Redd Våre Barn
16. juli 2008
Listene nyoppdaget igjen i 2008 også
Blir det en årlig tilbakevendende presse"sensasjon" i agurktiden?
Av Marianne Haslev Skånland
I sol og sommeragurk 2008 har noen forskjellige aviser igjen "oppdaget" listene over folk som utfører diverse oppgaver for eller på vegne av barnevernet, eller som på annen måte nører opp om de offentlig distribuerte mytene om barnevernet. En del avisers oppslag er kommentert her:
"Listene" – og så var det VG sin tur
Tidens Krav kommenterer GFSR og svartelisten
Flerfoldige pressefolk og/eller svarteliste-oppførte fabulerer om motiver og psykologi hos dem som "står bak" listene, og er "betenkte" omkring lovligheten, etiskheten osv osv, og Datatilsynet og Legeforeningen "vil ikke råde til" å publisere slike opplysninger. Det hadde nok barnevernsofrene heller ikke ventet at de skulle gjøre.
Noen ganske få aviser skriver om listene på en måte som gir brukbar plass til barnevernsofrenes synspunkter, som jo er det som "står bak" at listene har vist seg nødvendige. Men i det store og hele har pressen sviktet fullstendig. Det er pressens unnfallenhet generelt som gjør at overgrep fra barnevernets og deres hjelperes side ikke forlengst er gjort kjent og forstått blant befolkningen. Hadde pressen vært sin oppgave voksen og gått inn i barnevernssakenes realiteter, igjen og igjen så lenge det er nødvendig for å få avviklet de samme realiteter, ville grusomhetene vært brakt til opphør og slike advarselslister vært unødvendige.
I Farsund Avis' artikkel om listene primo juli (en av de brukbare artiklene):
Barnevernsansatte henges ut på nettet
ser jeg en interessant uttalelse fra en anonym bv-ansatt kvinne som står på listene:
— Det er en stund siden jeg ble gjort kjent med at mitt navn figurerte på listen. Der og da reagerte jeg på det, og opplevde det som urettferdig ettersom jeg kun gjør jobben min, sier en lokal barnevernsansatt, som ikke ønsker sitt navn offentliggjort.
Hun innrømmer at hun i forbindelse med saker i jobben opplever å få slengt i ansiktet at hun står på svartelisten.
Dette sitatet er interessant. For det første hører vi, som vi så ofte har hørt fra all verdens byråkrater og andre som utfører kritisable handlinger: "Jeg gjør bare jobben min. Derfor er det urettferdig å kritisere meg, stille meg for retten, avskjedige meg, uglese meg, jage meg, mislike meg ......". Det nyeste eksempelet i verdenssammenheng er kanskje de østtyske grensevaktene som hadde skutt flyktninger som prøvet å komme seg over til Vesten. De ble stillet for retten i det forenede Tyskland etter kommunismens fall. De uttalte seg nettopp sånn.
For det andre: GFSR-medlemmer og andre barneverns-kritikere får ofte slengt til seg, med ovenfra-og-nedad-holdning: "Hva i all verden tror dere dere oppnår med å gå i konfrontasjon med barnevernet?", og ofrene for barneverns-praksisen får høre diverse ukvemsord om at listene snarere er en bomerang som viser hvor "useriøse" barnevernsofrene er og hvor uskikkede som foreldre. Men i uttalelsen ovenfor har vi kanskje denne barnevernerens ord for at det kan ha hjulpet noen som kjemper mot barnevernet, som via listene er blitt oppmerksom på at vedkommende ikke er å stole på for familiemedlemmner som elsker hverandre og ikke vil tvangsskilles og ødelegges, og som har fått mot til å ta igjen fordi de skjønner at de ikke er alene om å ha opplevet skadeverk fra denne barneverneren?
Så listene har nok en effekt – til forveksling den effkten Mona Lygre tenkte ut at de burde kunne få? Advare ofre og andre om at norske barnevernere langt fra er det de gir seg ut for, og at de oppfatter de ødeleggelsene de driver med, nettopp å være "jobben sin". Men om det kan det jo eksistere delte meninger (
Svartelister – forsikringsselskaper og barnevernet).