Porsgrunn kommune – erstatningsordningOpplysende artikkel hvis man tenker litt igjennom en del som kommer til uttrykk:
Ga 11,2 millioner i erstatning for tapt barndomPORSGRUNN: 47 personer søkte erstatning etter å ha opplevd overgrep eller omsorgssvikt under offentlig omsorg. - Det er store mørketall i denne gruppa, sier stiftelsen Rettferd for taperne.TA (Telemarksavisa), 18 januar 2015
(Artikkelen har kommentarfelt.)
Ja, mørketall er det nok.
"Arbeidet med søknadene kunne grense til detektivarbeid." Hvorfor ikke også spørre foreldrene til barn som ble tatt? Eller skal de fortsatt fordømmes og motarbeides? Jeg husker hva John Alvheim hadde å si om barnevern i Skien/Porsgrunns-området, at folk i etatene der var blant de verste han noen gang hadde truffet på, til innbitt og kynisk å rive til seg barn som aldri skulle vært berøvet foreldrene, barn som var helt fortvilet, i tillegg til at foreldrene naturligvis var det. Jeg minnes Søyland-saken, hvor foreldre ble tillagt all skyld fordi de selv nærmest var gått under under barnevernets regime; barnevernet hadde blant annet tatt faren fra hans foreldre og påført ham slike lidelser at han fremfor alt prøvet å verge sine egne barn mot dem. Da den ene datteren ville hjem fra fosterhjem, ble hun pint av fosterforeldrene og barnevernet, som sa til henne at hvis hun dro til foreldrene sine, ville hun ikke få med seg en ting fra fosterhjemmet, heller ikke sin kjære bamse. Maken til ondskap overfor et barn som lengtet etter å være sammen med og støtte sine hjelpeløse foreldre hvis følelser barnevernet aldri hadde brydd seg en døyt om å vise pietet overfor.
Brennpunkt-programmet fra 2004 var en stærblind, ensidig støtte for barnevernet (likeledes nrk's og andres behandling av Svanhild Jensens sak, som nevnes i samme nrk-artikkel).
"Press fra stiftelsen Rettferd fra taperne oppgis som én av grunnene til at en slik ordning kom på plass i Porsgrunn. Søknader gjaldt saker fram til 1980."Generalsekretær Ola Ødegaard i stiftelsen mener at mange ikke er fanget opp og ønsker en ny erstatningsordning.
"I Oslo har kommunen valgt å gjenåpne vederlagsordningen for barnevernsbarn, denne gang for saker fram til 1993, og stiftelsen Rettferd for taperne tar til orde for en ny omgang."Det er sikkert helt riktig at det trengs fortsatt. I tillegg til eldre saker kommer jo at politikerne har avgrenset erstatningsordningen til å gjelde bare "omsorg" frem til 1980, og innbitt har fortsatt på sin vei, som er å gi barnevernet fritt leide til å ta barn til sin
elendige "omsorg". Og fortsatt skal det altså ligge 20 år etter dagens situasjon. Barnevernet driver jo på uten opphør den dag i dag. Hva med å åpne øynene, stoppe å skape stadig nye ofre, som så skal søke erstatning om 20-40 år?
"Ordningen kom i kjølvannet av statens billighetserstatning, etter at det på 2000-tallet ble avdekket at mange tidligere barnevernsbarn ble utsatt for mishandling, overgrep og sviktende omsorg."Det er nok ikke bare de
tidligere, og de har
ikke hele tiden vært "tidligere". "Etter at det på 2000-tallet ble avdekket …" får det til å høres ut som om ingen har protestert før, ingen har fortalt, dokumentert, før på 2000-tallet. Det er en oppfatning det ikke er dekning for. Protestene mot barnevernets "omsorg" og selve omsorgsovertagelsene har vært legio hele tiden, konkrete redegjørelser for hva barnevernet gjorde og gjør og hva det fører til likeså. Pressen har hele tiden vært altfor myndighets-bundet; det er internett som har fått en slutt på at protestene nærmest har måttet være bare muntlige eller distribueres ved løpesedler. At ingen har villet høre på barnevernsofrene før politikerne plutselig gir etter for press, er det vanlige, og det er ingen dekning for å beskrive det på denne måten.
"– Det var ofte ikke klare vedtak i forbindelse med plassering av barn, barna ble bare plassert. Det framkommer heller ikke alltid opplysninger på hvorfor barna ble plassert/eventuelt omplassert, når og hvor de ble plassert, og på hva som skjedde mens de var plassert.
Omsorgssvikt og overgrep framkommer bare unntaksvis i dokumentene. (...)Søkernes egen informasjon om oppvekst, plassering og overgrep er dermed i de fleste sakene vektlagt, i tråd med retningslinjene, står det i sluttrapporten."Det er bra at noen endelig har hørt på ofrene. Jeg tviler ikke på at deres opplysninger er de beste. Barnevernet i Norge har
aldri hatt noe i nærheten av riktige og humane grunner for majoriteten av de barn de har tatt fra foreldrene. Og tvers igjennom erstatningsordning og unnskyldning fra kommunene er det hørbart at myndighetene mener at sakene det ytes erstatning for, har vært beklagelige
unntak. Det er på tide å legge slike meninger og trosartikler til side og legge seg til bedre vaner: holde opp å "granske" foreldres antatte utilstrekkeligheter og misgjerninger for om mulig å "finne grunnen til at barna ble tatt", og starte med å granske barnevernets omsorg. Omsorgsovertagelse er ulovlig hvis det ikke finnes klar prognose for at barn får det betydelig bedre under barnevernet enn hos sine foreldre. Det blir ikke lovligere av at det pågår i tiår etter tiår.
Kommunal erstatning til barnevernsbarn
BILLIGHETSERSTATNING: Erstatning for tapt barndom, omsorgssvik, overgrep. Frivillig ordning for kommunene.
SØKNADER: 47 i Porsgrunn: 24 fra menn, 23 fra kvinner. Totalt 29 søknader ble innvilget.
ERSTATNING: Under 100 000 kroner: 1, 100 000–199 000 kroner: 4, 200 000 – 299 000 kroner: 8, 300 000 – 399 000 kroner: 2, 400 000 – 499 000 kroner: 4, 500 000 – 600 000 kroner: 5, 725 000 kroner: 5.
Kilde: Porsgrunn kommune