En tidligere episode hvor foreldre fratatt barna klaget over at deres bortførte barn ikke fikk tillatelse til å bruke sitt morsmålVi bør se enda en gang på punkt 5 vedtatt av det tsjekkiske parlamentet (innlegget av 11 desember 2014
her):
5. barn bør også i fosterhjem oppdras slik at det er i samsvar med dets nasjonalitet og kultur i barnets opprinnelsesland, samt at barn har rett på å få undervisning i sitt morsmål slik at det kan komme tilbake til sitt opprinnelsesland i årene som kommer;som jeg refererte til i et innlegg på 1 januar 2015,
her, hvor klagen gjaldt at en norsk kommune nektet barna som barnevernet hadde omsorgen for, retten til å snakke sitt morsmål.
Nå bør vi holde dette opp mot en artikkel fra 7 oktober 2012 om en demonstrasjon utenfor den norske ambassaden i Colombo på Sri Lanka, hvor demonstrantene sier at tamilske barn i Norge blir nektet retten til å snakke sitt morsmål:
– Demonstrasjon utenfor den norske ambassaden på Sri LankaEn gruppe srilankere hevder norske myndigheter har fratatt tamilske foreldre barna med makt, uten gyldig grunn. UD kjenner til saken.
abc nyheter, 7 October 2012
Ambassaden på Sri Lanka benekter dette og andre klagepunkter – naturligvis – og kommer med en av de vanlige uttalelsene:
"I en redegjørelse forklarer de inngående hvordan det norske barnevernet fungerer.
– Barnevernsloven er klar på at barnevernet har et ansvar for å gripe inn dersom barnet er utsatt for omsorgsvikt, skriver ambassaden.
Ambassaden tilbakeviser også en rekke av anklagene fra demonstrantene, blant annet at barna ikke får snakke morsmålet sitt."Herr Oddbjørn Hauge var Departementets talsmann da også (jf
hva han sa om russiske påstander). Da det gjaldt Sri Lanka, sa han:
"Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har også vært i diaolog med ambassaden.
– Vi er kjent med at det har vært reaksjoner i det tamilske miljøet mot norsk barnevern. På fredag hadde embetsverket i departementet et møte med en representant fra ambassaden. Det ble gitt litt generell informasjon om norsk barnevern, hvordan saker behandles og foreldrenes rettssikkerhet, sier ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge til ABC Nyheter."*
Tråden på Forum Redd Våre Barn som omtaler artikkelen om demonstrasjonen på Sri Lanka, har også et innlegg av Dung Svalland, som er vietnamesisk, og som skrev at barnevernet hadde tilkalt politiet og bedt om assistanse for å hive Dung ut av værelset hvor hun hadde fått møte sine barn, fordi hun lavt nynnet en sang på vietnamesisk. To politimenn kom, og truet henne til å slutte å synge. Hun hadde tidligere protestert mot barnevernet da de forbød henne å snakke vietnamesisk med barna. Siden vietnamesisk hadde vært forbudt for dem så lenge, hadde barna nå glemt det. Men forbudet mot det er fremdeles i kraft.
Jeg har hatt personlig kontakt i en sak hvor norsk barnevern forbød bruken av bulgarsk i et møte mellom to barn som hadde det som morsmål, og en venn av deres bestemor som var på besøk i Norge og forsøkte å overbringe hilsner til barna fra bestemoren. Barnevernet forbød da kontakt fullstendig.
*
Tror Norge virkelig at de kan ture frem i all evighet med all denne benektingen av at de bruker språk-restriksjoner? Overfor alle de mange familiene fra det ene landet etter det andre? Hvis det Norge sier var riktig, hva ville da forklaringen være på at så mange fra forskjellige nasjoner klager over undertrykkelsen av sitt språk? Vil Norge påstå at
alle sammen lyver?
– Den virkelige grunnen til at Norge bannlyser bruken av andre språk er krystallklar: De vil ha total kontroll over barna, særlig i deres kommunikasjon med sine egne foreldre. Barnevernet og foster'foreldre' får panikk hvis fosterbarna kan kommunisere hva de vil til foreldrene, og gjør det
uten at barnevernet vet hva som blir sagt og uten at de kan overvåke dialogene – og bestyre sanksjonene og straffen som følger hvis barna sier til foreldrene sine hva de vil og hva som blir gjort mot dem i foster-situasjonen, og hvis foreldrene forteller barna at de elsker dem og arbeider som besatt for å få dem fri fra foster'omsorgen' og hjem.
*
Enda et eksempel på sosialarbeideres 'behov' for å kontrollere språket. Denne gangen er det ikke i Norge, det er Nederland, som har beslaglagt barn av fremmed opprinnelse
som ikke snakker nederlandsk hjemme. (Storebror ser deg – hver time på dagen, også når du er hjemme.) Det er Christopher Booker som nok en gang finner sakene!
Det ligner påfallende på forholdene i Norge. Hvis noen undrer seg på hvorfor det, bør de undersøke hvordan sosialvesener verden over kopierer hverandres ideologier, metoder og 'forklaringer'.
Christopher Booker:
MEPs must investigate this child-snatching scandal (Medlemmer av EU-parlamentet må undersøke denne barnestjeling-skandalen)
The Telegraph, 22 mars 2014