Redd Barna Våre
23 februar 2007
Svartelister – forsikringsselskaper og barnevernet
Av Marianne Haslev Skånland
Her har vi forsikringsbransjen, hvor svartelisting viser seg å fungere bra:
Svartelisten virker
Forsikringsselskapene har begynt å lytte til sine egne klagenemnder
Aftenposten 23.02.07
Forsvarerne av barneverns-industrien vil naturligvis fordømme
"våre" lister blant annet fordi de ikke angir grunner til oppføringen, og ikke beror på noen saksbehandling hvor en klager og den innklagede begge har hatt anledning til å legge frem sitt syn og bevise hva som er realitetene.
Men det medfører ikke at listene er "useriøse", som det til tider hevdes. Det skyldes heller ikke at noe er galt med familiene som rapporterer inn folk til listene, det skyldes lovløsheten i barnevernet, fylkesnevndene og rettsapparatet i disse sakene, som gjør det umulig med vanlig, åpen saksbehandling som i en menneskeretts-respekterende rettsstat.
Jeg tror absolutt det beste ville være hvis hver eneste familie som utsettes for barnevernet, gikk åpent ut med hele sin sak, og under eget navn. Da ville godtfolk, som innbiller seg at familier som angripes av barnevernet er dårlige, få se at nei, de er ganske almindelige, kjærlige familier, som barnevernet lyver om og skader. Jo flere som går åpent ut, desto bedre, desto mer mentalt oppreist kan de føle seg i fellesskapet med andre som også er angrepet, og desto tryggere blir det å stå imot angrepene fra barnevernet.
Men mange orker det foreløbig ikke. Familiene er utsatt for ren forfølgelse som aller sterkest går ut over deres barn, og er i omtrent samme stilling som forfulgte i andre land som praktiserer totalitært diktatur i én eller flere områder av samfunnslivet.
Det er i Norge i dag overhode ikke mulig å få noen objektiv klagenevnd à la den for forsikringssaker på bena, en klagenevnd som sørger for at barneverns-uhyrlighetene blir stoppet. De fleste som utsettes for barneverns-systemets ødeleggelser føler seg svært svekket og sårbare, og de er helt reelt i fare for ytterligere herjinger hvis de opponerer mot noe som helst i systemet. Altså må de som melder fra om systemets aktører som bidrar til ødeleggelsen av deres familier, beskyttes hvis de ikke føler seg i stand til å klare de ytterligere aksjoner som følger av at de offentliggjør sine saker: ytterligere hindringer av samvær med barna, ytterligere hindring av at barna kan få slippe fri fra barnevernet og komme hjem, ytterligere undersøkelsessaker med påstander om at de mangler omsorgsevne og at de motarbeider sine barns beste.
Derfor er det viktig og positivt å fortsette å advare folk, både gjennom slike lister og, hvor mulig, gjennom filming av hvordan barnevernet går frem: Man må holde seg unna barnevernet og deres partnere, psykologer og fosterforeldre. Tallrike familier som allerede er rammet kan ikke gjøre mer, men de kan iallfall rope sin nød ut på denne måten, som advarsel til troskyldige og overmodige.
Og at disse listene med advarsler fungerer, det er vel maktapparatets oppskjørtede rabalder et tegn på. Barne"vernere" blir ikke svartelistet av folk fordi de gjør jobben sin, men fordi de nettopp
ikke gjør jobben sin.
*
Board index » ORDET ER DITT » >> Marianne Skånlands hjørne
