Redd Barna Våre
20 mars 2007
Tragisk uforstand av en beredskaps"mor" og Bergens Tidende
I artikkelen
– Tragisk uforstand av barnevernet intervjuer Bergens Tidende den 19.03.07 en beredskapsperson, Gunvor Lothe, som uttaler at hun har fått sjokk og synes så fryktelig synd på en fosterfamilie som en 10-åring ble hentet fra for å dra hjem til sin mor. Hun uttaler seg beredvillig om hvilken sorg det er å "miste" barnet, og er aktiv med å skrive rundt til statsråden og barneombudet om hvordan alt burde være.
Bergens Tidende profilerer henne med stor følelse og uten den minste motforestilling. Det er naturlig for en avis som aldri setter seg inn i realitetene bak barnevernets fasade og den ulykke barnevernet påfører biologiske familier de sprenger, men som fullt ut fremmer systemets og politikernes egen propaganda for barnevernet.
Om Gunvor Lothe vet vi imidlertid at hun selv som beredskaps"mor" beredvillig har tatt imot og holdt hos seg minst ett barn som var blitt tvangstatt fra sine foreldre uten grunn, tatt med betydelig større brutalitet enn øyensynlig var tilfelle med 10-åringen det nå skrives om, tatt uten den minste forberedelse, og uten at hun engang fikk ha sine elskede foreldre med på den lange bilturen til "beredskapen" hos Lothe. Gunvor Lothe vet utmerket godt at barnet var meget redd og fullstendig traumatisert både av barnevernets oppførsel og av den isolasjonen fra foreldrene hun var tvunget til å være i hos Lothe. Gunvor Lothe selv sa til og med som vitne i retten at barnet oppførte seg nærmest som bevisstløs.
Intet tydet den gang på at Gunvor Lothe hadde noen medfølelse med dette barnet eller noen sympati og forståelse av det sjokket, det traumet, den fortvilelsen og den redselen barnet gjennomled. Heller ikke uttrykte eller viste hun noen sympati eller forståelse for foreldrene, som var blitt grundig mishandlet og løyet på av barnevernet.
Gunvor Lothe gjør reklame for sin innsats som beredskaps"mor", og med det hun er opptatt av i sakens anledning profilerer hun seg selv uten empati for virkelige foreldre, og uten empati for barn som elsker sine foreldre, barn som pines av handlingene og holdningene ikke bare hos barnevernet men også hos deres redskaper foster"foreldre" og beredskaps"foreldre". Hun synes vel ikke synd på virkelige familier som barnevernet angriper, da, bare på barnevernets konstruerte plastikk-familier.
Marianne Haslev Skånland
*