Et hyperaktivt barnevern vil på liv og død ha barna til Norge - til fosterhjem hos fremmede

Her har vi en type historie som er ganske kjent: Barnevernet og norske myndigheter vil absolutt ikke at to barn, som nå bor hos sin tante og onkel i Libanon, skal være der. De vil ha dem tilbake til Norge, enda barna her kun har sin far, som har drept moren og som de antagelig er redde for. Han er for tiden heller ikke på frifot. Så her ville det bli fosterhjem i regi av barnevernet.

Onkelen og tanten er høyt utdannede mennesker, lege og lærer, og barna går på utmerket privatskole. Men intet er godt nok for barnevernet. De har drevet og "lært opp" onkelen og tanten til å ta seg av barna, og har blandet seg i smått og stort, og snust i familiens skap mens de var her. All verdens barn antas alltid å ha det best i Norge. Maken til selvgodhet. Det er tydelig prestisje som ligger bak. Ikke vil barnevernet gjøre noe for barna så lenge de ikke er her, ikke engang la barna få glede av den barnepensjonen som utbetales dem. Nei, den holdes på konto i Norge, og de skal pukkes tilbake.

Og Dagbladet mener selvsagt at sviket mot barna var å la onkelen og tanten ta dem med til Libanon, og å ikke få dem tilbake. "Nå er det norske søskenparet fanget i Libanon." Fanget?? For andre steder enn i Norge er det aldri bra å være, er det så? Vel, Dagbladet har aldri vært kjent for gangsyn i barnevernssaker.

Det store sviket
Dagbladet, 13 desember 2014
  
Advokat Mette Yvonne Larsen er seg selv lik, og det vil si at hun er lik barnevernet. Hun er tydelig forurettet og mener at mangelen på "handling" er at ikke norsk barnevern og norske sakkyndige har reist ned til Libanon for å "finne ut hvordan barna har det". Hun mener det er tydelig at "noen" mener at disse barna er noen andres eiendom. Noen andre enn den norske stat?

Barnevernet i Norge og andre norske myndigheter beskylder onkelen for å lyve når han meddeler at barna har fått utreiseforbud fra Libanon.
  
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net