Redd Barna Våre
31 mars 2007

  
13-åring kidnappet eller på flukt av eget ønske?
 
Saken om 13-åringen André Henninen som er helt forsvunnet, er underlig, slik som den fremstilles av 13-åringens far og hans talsmann. Trolig er hans fremstilling skjev.

Det later til å ligge en barnefordelings-konflikt bak.

Faren Espen Alm (André, 13 – spårlöst försvunnen), som nå har "omsorgsretten", sier gjennom sin bistandsadvokat Borgersen:
Andres far og resten av familien har det grusomt. Andre har aldri blitt borte før. Han hadde ikke penger eller noe sted å være. Han ville ikke ha klart seg uten hjelp fra voksne –
– Han er en veldig snill gutt som aldri har gjort noe galt, og han er ikke typen som bare forsvinner. Dette er en helt alminnelig kjekk ungdom som aldri hat hatt kontakt med noe kriminelt miljø.
Følger opp nye tips

Guttens far mer enn antyder at gutten "får hjelp", men uttaler seg samtidig som om gutten er kidnappet og blir tilbakeholdt ulovlig og mot sin vilje.

Faren har opprettet eget nettsted i sakens anledning. Her står det:
Vi savner ham veldig. Hans to små søstre og vi alle er glad i ham og håper han kommer hjem snart.
Folk oppfordres til å ringe politiet.
Har du sett André Henninen?

I en annen artikkel står det:
13-åringen, som har hatt en svært omtumlet oppvekst, ble sist sett da han gikk ut av en omsorgsinstitusjon i Horten forrige mandag formiddag. Senere på dagen skulle han ha blitt overflyttet til et beredskapshjem i samme område.
Flere politifolk på forsvinningssak

Det høres ut som om dette er rettet mot moren, synes jeg. Det fremkommer vage beskyldninger mot moren:
Gutten har de siste årene hatt en meget omtumlet tilværelse – med flytting bortimot 30 ganger. Han har også hatt lange fravær fra skolen – mens han har bodd hos sin mor i Hof. Flere ganger har barnevernet måttet trå til – som i det siste tilfellet da han ble plassert på en institusjon i Horten.

Gutten hadde vært tvangsplassert på hastevedtak:
Dette vedtaket ble iverksatt for om lag en uke siden. Etter det Drammens Tidende får opplyst skal guttens far, som da hadde omsorgsretten, selv bedt barnevernet om hjelp. Derfor ble gutten tvangsplassert på "Akutt Borre".
Skulle bare på Essoen

Det er altså denne faren som etter sigende savner gutten, som er så engstelig, og som ønsker at han skal komme "hjem" – – det er han som selv har plassert gutten på barneverns-institusjon? En gutt som beskrives som helt alminnelig.

Flere ganger truer bistandsadvokaten, for eksempel her:
Vi tror det er noen som holder ham skjult, og at det har vært planlagt at han ikke skal kunne spores elektronisk. Hans mobiltelefon ligger igjen, og dette tror vi er helt bevisst, sier Vidar Borgersen, advokat til guttens far.
– De som gjør dette skal vite at de begår en straffbar handling som kan gi tre års fengsel, advarer Borgersen.

Ja, vi har for lengst sett grove eksempler på at Norge er et land hvor man både stigmatiserer og straffer strengt både foreldre og andre som er humane nok til å huse eller hjelpe barn og unge som flykter fra barnevernets tvang. Gud nåde den som setter seg opp mot konsentrasjonsleir-regimene!

Hvis det faktisk er tilstøtt gutten noe, er kanskje ikke faren uten ansvar for det?

Moren høres ut til å ha et forstandigere syn på hva tvangstiltak i regi av barnevernet kan bety av påkjenning for et barn:
Guttens mor har gjennom sin advokat, Magnus Dæhlin, klandret barnevernets håndtering av saken, og påklaget vedtaket om å plassere gutten på institusjon.
Vurderer å leie Thune.

Kanskje ikke en "omtumlet" tilværelse er så ille som barnevernet alltid mener? Barnevernet mener alltid at barn trenger "ro" og "stabilitet", og er ikke det spor bekymret for den roen og ensformigheten som en oppvekst under tvang hos fremmede mennesker gir. "Flyttinger" regnes av barnevernet som en "belastningsfaktor"; de kaller det "vagbondering" og stigmatiserer foreldre som flytter mye. Jeg husker en sak hvor det av barnevernet ble anført mot en mor at hun hadde flyttet fra en kjellerleilighet opp noen etasjer til en leilighet i samme blokk som var mer solfylt og varm.

Kanskje ikke André har vært så glad når barnevernet har "trådt til"? Det er neppe alt som uttales fra faren og bistandsadvokaten som rimer i denne saken. Det er det sjelden i saker hvor barnevern og politi som driver storstilet jakt på institusjonsplasserte, fremstilles som reddende engler.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

  
Redd Barna Våre
8 april 2007


Fantastisk fengsling


Så kom meldingen om at politiet ville ha guttens mor og mormor i varetektsfengsel i 4 uker:
Fengslingskjennelse i løpet av dagen

Og ganske riktig: Dette fikk politiet til. Riktignok fikk de bare 2 uker, men med brev- og besøksforbud.
To ukers varetekt for bortføring

Det høres ut som om de to var voldelige ransmenn. Det foreligger ingen opplysninger som tyder på at de holder gutten fanget mot hans vilje, eller at de er farlige hverken for ham eller for andre mennesker. Men uttalelser om kidnapping og alvorlig forbrytelse kamuflerer jo dette. Varetektsfengslingen er antagelig et middel til å presse dem til å si hvor han er.

Kamuflerende virker også igjen en formulering om faren:
... mannen så seg nødt til på nytt å overlate gutten til barnevernet, og han ble plassert på en barneverninstitusjon.
Mormor og mor til 13-åringen tatt

Moren og mormoren blir altså fengslet, mens faren får aksept for hva som helst? Inklusive aksept for at han ikke bare "henger ut" sin sønn med bilde og navn, men også offentliggjør diverse opplysninger som vel tar sikte på å være stigmatiserende og foraktfulle om hva sønnens liv med moren hevdes å ha vært.

Men denne gangen hører vi intet knyst fra politi eller barnevern om at man ikke må "henge ut" sitt barn. For her samarbeider faren med barnevern og politi om å få sønnen satt i barnevernets fangenskap igjen. At det er alvorlig og kriminelt og til skade for barn å "henge dem ut", det hører man bare i saker hvor det ikke er barna eller deres foreldre som blir "hengt ut", men barnevernets og politiets meningsløse aksjoner overfor barna og foreldrene – som i Vindafjord-saken og de tallrike andre. Det har altvorlig talt ligget klart i dagen i mange år at barnevern og øvrige myndigheter ikke aner hva som skader og hva som hjelper barn i barnevernskonflikter, og at det ikke engang er det som opptar dem.

Barnevernet er derimot redd den stigmatiseringen av dem selv som opprulling av deres handlinger medfører. Det var det som skjedde i Vindafjord-saken, derfor var barnevernet sterkt imot "uthenging" der. I denne Hof/Drammen-saken har de og faren fått i stand en situasjon hvor de sammen kan fremstå som heroiske reddende engler – i hvert fall tror de det, men vi får vel se hvordan det går.

Nei da, i Hof/Drammen-saken blir faren hverken bebreidet eller anmeldt for eksponering av sønnen. Der blir moren og mormoren fengslet. For min egen del synes jeg denne fengslingen mer enn noe annet taler for at det antagelig er moren og mormoren som har rett i hva som er til guttens beste.

*

Marianne Haslev Skånland

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net