har noe felles: Det finnes ikke fnugg av bevis for at foreldre har gjort seg skyldige i alvorlig svikt eller overgrep overfor barna, eller for at trivialiteter påberopt av barnevernet har noen negativ virkning på barna hvis foreldre nå har gjort det de anklages for. Det koker ned til psyko-babbel.

Nedenfor følger listen samt et par kommentarer fra den gang i år 2000. Barnevernet driver etter de samme "teorier" og forestillinger i dag, så listen er dessverre levende aktuell fortsatt. Det man uvilkårlig spør seg om, er også fremdeles det samme: Finnes det i det hele tatt virkelige saker hvor barnevernet må gripe inn for å beskytte barn mot deres foreldre, når barnevernet har tid og ressurser til denne slags greier? Og kan barnevernet ha virkelig kompetent personale blant seg, når de presterer denne slags argumenter?

*

Her er altså en del påstander barnevernet i Norge og Sverige har brukt som sterke grunner til å tvangsfjerne barn fra deres foreldre:

1) "Moren bruker for mye såpe når hun vasker." (Rapportert til barnevernet av en hjemmehjelp, som naturligvis er blitt instruert av bv ikke til å hjelpe til med praktisk arbeid men til å "observere" familien.)

2) "Psykologen har observert at moren er dårlig til å lage omelett og at hun skjærer for tykke brødskiver."

3) "Datteren liker ikke fiskeboller. Dette er et tydelig tegn på incest."

4) "Barnet spiser maten så fort at det må ligge incest bak." (Rapportert av personalet i en barnehage, som også læres opp i å speide etter "tegn".)

5) "Barnet spiser så langsomt og uvillig at det må ligge incest bak."

6) "Faren er for aktiv, og moren er for passiv."

7) "Barnet er selektivt med hensyn til hvem hun vil leke med i barnehagen. Hun leker mye med noen små stener." (Denne piken var 6 år da skolestart var ved 7, og hun kjedet seg vel i barnehagen fordi alle kameratene var litt eldre og hadde begynt på skolen.)

8) "Barnet har forsinket språkutvikling, og det skyldes at foreldrene ikke stimulerer barnet nok." (Jeg er selv språkforsker og vet, slik alle språkforskere vet, at miljøets grad av "stimulering" er uten betydning for tempoet og rekkefølgen av elementer i barns språkutvikling, hvis da ikke alle i miljøet er 100 % tause.)

9) "Moren har hatt en husvert som var sint fordi hennes katter hadde tisset på gulvet." (Dette var flere år før datteren ble født, men ble brukt som bevis for at moren ikke gav datteren et godt miljø.)

10) "Sønnen skulker skolen." (Moren tok til og med permisjon fra arbeidet for å følge gutten til og fra skolen. Allikevel gav bv henne skylden for at han ikke likte seg på skolen.)

11) "Klærne ligger ikke i militær orden i skapene."

12) "Faren er blitt arbeidsløs og kan ikke forsørge familien."

13) "Barnet er ikke interessert i barnehagens begrepstrening."

14) "Foreldrene har søkt hjelp hos barnevernet fordi barnet ikke klarer skolen."

15) "Foreldrene vil ikke at barnet skal plasseres i fosterhjem, og viser derved at de ikke kan samarbeide med barnevernet. Dette er omsorgssvikt."

16) "Foreldrene har gjort saken kjent i media for å få datteren hjem. Da kan datteren ikke fungere i lokalsamfunnet utenfor husets vegger." (Lokalsamfunnet var i realiteten klart på familiens side, mot bv. Og da piken flyktet hjem og nektet å la seg tvinge tilbake til fosterhjemmet, fungerte hun – naturligvis – meget godt sammen med sine venninner og i lokalsamfunnet forøvrig.)

17) "Moren er svært liten av vekst. Når datteren blir tenåring, vil moren derfor ikke kunne mestre henne. Derfor må hun tas fra moren nå." (Datteren var ca 4 år).

18) "Faren har en dårlig fot og kan ikke stå på en gardintrapp. Han kan derfor ikke vaske vindusrammen øverst."

19) "Moren har cerebral parese og går med stokker. Hun kan derfor ikke leke med barna i sandkassen og ikke gå på ski med dem."

20) "Faren er negativt innstilt mot barnevernet."

21) "Mormoren er 54 år. Hun er for gammel. Mosteren er 28 år. Hun er for ung." (Guttens mor var død. Gutten var 12 år.)

22) "Huset har ikke innlagt toalett men utedo." (Hvordan har tidligere generasjoner levet opp i Skandinavia, den gang alle hadde utedo og vi ikke hadde bv til å beskytte barn mot dem? Og hvordan overlever vi fortsatt i feriene på våre hytter med utedo?)

23) "Da piken ble spurt av dommeren om hun ville hjem, svarte hun 'ja', men hjem vil jo alle. Hun gav heller ingen grunn til at hun ville hjem." (Domsgrunnlag. Det at alle/mange vil hjem, blir altså et argument for at de ikke skal få lov til det. Piken trodde dommerne var vanvittige, siden de i det hele tatt kunne finne på å spørre om grunnen til at hun ville hjem til sine elskede foreldre.)

24) "Riktignok sier piken at hun vil hjem, men hun må jo fortsatt få lov å være i fosterhjemmet." (Uttalt av pikens offentlig oppnevnte advokat, en advokat som piken selv absolutt ikke ville ha.)

25) "Under samværet ville farmor omfavne barna. Barnevernet måtte stoppe det, for det kan skape en uheldig tilknytning."

26) "Foreldrene har klaget over at sønnen blir mobbet på skolen uten at skolen gjør noe for å hjelpe ham. Dette tyder på at foreldrene ikke klarer å samarbeide med skolen."

27) "Barnevernet tilbød moren en miljøterapeut til å besøke hjemmet. Moren ville ikke ta imot denne hjelpen, hun sa hun ikke forstod hva terapeuten skulle gjøre. Derfor har barnevernet ikke klart å få avslørt graden av omsorgssvikt som sønnene lever under."

28) "Foreldrene vil ikke la psykologen eller miljøkonsulenten filme dem hjemme for å vise dem hvor dårlig deres samspill med barnet er." (Også tyske nazister fotograferte de hjelpeløse ofrene for sine medisinske eksperimenter.)

29) "Moren er pillemisbruker." (Medisinene var bestemt av legen.)

30) "Moren har dårlig rygg. Hun kan ikke klare å ta seg av mer enn ett barn." (Barnevernet tok derfor den ene av to nyfødte tvillinger fra moren.)

31) "Faren er syk, og moren får ikke arbeid utenfor hjemmet. Derfor har familien for dårlig økonomi til å betale leker og skole- og fritidsaktiviteter for barna." (Fosterhjemmet mottok mange tusen kroner hver måned for hvert barn.)

*

Som sagt, alle disse påstandene har vært fremsatt som tungtveiende grunner til å stemple familien som dårlige omsorgsgivere for familiens egne barn, eller som bevis for at barna ikke ønsker eller har godt av å være hos sin familie.

Hvis det virkelig finnes så mange familier der det er sterke grunner for at barna må fjernes, hvorfor anføres da slike grunner som disse, i sak etter sak?

Og hvorfor tror noen at "barnefaglig kompetente" miljøer som kommer med slike argumenter – om det så bare hadde vært i en eneste sak – er å stole på i sine diagnoser i andre saker?

Forholdene kan ikke beskrives på annen måte enn at barn tas uten saklig grunn. Sosialarbeidere og psykologer som ivrer for å frata barn deres familie, har nok sine motiver, men det er ikke barnets beste som ligger bak.

Men vi lar landets dommere akseptere slike argumenter og dømme familier til å sprenges og ødelegges på basis av dem. Hva for en daff befolkning er vi som har utstyrt oss med slike dommere og andre rettsaktører? Det aller mest avslørende er at argumenter av denne typen overhode tillates brukt uten at det fører til tiltale og tap av stilling.


**

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net