It is currently Thu Jan 18, 2018 1:06 pm



Post new topic Reply to topic  [ 9 posts ] 

Vil Norge bli dømt i tvangsadopsjonssaken i Strasbourg?
Ja, la oss håpe Strand, Lobben og andre vinner frem 50%  50%  [ 2 ]
Nei, Norge har sitt på det tørre 0%  0%  [ 0 ]
Ja, "barnevernet" vil gå på snørra 25%  25%  [ 1 ]
Ja, endelig er det "barnevernet" som skal få knadd trynet sitt 0%  0%  [ 0 ]
Ja, gleder meg til "knock-out" på "barnevernet" 0%  0%  [ 0 ]
Ja, lesbene i Bufdir vil bli avkledd av EMD 25%  25%  [ 1 ]
Nei, regjeringsadvokat Fr. Sejersted vil vinne saken 0%  0%  [ 0 ]
Vet ikke, blir spennende, husk å hamstre popcorn 0%  0%  [ 0 ]
Total votes : 4
Author Message
 Post subject: Tvangsadopsjon i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen
PostPosted: Sat Mar 12, 2016 12:37 pm 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 9:48 am
Posts: 3949
Location: Sosialdiktaturet Norge
FRATATT BARN OG BARNEBARN: Da den unge mora Trude Lobben ble fratatt sitt barn kort tid etter fødselen, meldte foreldrene seg som fosterforldre. De ble aldri engang vurdert, og barnet ble senere tvangsadoptert bort til sin fosterfamilie.

Tvangsadopsjonen som kan endre norsk barnevern for alltid: - Barna mine spør om når de skal få treffe storebror. Det kan jeg ikke svare på, sier Lobben.

Nå må Norge svare for seg i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.


Saken Strand, Lobben og andre mot Norge er godtatt av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Trude Lobben ble i 2008 fratatt sin nyfødte sønn av "barnevernet". I 2011 ble sønnen tvangsadoptert. Tvangsadopsjon er det mest inngripende tiltaket "barnevernet" kan ty til. Likevel brukes det mer og mer fordi det angivelig er bedre for de tvangstatte barna å vokse opp utenfor "barnevernet". Barnas foreldre er jo blitt diskvalifisert av "barnevernet" og deres psykologer, som skriver rapporter på bestilling. Dette er lukrativt arbeid for psykologer, ifølge psykologspesialist Einar C. Salvesen.

TV2 rapporterer om en annen tvangsadopsjon: Edith Victoria (10) fikk en ny start på livet da hun ble tvangsadoptert.

Det har gått sport i tvangsadopsjoner for "barnevernet". Statsråd Solveig Horne synes det er en gal utvikling og forstår ikke helt hva som har skjedd. Men det er Stortinget som har åpnet for flere tvangsadopsjoner. Det skjedde i firbindelse med endring av barnevernsloven i 2013.

Sakset fra NOU 2012: 5 Bedre beskyttelse av barns utvikling— Ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet

Bruken av tvangsadopsjon har vært omdiskutert, men departementet har i stor grad fått medhold i ønsket om å øke bruken av adopsjon som barnevernstiltak. I alt 107 høringsinstanser har uttalt seg til forslaget. 104 av høringsinstansene støtter i det vesentligste departementets forslag om å legge til rette for økt bruk av adopsjon som barneverntiltak.

Så det burde ikke være så veldig overraskende på Horne at barnevernstiltaket tvangsadopsjon har økt. Det såkalte biologiske prinsipp er ikke lenger så viktig. Barna kan vokse opp hos psykologiske foreldre, og så kan de faktiske foreldrene få jobben med å reparere relasjonen når barnet fyller 18 år. Eneste problemet er at adopsjon er et irreversibelt vedtak som ikke kan gjøres om. Noe godt tiltak er det ikke. Disse barna har foreldre, som kjemper for at barna ikke skal bli tvangsadoptert. Hadde det dreid seg om foreldreløse barn, hadde saken vært en annen. Vi vet alle at "barnevernet" altfor lett diskvalifiserer barnas foreldre, som erklæres uskikkede hvis de kommer på kant med barnevernleder, og det skal ikke mye til når "barnevernet" griper inn i familien.

Derfor er det ekstra gledelig at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen igjen har sluppet en norsk tvangsadopsjonssak gjennom nåløyet. Den forrige var Adele Johansen mot Norge. Også hun valgte å stå frem med fullt navn. Det er ingen grunn til at foreldre og barn skal behøve å skamme seg i slike saker. De er ofre for "barnevernets" ondskap, uforskammethet og trakassering.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re:Tvangsadopsjon i Den europeiske menneskerettighetsdomstol
PostPosted: Sat Mar 12, 2016 1:28 pm 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Wed May 05, 2010 12:41 am
Posts: 638
Agrippa skriver:
"Hadde det dreid seg om foreldreløse barn, hadde saken vært en annen."

Jeg synes det er en underlig idé at barn som har mistet begge foreldre skal ha mindre behov for å ha kjennskap til, og tilknytning til, sin biologiske familie og opprinnelse.

Kanskje heller mer. Om jeg forsøker å sette meg i barnets sted.

Men fra barnevernets ståsted er det kanskje lettere å tillate en viss kontakt med kjødelige besteforeldre, onkler, tanter og søskenbarn, dersom begge foreldre er døde.

Jeg ser det heller slik at brudd og null kontakt med barnevernsbarnas biologiske familie, er et forsøk fra barnevernet på å skjule/dekke over skadene barna blir påført av omsorgsovertakelsene. Samtidig kan man forhindre/utsette eventuelle fremtidige rettslige krav om skadeerstatning så lenge som mulig.

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re:Tvangsadopsjon i Den europeiske menneskerettighetsdomstol
PostPosted: Sun Mar 13, 2016 8:18 am 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 9:48 am
Posts: 3949
Location: Sosialdiktaturet Norge
mater familias wrote:
Agrippa skriver:
"Hadde det dreid seg om foreldreløse barn, hadde saken vært en annen."

Jeg synes det er en underlig idé at barn som har mistet begge foreldre skal ha mindre behov for å ha kjennskap til, og tilknytning til, sin biologiske familie og opprinnelse.

Kanskje heller mer. Om jeg forsøker å sette meg i barnets sted.

Men fra barnevernets ståsted er det kanskje lettere å tillate en viss kontakt med kjødelige besteforeldre, onkler, tanter og søskenbarn, dersom begge foreldre er døde.


Det er umulig for barna å ha kontakt med sine døde foreldre. Om barna virkelig er foreldreløse, så står de alene i verden.

I de fleste tilfeller vil foreldreløse barn ha andre slektninger, som kan ta vare på dem. Og da er det selvfølgelig ikke behov for "barnevernets" tiltak. Slektninger kan velge å adoptere barna, og dette er en god løsning der hvor barnas foreldre er døde, som følge av for eksempel bilulykke eller flyulykke.

Dagens situasjon i Norge er at barn adopteres bort mot foreldrenes uttrykkelige vilje. Det er disse tilfellene jeg er opptatt av. Hvorfor skal barn adopteres bort når de har foreldre? "Barnevernets" påstand er at "barnet kan ikke bo hjemme", men det vet vi bare er tøv. Barnet "kan ikke bo hjemme" utelukkende fordi "barnevernet" nekter barnet å bo hjemme.

Håper dette var oppklarende. Det kan forekomme tilfelle hvor adopsjon av barn er hensiktsmessig og riktig, men da skal barnas foreldre ha vist seg å være særdeles uegnede. Det er ikke tilfelle i Lobben-saken.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re:Tvangsadopsjon i Den europeiske menneskerettighetsdomstol
PostPosted: Sun Mar 13, 2016 2:43 pm 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 8:48 am
Posts: 6286
Location: Oslo
agrippa wrote:
I de fleste tilfeller vil foreldreløse barn ha andre slektninger, som kan ta vare på dem. Og da er det selvfølgelig ikke behov for "barnevernets" tiltak. Slektninger kan velge å adoptere barna, og dette er en god løsning der hvor barnas foreldre er døde, som følge av for eksempel bilulykke eller flyulykke.

Det er selvfølgelig ikke noe i veien for det. Men det er da slett ikke nødvendig alltid at barnet blir adoptert. Besteforeldrene er besteforeldre, og det er helt unaturlig at de skulle måtte adoptere sitt barnebarn for å sikre det juridisk.

Jeg tror det er hos Murray Ryburn (New Zealandsk sosialarbeider - også visst fosterfar! - som skriver meget godt og riktig om at det er familien som skal ta seg av barn der foreldrene er døde eller fullstendig ute av stand til å greie det daglige) at det vises til hva en god del slektninger sier om det: – Det trengs ikke at vi adopterer barnet for at han/hun skal få en virkelig familie. Vi ER jo en familie allerede!

Alt angående barn er liksom blitt så unaturlig, så forvridd, i disse barnevernstider med barnevernstenkning.
  
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re:Tvangsadopsjon i Den europeiske menneskerettighetsdomstol
PostPosted: Mon Mar 14, 2016 11:23 pm 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 9:48 am
Posts: 3949
Location: Sosialdiktaturet Norge
MH Skånland wrote:
Alt angående barn er liksom blitt så unaturlig, så forvridd, i disse barnevernstider med barnevernstenkning. 


Jeg er enig med deg. Jeg reagerte på at barna skulle måtte vokse opp hos slektninger hvis de har foreldre i live. Det er da like ille at besteforeldre eller tanter tar barnet fra foreldrene som at "barnevernet" gjør det dersom foreldrene selv er i stand til å ta vare på barnet. Besteforeldre har ikke juridisk rett på barnet. Det er foreldrene som er barnas foresatte. Tidligere var dette helt innlysende; "barnevernet" har snudd alt på hodet.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re:Tvangsadopsjon i Den europeiske menneskerettighetsdomstol
PostPosted: Thu Nov 30, 2017 10:06 am 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 8:48 am
Posts: 6286
Location: Oslo
  

Nå er saken Lobben oppe i EMD til avgjørelse:

Dom i sak mot Norge ventet ved Strasbourg-domstolen

On Nettstedet til Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol, annonserer i filen for Forthcoming Jugments and decisions 28-30.11.17 (kommende dommer og kjennelser ) at følgende sak skal komme den 30 november 2017:

*****

Strand Lobben and Others v. Norway (no. 37283/13)

The case concerns the removal of a mother’s parental authority and the adoption of her eldest son.

The applicants are T. Strand Lobben, born in 1986, her children X and Y, and her parents, S. Graff Lobben and L. Lobben. They are Norwegian.

T. Strand Lobben’s first son was born in September 2008. Having experienced difficulties when she was pregnant, she had turned to the child welfare authorities for guidance and accepted to stay at a family centre for evaluation during the first months after the child was born. However, a month after the birth she decided to leave the centre. The authorities decided to take the baby into immediate compulsory care and place him in a foster home on an emergency basis as the centre’s staff had concerns about whether the baby had been receiving enough food to survive. The baby remained in foster care for the next three years until the social welfare authorities authorised the foster parents to adopt him in December 2011.

As concerned the foster care, the domestic authorities decided that it would not be in the baby’s best interests to discontinue public care given his special care needs and the fundamental limitations in the mother’s parenting skills.

As concerned the subsequent decision to remove the mother’s parental authority and to authorise the adoption, the case was first decided in 2011 by the County Social Welfare board, comprised of a jurist, a psychologist and a layperson who heard 21 witnesses over three days. The mother was present and represented by counsel. The Board concluded that adoption would be in the baby’s best interest.

The mother appealed this decision before the courts in 2012. She was again present and represented during three days of witnesses being heard by a professional judge, psychologist and lay person. However, while the courts found that her situation had improved in some areas – she had married and had another child in 2011 – she had not shown improvement in empathising with or understanding her son who was psychologically vulnerable and, as found in a psychiatric report, was in need of a lot of quiet, security and support. The courts notably took account of the contact sessions over three years during which the child had not bonded psychologically with his biological mother and had even been “inconsolable” afterwards, and the security that his fosters parents, whom he regarded as his parents, could provide in the years ahead.

Relying on Article 8 (right to respect for private and family life), the applicants complain about the domestic authorities’ decision to let the foster parents adopt X. They allege in particular that severing family ties should only be ordered in exceptional circumstances, such as a particularly unfit family, and that it was not enough to show that a child would have a more beneficial environment if brought up elsewhere.

*****


Den norske stats argumenter om tilknytning og sårbarhet er blant psykobabbel-formuleringene som er mest i bruk for tiden. At gutten skulle være "utrøstelig" etter møte med sin mor og at dette "tolkes" som et tegn på at han ikke har knyttet seg til moren, er i det hele tatt ikke forståelig – utrøstelig om hva? Det forvirrende kan skyldes en utilstrekkelig formulering fra Domstolen, men kan minst like godt være den type nonsens barnevernet praktiserer.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re:Tvangsadopsjon i Den europeiske menneskerettighetsdomstol
PostPosted: Fri Dec 01, 2017 10:20 am 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 8:48 am
Posts: 6286
Location: Oslo
     

Staten vant. Det var bare å vente, faktisk. Men det var en dissens: fire dommere for staten, tre dissenterte.

Den norske dommeren i Strasbourg, Erik Møse, var naturligvis på den vinnende side, i favør av staten – alle formelle prosedyrer hadde vært fulgt, alt er korrekt! For et avslørende eksempel på norsk justis: all vekt på form og ingen på humant innhold. Heller ingen forståelse av de virkelige, vitenskapelig solide fakta om familiefølelse og viktigheten av dette, bare denne latterlige tro på våre avsporede "barnefaglige eksperter" og vårt "utmerkede" rettssystem.

Og tre andre dommere i Strasbourg kjøpte dette sludderet: Nussberger (Tyskland), Potocki (Frankrike), Kucsko-Stadlmayer (Østerrike).

*

En mulig god ting når det gjelder oppfatningene uttrykt av den vinnende majoriteten her: Utlendinger som ser noen ille barnevernssaker i Norge, f.eks slike som rammer deres egne borgere bosatt i Norge, har det med å tro at Norge ikke virkelig kan mene at dets barnevern skal handle på denne måten, og at de bare trenger å forklare norske myndigheter og så vil norske myndigheter rette på det. De er meget overrasket over at Norges svar er å holde foredrag for dem om "det norske systemet". På sett og vis er forventningene til disse delegasjonene og andre fra utlandet like uvitende og naïve som det Norge alltid viser overraskelse over at utlendingene "ikke forstår", at norske myndigheter "ikke når frem" med den offisielle informasjonen om "hvor bra og langt fremme norsk barnevern er".
    Alle disse utlendingene skulle lese denne Strasbourg-dommen. Kanskje vil det gi dem begynnelsen på en forståelse av hvor dårlig det er fatt for norske barn og hele deres familier, under den overflaten som på mange måter er så behagelig ved livet i Norge.

*

Dissensen fra tre dommere bør leses grundig. De er Grozev (Bulgaria), O'Leary (Irland), og Hüseynov (Azerbaijan). I det minste der får man noen tanker om at innholdet av menneskerettigheter er viktig.


Case of Strand Lobben and others v. Norway
Hudoc, 30 November 2017

*

En første reaksjon i norsk presse (mere fornuftig enn det kunne ventes fra Dagbladet):

Norsk dom i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD):
Tvangsadopsjon fratok familien all kontakt med gutten. Nå er Norge frikjent i EMD
Mor og besteforeldre tapte barnevernssak i Strasbourg.
Dagbladet, 30 November 2017

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re:Tvangsadopsjon i Den europeiske menneskerettighetsdomstol
PostPosted: Fri Dec 01, 2017 12:56 pm 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Fri May 29, 2015 2:49 pm
Posts: 722
La oss haape at dette er som en fotballkamp hvor trenden snur like foer pause, og at det blir et renn av seire mot Staten i de foelgende Strasbourg-sakene. Men dette er ingen god begynnelse.

Jeg foeler virkelig med denne familien, som har maattet lide saa mye mot et system som er saa styrtrikt at det har uendelige ressurser til aa baade finmaale, synse, overkjoere og til slutt opploese en familie.

Hadde Norge hatt litt mindre penger hadde man raskt innsett at denne bruken av ressurser - hvor nytten ikke lar seg maale og hvor man kan anta at innsatsen ofte er direkte skadelig for barnet - er ren og skjaer galskap.

Familiene sliter seg ut underveis, mens systemet naerer seg paa deres ulykke, som ikke noedvendigvis er deres egne problemer, men snarere at de fikk kontakt med barnevernet.

Denne gangen var det visstnok vekttap etter foedselen som var tungen paa vektskaalen, et tema barnevernet selv ikke kan ha noen kvalifisert mening om. Ellers ser jeg at et opphold paa familiesenter har vaert sentralt naar det gjelder vurderinger av moren.

At familiesentre er et livsfarlig sted for en saarbar familie aa oppholde seg, bekreftes i denne saken.

Naar jeg skumleser litt fra dommen som Prof. Skaanland linker til, faar man raskt et inntrykk av hva det gaar i:

-Barnet snur seg bort fra mor, er mer opptatt av andre i rommet, og har en utrygg tilknytning til mor.
-Barnet har mer tilknytning til fostermor enn til biologisk mor
-Mor har unnlatt aa rapportere bleieskift m.m. slik hun ble instruert om.
-Mor har unnlatt aa vekke barnet hver tredje time doegnet rundt for aa gi barnet mat osv.
-Mor har omtalt fostermor paa en negativ maate noe som skaper en daarlig atmosfaere for barnet.

Jeg orker ikke lese mer. Det er det saakalte barnevernsfaget som utmaler seg, mens foreldrene har store problemer med aa forsvare seg naar anklagene har denne formen. Det vet barnevernet, og det spiller de paa, og de blir trodd i nenmd og rett.

Jeg faar assosiasjoner til NRK-personligheten Harald Tusberg som paa 60-tallet hadde et program som het "Smil til det skjulte kamera". I en av sendingene sto han i et kjoepesenter og demonstrerte stroemper som var av saa fin silke og saa finmasket at man praktisk talt ikke kunne se stroempen. Tilskuere som fikk demonstrert stroempen - som i realiteten ikke var annet enn luft - nikket og var imponert.

Saann nikker befolkningen og nemndene ogsaa naar barnevernet argumenterer frimodig med sine barnevernfaglige liksomheter. Som langt paa vei er flotte fraser og ord uten innhold, dersom man leter etter en kjerne av vitenskapelighet i faget.

Tilbake staar rettsloese foreldre.

Men denne moren har altsaa omsorgsevne for egne senere barn. Utrolig nok. Og lever i dag i fred og fordragelighet med mann og andre barn i en annen kommune.

Er ikke det bevis nok?

Det er en stor tragedie at dette gjennomforgiftede systemet - naar man skal gi en aerlig evaluering - ved utgangen av 2017 er hoeyst oppegaaende i all sin grusomhet.

Selv moette vi dette systemet foerste gang i 2011, og personlig ser jeg ingen positive signaler naar det gjelder utviklingen innenfor barnevern i Norge.

Vi blir i utlandet saa lenge vi har helse og ressurser til aa klare det.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re:Tvangsadopsjon i Den europeiske menneskerettighetsdomstol
PostPosted: Tue Jan 02, 2018 9:06 pm 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 9:48 am
Posts: 3949
Location: Sosialdiktaturet Norge
Norsk sammendrag av Lobben mot Norge.

Dissensen er utelatt av Lovdata. Øyensynlig har det ikke interesse for norsk publikum å lese hva de tre dissenterende dommerne mente om saken.

Forøvrig er det verdt å merke seg at staten anfører manglende foreldreferdigheter og manglende samværskompetanse som begrunnelse for plassering i fosterhjem og fratakelse av foreldreansvar og tvangsadopsjon. Det ville angivelig ha tatt år med råd og veiledning for å få Trude Lobben til å mestre den uhyre vanskelige foreldrerollen, for barnet er jo både sårbart og har spesielle behov, som krever skyhøye foreldreferdigheter som bare fosterpersonene kan tilegne seg. Det er trolig snakk om en doktorgrad i foreldrekompetanse, og vi vet jo alle at et slikt krevende studium tar mange år og helt spesielle forutsetninger.

CASE OF STRAND LOBBEN AND OTHERS v. NORWAY (Norsk sammendrag)

Saken omhandler:

Spørsmålet i saken er om avgjørelsene om plassering i fosterhjem, fratakelse av foreldreansvar og adopsjon av førsteklagerens barn innebar en krenkelse av retten til familieliv etter artikkel 8.

Fakta:

Førsteklageren er en norsk statsborger født i 1986. Fordi førsteklageren var i en vanskelig situasjon da hun ble gravid, tok hun kontakt med barnevernet. Førsteklageren hadde ikke et permanent hjem, og bodde midlertidig hos sine foreldre, fjerde- og femteklageren. Som følge av at førsteklageren hadde tatt kontakt med et sykehus med et ønske om å ta abort da hun var 28 uker på vei, sendte sykehuset en henvendelse til barnevernet om at hun hadde behov for rettledning og oppfølging vedrørende det ufødte barnet, andreklageren. Sykehuset indikerte også at hun hadde behov for opphold på familiesenter. På bakgrunn av henvendelsen opprettet barnevernet sak, med førsteklagerens samtykke. Hun samtykket til opphold på familiesenter i tre måneder etter fødsel med det formål å evaluere evnen til å gi barnet tilstrekkelig omsorg. Den 25. september 2008 ble barnet født. Personalet på familiesenteret uttrykte bekymring for barnet etter at han hadde gått ned i vekt, og ba om et hastemøte med barnevernet. Etter personalets oppfatning viste ikke førsteklageren forståelse for barnets behov. 17. oktober 2008 trakk førsteklageren tilbake samtykket om opphold på familiesenteret, og ønsket å dra hjem med barnet. Barnevernet besluttet samme dag å fatte akuttvedtak om å plassere barnet i fosterhjem. Vedtaket påla familiesenteret å kontrollere at barnet fikk mat hver tredje time, for å være sikker på at barnet fikk nok mat. Uten kontrollene var de i tvil om barnet ville overleve.

Førsteklageren påklaget vedtaket til fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, og hevdet at barnet kunne bo med henne og barnets besteforeldre. De var villige til å akseptere hjelp fra barnevernet. Fylkesnemnda forkastet klagen 26. oktober 2008. Nemnda la til grunn at det ville være førsteklageren og ikke fjerdeklageren som ville ha ansvar for den daglige omsorgen for barnet, og at førsteklageren ikke var i stand til å tilby omsorgen som barnet ville trenge. Videre påpekte fylkesnemnda at fjerdeklageren, på tross av å ha tilbrakt mye tid med førsteklageren på familiesenteret, ikke oppdaget førsteklagerens mangel på foreldreferdigheter, selv om dette var åpenbart for personalet. I løpet av november 2008 ble barnet utredet ved barnepsykiatrisk klinikk. Undersøkelsene viste at barnet hadde hatt en forsinket utvikling da han ankom klinikken, men at han etter oppholdet fungerte normalt og hadde muligheten til en god, normal utvikling. Barnet ble vurdert som sårbart og høyrisiko. Førsteklageren anket vedtaket til tingretten, som i januar 2009 stadfestet vedtaket i sin helhet. Tingretten fant at barnet hadde vist tegn på både psykisk og fysisk omsorgssvikt. Avgjørelsen ble ikke anket.

Som følge av resultatet i tingretten fremmet myndighetene en anmodning til fylkesnemnda om omsorgsovertakelse, og anførte at førsteklageren manglet nødvendige foreldreferdigheter. Anmodningen ble tatt til følge. Fylkesnemndas vedtak ble begrunnet med at omsorgen for barnet ville preges av psykiske og fysiske mangler dersom barnet ble gjenforent med førsteklageren. Nemnda la til grunn at manglene ikke kunne avhjelpes ved hjelpetiltak. Barnet ble derfor værende hos fosterfamilien, og førsteklageren fikk begrenset samværsrett, under oppsyn. Førsteklageren anket vedtaket til tingretten og anførte at myndighetene ikke hadde forsøkt andre tiltak før barnet umiddelbart ble plassert utenfor hjemmet, og at avgjørelsen var basert på utilstrekkelig bevis. Tingretten mente at barnets vekttap kunne ha sin årsak i en øyeinfeksjon, og opphevet vedtaket. Det ble besluttet at barnet skulle tilbakeføres til førsteklageren etter en tilpasningsperiode.

Barnet reagerte imidlertid negativt etter besøkene med sin biologiske mor. Barnevernet besluttet derfor å anke tingrettsdommen til lagmannsretten. Barnevernet bestred at øyeinfeksjonen kunne være årsak til vekttapet, og anførte at samværet ikke hadde fungert godt, til tross for at førsteklageren hadde mottatt veiledning. Den 22. april 2010 stadfestet lagmannsretten fylkesnemndas vedtak om omsorgsovertakelse. Førsteklagerens samværsrett ble samtidig redusert. Lagmannsretten begrunnet sin avgjørelse med at det ville ta så lang tid å gi førsteklageren tilstrekkelig råd og veiledning at det i realiteten ikke var et alternativ til fosterhjem, og resultatet av slik veiledning var uvisst. Lagmannsretten la også vekt på at hverken førsteklageren eller foreldrene hennes ønsket hjelp eller oppfølging dersom barnet ble gjenforent med dem, og at barnet hadde knyttet nære bånd til fosterfamilien. Vilkårene for omsorgsovertakelse i barnevernloven § 4-12 ble dermed ansett å foreligge. Lagmannsrettens dom ble ikke anket.

Den 18. juli 2011 sendte barnevernet en anmodning til fylkesnemnda om å fatte vedtak om fratakelse av førsteklagerens foreldreansvar for barnet, og samtykke til adopsjon til fosterforeldrene. Det var fremdeles ukjent hvem som var barnets biologiske far. Fylkesnemnda fattet vedtak i tråd med barnevernets ønske i desember 2011. Det ble lagt til grunn at førsteklagerens foreldreferdigheter ikke var forbedret siden lagmannsrettens dom i april året før. Selv om førsteklageren i mellomtiden hadde født et barn til, og at omsorgen før dette barnet så ut til å fungere godt, kunne ikke dette tas til inntekt for at førsteklageren hadde kompetanse som omsorgsgiver for det eldste barnet, som ble ansett som sårbart. Fylkesnemnda antok at alternativet til adopsjon var å opprettholde omsorg i fosterhjem på langtidsbasis, og bemerket at fosterforeldrene var barnets primære omsorgsgivere og de han anså som sine foreldre. Nemnda vurderte fosterforeldrene som egnede. De hadde et ønske om å ta vare på barnet som sitt eget. Under henvisning til Høyesteretts avgjørelse i Rt-2007-561, fant nemnda at de underliggende hensyn, gjentatt i Aune v. Norway no. 52502/07, var relevante i foreliggende sak: «En beslutning om at han fortsatt skal være fosterbarn formidler til ham at de som for ham alltid har vært og er hans foreldre og som han har etablert sin tidlige tilknytning og sin tilhørighet til, fortsatt bør være under kontroll av barneverntjenesten/det offentlige, og at de ikke blir regnet som hans riktige foreldre av samfunnet, men fosterforeldre på oppsigbar avtale.» Etter fylkesnemndas syn var adopsjon i barnets beste interesse, også tatt i betraktning konvensjonens artikkel 8.
Førsteklageren anket til tingretten og anførte at situasjonen hennes hadde endret seg drastisk og at hun var forberedt på å ta imot hjelp fra barnevernet. Førsteklageren mente at gjenforening med barnet ville være uproblematisk. Hun hadde ikke ønsket å si noe om hvordan hun trodde barnet hadde det i fosterhjemmet. Etter tingrettens syn ville ikke førsteklageren evne å se eller forstå barnets særlige omsorgsbehov, og dersom behovene ikke ble møtt ville det være en betydelig risiko for unormal utvikling hos barnet. Retten la også vekt på at samværet ikke hadde fungert godt og at barnet ikke hadde knyttet psykiske bånd til sin biologiske mor. De sluttet seg til fylkesnemndas vurdering om at barnet hadde knyttet så sterke bånd til fosterfamilien at han ville bli utsatt for seriøse og langvarige problemer dersom han ble avskilt fra dem. Tingretten fant at det forelå særlig tungtveiende grunner for å samtykke til adopsjon i det aktuelle tilfellet, og at omsorgsfratakelse og adopsjon var til barnets beste. På dette grunnlag konkluderte tingretten med at vedtaket ikke kunne settes til side. Førsteklageren anket tingrettsdommen til lagmannsretten, men anken ble avvist. Den 15. oktober 2012 ble anken avvist også i Høyesterett.
Klagerne brakte saken inn for Domstolen 12. april 2013.

Anførsler:

Førsteklageren anførte at fratakelsen av foreldreretten og samtykket til adopsjon av barnet medførte brudd på retten til familieliv etter artikkel 8. Førsteklageren hevdet at avgjørelsen ikke var i samsvar med loven og ikke forfulgte noe legitimt formål. Videre anførte hun at fylkesnemnda ikke hadde noen grunn til å samtykke til adopsjonen. Et slikt inngrep kunne bare gjøres i helt spesielle tilfeller og bare når det var motivert av et altoverskyggende behov vedrørende barnets beste. Etter førsteklagerens syn var det til barnets beste å beholde relasjonene til sin biologiske familie, med mindre det kunne dokumenteres at familien var særlig uegnet.

Staten imøtegikk klagerens anførsler, og anførte også at førsteklageren ikke hadde rett til å representere andreklageren på grunn av interessekonflikten mellom partene. Videre anførte staten at tredje-, fjerde- og femteklageren ikke hadde vært part i den nasjonale rettsprosessen, og at klagene derfor skulle avvises som åpenbart ugrunnet eller for manglende uttømming av nasjonale rettsmidler etter artikkel 35(1).

Domstolens vurderinger:

Domstolen konstaterte innledningsvis at det ikke forelå noen avvisningsgrunn hva gjaldt førsteklagerens klage. Videre fant Domstolen at førsteklageren på tross av interessemotsetningen kunne fremme klage på vegne av andreklageren. Når det gjaldt tredje-, fjerde- og femteklageren presiserte Domstolen at det var krav om at klagerne kunne godtgjøre at de var direkte berørt av tiltaket det ble klaget på. Begrepet familieliv i artikkel 8 er i praksis et spørsmål om det foreligger nære, personlige bånd. Familieliv kan foreligge mellom søsken, og også mellom besteforeldre og barnebarn dersom de har tilstrekkelig nære familiære bånd til hverandre. Domstolen uttalte at det ikke var et krav at barnebarna og besteforeldrene måtte bo sammen for å anse familieliv for å være til stede, men at det vanligvis var tilfelle. For besteforeldrene vil begrensninger i samvær med barnet innebære et inngrep bare dersom myndighetene reduserer samvær til mindre enn det som er nødvendig for å opprettholde en normal besteforeldre-barnebarnrelasjon. Domstolen fant det ikke nødvendig å gå inn på de konkrete familieforholdene i saken, ettersom klagene kunne avvises på grunnlag av manglende uttømming av nasjonale rettsmidler. Tredje-, fjerde- og femteklageren var ikke parter i de nasjonale avgjørelsene, og førsteklageren hadde ikke gjort gjeldende at avgjørelsen ville krenke også deres rettigheter etter artikkel 8. Klagerne hadde heller ikke anført at deres rettigheter var krenket overfor noen annen nasjonal myndighet. Domstolen konkluderte etter dette med at klagene fra tredje-, fjerde- og femteklageren måtte avvises etter artikkel 35(3)a og (4).

Domstolen gikk deretter over til å vurdere om artikkel 8 var krenket. Avgjørelsene utgjorde et inngrep i retten til familieliv etter artikkel 8(1). Spørsmålet var om inngrepene kunne rettferdiggjøres etter artikkel 8(2). Domstolen konstaterte innledningsvis at avgjørelsene var i samsvar med barnevernloven 1992, og forfulgte et legitimt formål angitt i artikkel 8(2) - beskyttelsen av helse og moral, og andreklagerens rettigheter og friheter. Domstolen måtte deretter ta stilling til om statens inngrep var «nødvendig i et demokratisk samfunn». Hvorvidt dette er tilfelle beror på om inngrepene er forholdsmessige. Domstolen henviste til de generelle prinsipper, og uttalte at det måtte foretas en helhetsvurdering av om begrunnelsen for inngrepene var relevant og tilstrekkelig etter artikkel 8(2). Hovedformålet med artikkel 8 er å beskytte individer mot vilkårlige inngrep fra offentlige myndigheter. For øvrig må det tas i betraktning at domsavgjørelser på barnevernområdet ofte er irreversible. Dette er særlig tilfelle hvor det er gitt samtykke til adopsjon. Følgelig er det særlig viktig å beskytte individer mot vilkårlige inngrep på det aktuelle området. I henhold til etablert praksis fra Domstolen innebærer kravet til at inngrepet anses som nødvendig i et demokratisk samfunn at inngrepet er i samsvar med et presserende sosialt behov, at inngrepet er forholdsmessig til det legitime formålet det forfølger, og at det er en rimelig balanse mellom de motstridende interessene i saken. Ved vurderingen skal Domstolen ha i mente at nasjonale myndigheter er gitt en skjønnsmargin. Dersom betydelig tid har gått siden barnet opprinnelig ble plassert i det offentliges omsorg, vil barnets interesse av å unngå en ny endring i familiesituasjonen kunne overstyre foreldrenes interesse av at familien gjenforenes. Domstolen understreket at myndighetene er innrømmet en vid skjønnsmargin ved vurderingen av om det er nødvendig å overta omsorgen for et barn. Ved ytterligere inngrep i foreldrenes samvær med barnet kreves imidlertid mer inngående vurdering av myndighetenes begrunnelse. Domstolen bemerket at omsorgsovertakelser i prinsippet skal være midlertidige, og i overensstemmelse med et overordnet formålet om å gjenforene barnet med sine biologiske foreldre. I saker hvor myndighetene har besluttet å erstatte omsorg i fosterhjem med mer inngripende tiltak, slik som fratakelse av foreldreansvar og adopsjon, må Domstolen overholde sin praksis om at slike tiltak bare skal finne sted i helt spesielle tilfeller, og at de bare kan rettferdiggjøres dersom de er motivert av et altoverskyggende hensyn til barnets beste (Johansen v. Norway no. 17383/90). Ved vurderingen av om beslutningsprosessen innebærer brudd på artikkel 8, vil det sentrale være om foreldrene har vært involvert i beslutningsprosessen i tilstrekkelig grad til å beskytte sine interesser og til å fremme saken. I saker om omsorgsovertakelse og samværsbegrensninger vil hensynet til barnets beste gå foran alle øvrige hensyn. Domstolen bemerket under henvisning til egen praksis at det er til barnets beste å beholde tilknytningen til sin biologiske familie, med mindre det er bevist at familien er særlig uegnet. Domstolen presiserte at det er til barnets beste å vokse opp i gode omgivelser. Foreldrene har derfor ingen rett til å påberope seg artikkel 8 der det vil gå på bekostning av barnets helse og utvikling. Med henvisning til Domstolens praksis i R. and H. v. the United Kingdom (2011), bemerket Domstolen at artikkel 8 ikke pålegger nasjonale myndigheter å gjøre uendelige forsøk på å gjenforene familien. Bestemmelsen krever bare at myndighetene tar alle nødvendige skritt som med rimelighet kan kreves for å legge til rette for gjenforening mellom barnet og foreldrene. Ved vurderingen av om begrunnelsen for tiltakene var relevante og tilstrekkelige hva gjaldt formålet under artikkel 8(2), ville Domstolen ta høyde for variasjonen i praksis mellom ulike stater, likevel slik at barnets beste uansett vil være avgjørende. Domstolen merket seg også at nasjonale myndigheter har den fordelen at de har direkte kontakt med de involverte personene. Domstolens oppgave var følgelig begrenset til å vurdere hvorvidt myndighetenes avgjørelser lå innenfor statens skjønnsmargin.

Etter å ha redegjort for generelle prinsipper ved vurderingen gikk Domstolen over til å anvende prinsippene på den konkrete saken. Hva gjaldt begrunnelsen for de nasjonale avgjørelsene, bemerket Domstolen at de omtvistede tiltakene først ble besluttet av fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Saken gikk over tre dager, og 21 vitner ble hørt, herunder flere sakkyndige. Avgjørelsen ble fattet av tre personer, og førsteklageren var til stede, bistått av advokat. Det samme var tilfelle under behandlingen i tingretten. Etter Domstolens syn hadde tingretten lykkes i å begrunne hvorfor det ikke kunne legges avgjørende vekt på den sakkyndige som mente at plassering av barnet i fosterhjem burde opphøre. Tatt i betraktning at førsteklageren hadde vært involvert i prosessen, fant Domstolen etter en helhetsvurdering at den nasjonale avgjørelsesprosessen var rettferdig, og at den var egnet til å verne om første- og andreklagerens rettigheter etter artikkel 8.

Etter dette vurderte Domstolen om det var gitt relevant og tilstrekkelig begrunnelse for avgjørelsen om å opprettholde vedtaket om plassering av barnet i fosterhjem. Domstolen påpekte først at det ikke var fremsatt anførsler om at fosterforeldrene ikke var egnet til å oppfostre barnet. Førsteklagerens anførsel gjaldt hennes egne omsorgsferdigheter. Etter Domstolens syn var det ikke avgjørende at det ikke var behov for tiltak overfor førsteklagerens yngre barn, ettersom det eldre barnet hadde særlige omsorgsbehov. I tingretten ble det konkludert med at barnet var sårbart og hadde spesielle behov, og at det ville være betydelig risiko for unormal utvikling hvis barnets omsorgsbehov ikke ble møtt. Domstolen la vekt på at tingretten to år senere kom til at grunnlaget for å plassere barnet i fosterhjem fremdeles var til stede. Tingrettsdommens begrunnelse ble underbygget med relevante bevis, herunder den negative utviklingen hos barnet ved samvær med førsteklageren. Til slutt la Domstolen stor vekt på at barnet hadde vært i fosterhjemmet i tre og et halvt år, og at en slik betydelig tidsperiode talte mot å utsette barnet for en endring i familiesituasjon. Dessuten var barnet i en tidlig fase av barndommen, hvor det var særlig viktig å beskytte hans rettigheter. Domstolen kom på denne bakgrunn frem til at tingretten hadde hensynet til barnets beste i mente, og at konklusjonen, i lys av barnets særlige omsorgsbehov, ikke innebar en vilkårlig avgjørelse. Domstolen fant derfor at de nasjonale myndighetene ikke hadde gått utenfor sin skjønnsmargin, og at begrunnelsen for avgjørelsen var relevant og tilstrekkelig. Det forelå dermed ingen krenkelse av artikkel 8 hva gjaldt avgjørelsen om å opprettholde plassering av barnet i fosterfamilie.

Neste spørsmål for Domstolen var om vedtaket om å frata førsteklageren foreldreansvaret og gi samtykke til adopsjon utgjorde krenkelse av retten til familieliv etter artikkel 8. Ettersom formålet med å frata foreldreansvaret var å tilrettelegge for samtykke til adopsjon, fant Domstolen det hensiktsmessig å behandle begge aspektene ved vedtaket samlet.

Domstolen bemerket at tingretten understreket betydningen av at adopsjon ville hjelpe ham å styrke følelsen av at han hørte til hos fosterforeldrene, som han anså som sine foreldre. Dette ville sørge for å gi barnet sikkerhet i årene som fulgte. Selv om tingretten kunne se en forbedring på noen områder i førsteklagerens liv, hadde retten på bakgrunn av bevisene i saken konkludert med at det fremdeles forelå vesentlige begrensninger ved førsteklagerens omsorgsevne og at hun ikke hadde vist noen positiv utvikling i sin kompetanse ved samværssituasjoner i løpet av de tre årene hun hadde samværsrett. På denne bakgrunn hadde tingretten etter Domstolens syn tydelig tatt hensyn til barnets beste, særlig hans behov for sikkerhet i omgivelsene i fosterhjemmet, gitt hans psykologiske sårbarhet. Tatt også i betraktning at beslutningsprosessen var rettferdig, og at nasjonale myndigheter hadde fordelen med direkte kontakt de involverte, fant Domstolen at det forelå helt spesielle omstendigheter som kunne rettferdiggjøre inngrepene, og at vedtaket var motivert av en altoverskyggende hensyn til barnets beste. Domstolen konkluderte med fire stemmer mot tre med at det ikke forelå krenkelse av artikkel 8.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 9 posts ] 

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 1 guest


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]