Eva Michaláková fratatt foreldreansvaret for sine sønnerVel, om tsjekkiske myndigheter gjør det ene eller det andre: Iallfall er visst rettssaken gått som man kunne forutse: Den norske domstolen og myndighetene har fortsatt på sin ødeleggende vei. Nå har de fratatt Eva Michaláková foreldreansvaret, hvilket er et trekk som fristiller sønnene for adopsjon.
Artikkelen lenket til ovenfor:
Prague to send protest note to Oslo over Michalak case on Oct 7 (Praha skal sende protestnote til Oslo vedrørende Michalak-saken den 7 oktober)
České noviny, 6 oktober 2015
Prague - The Czech Republic will send a protest note to Norway on Wednesday over the decision to strip a Czech mother of her parental rights to her two sons, recently made by Norwegian authorities, Prime Minister Bohuslav Sobotka and other ministers said after their talks today. (Den tsjekkiske republikk vil sende en protestnote til Norge på onsdag mot avgjørelsen om å frata en tsjekkisk mor foreldreansvaret for sine to sønner, en avgjørelse nylig tatt av norske myndigheter, sa statsminister Bohuslav Sobotka og andre statsråder etter konferanser i dag.)
I artikkelen er det en noe merkelig opplysning om at
faren til barna har beholdt noen rettigheter når det gjelder den eldste gutten. Det er mulig at dommen inneholder noen slags begrunnelse for dette, hvis det er riktig oppfattet slik artikkelen sier.
Men selvsagt kan det forstås på basis av at dette er en sak av en yndlingstype for barnevernet, og for hele det norske standardsynet på barn og foreldre og vern: De har lykkes i å så splid mellom foreldrene, som så går til skilsmisse, hvorpå barnevernet 'har tillit til' den ene parts beskyldninger mot den andre (i dette tilfelle farens), enda han var den de opprindelig beskyldte for å ha forgått seg. Dette er vanlig: barnevernet velger ut for særlig fordømmelse den av foreldrene som sannsynligvis er det beste omsorgspersonen for barna.
I ganske mange saker kan vi se barnevernet manøvrere og oppnå vedtak/dom som gjør foreldrene til motstandere (hvis de ikke er det allerede), og som først plasserer barna hos den forelderen som antagelig er
minst i stand til å ta seg godt av dem. Dette gir barnevernet anledning til å blande seg maksimalt inn i omsorgs-forelderens hushold, og de kommer og går 'som grå katter'. Når dette så har pågått et år eller to, har barnevernet samlet nok ammunisjon til å ta saken til fylkesnevnden og domstolene igjen, for nå hevder de at 'alt har vært forsøkt', men at trass i all deres innsats har omsorgsforelderen vist seg å være ute av stand til å dra tilstrekkelig omsorg for barna. Og de formidler som selvsagt at den andre forelderen jo var enda verre siden vedkommende allerede tidligere var fratatt omsorgen, så nå hjelper intet annet enn å plassere barna i fosterhjem.