It is currently Tue Oct 17, 2017 4:58 am



Post new topic Reply to topic  [ 2 posts ] 
Author Message
 Post subject: Møte med en fosterfamilie i utlandet
PostPosted: Wed Mar 30, 2016 9:47 pm 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Fri May 29, 2015 2:49 pm
Posts: 676
Barna våre vokser til. Tiden flyr, og noen år har gått siden vi flyktet fra Norge. Etter hvert forstår jeg jo også at barna reflekterer over både det ene og det andre. I dag ble det slik, at jeg fikk litt tid sammen med min eldste datter, og vi fikk mulighet til å prate litt.

Hun fortalte at hun hadde fått en ny venn, en norsk gutt på samme alder som er på et relativt kort besøk i området der vi bor. Hun fortalte at han var fosterbarn hos familien han bodde hos.

Jeg ble selvsagt litt nysgjerrig, og lot henne fortelle. Hun sa at denne fostergutten ikke likte barnevernet, selv om han synes at noen av dem som jobbet i barnevernet var greie. Hun sa også at denne gutten ikke visste hvorfor han var blitt tatt, men at han ikke hadde hatt lyst til å flytte fra moren. Dessuten sa hun at denne gutten hadde fortalt at han hadde forsøkt å rømme fra fosterfamilien. Han hadde også sagt at han helst ville bo hos noen han kjente, og at flere (i slekten?) ville ta imot ham, men at barnevernet ikke tillot det. En gang han hadde rømt, og forsøkt å reise hjem til en av foreldrene, hadde barnevernet kommet og tatt ham med bil. Hun sa at gutten hadde fortalt at barnevernet hadde ødelagt livet hans.

Jeg spurte hva hun selv hadde fortalt gutten. Hun nølte litt, men avslørte etter hvert at hun hadde fortalt gutten sin historie. Antagelig må de ha følt at de hadde noe felles, slik de på ulike måter hadde fått sine liv berørt av barnevernet.

Det er på en måte greit at barna finner ut av ting selv. De kjenner min holdning til barnevernet, og jeg ønsker ikke at negativitet rundt barnevernet skal være gjennomgangstonen i hjemmet vårt. Jeg snakker bare om barnevernet når de selv ønsker det. Men det er interessant for meg at min datter selv finner ut og kan bekrefte ting som jeg allerede vet.

Uansett. Nå har det seg slik at jeg selv hadde blitt kjent med denne guttens fosterfar for et par dager siden. Han var en åpen og reflektert mann, og vi fant tonen. Vi snakket om det meste, og jeg fortalte også om vår egen situasjon som barnevernsflyktninger. Han på sin side fortalte meg at de som fosterfamilie hadde et godt forhold til guttens biologiske mor, som gutten fikk besøke relativt ofte.

Jeg fortalte ham noe fra egen familie om barna og deres identitet.
"Barna vet hvor de har røttene sine", kommenterte fosterfaren tankefullt. Så fortsatte han med et uttrykk som viste at han forsto dybden i det han snakket om: "Av og til blir gutten vår stille, og fjern i blikket. Da vet vi at han tenker på sin egen familie og sine røtter".

Når et barn skal i fosterhjem, så må det jo være en lysning i fortvilelsen at barna havner hos en familie som har bevart perspektivene og forstår barnas smerte.

Likevel ser de ut til, både gjennom min egen samtale med fosterfaren, og min datters samtale med fostersønnen, at selv den beste fosterfamilie ikke klarer å ta bort det vonde og alltid tilstedeværende savnet som barn som har blitt tatt bort fra sine foreldre føler.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Møte med en fosterfamilie i utlandet
PostPosted: Thu Jan 05, 2017 3:59 pm 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Fri May 29, 2015 2:49 pm
Posts: 676
Møte med tidligere klassevenner i utlandet

Vår eldste datter er snart tenåring. Hun går på norsk skole i en annen verdensdel.

Jeg er selv åpen på godt og vondt, og derfor vet skolen her hvor vi bor at vi hadde problemer med barnevernet hjemme i Norge. Jeg skammer meg jo ikke over å ha flyktet fra barnevernet, og da klarer jeg heller ikke å holde kjeft. Så får skolen tenke hva de vil, men inntrykket mitt er at skolen er positive og hjelpsomme, og ikke ønsker oss noe vondt. Dessuten gjør barna det bra på skolen, og er et kjærkomment tilskudd til en skole som innimellom sliter litt med å holde elevtallet oppe.

(Nå betyr ikke dette at vår nære kontakt med nordmenn har vært problemfritt, eller at jeg anbefaler at familier som flykter fra barnevernet opprettholder mye kontakt med norske miljøer, men det temaet har jeg diskutert litt i en annen tråd.)

I og med at verden har blitt så liten og folk reiser mer, hendte det utrolige at en tidligere klassekamerat av min datter, nå har begynt i samme klasse med henne igjen, her i utlandet! Han og familien skal tilfeldigvis være her i området en periode.

Kontakten som min datter nå har hatt med denne gutten, og det faktum at alle barn nå for tiden vokser opp med internett, har gjort at hun nå har gjenopptatt kontakten med alle jentene i klassen fra tidligere. De snakker nå sammen via ulike internettmedier.

Jeg har spurt henne om de tidligere klassevennene hennes vet hvorfor vi reiste fra Norge. Hun har svart at det bare er hennes bestevenninne som vet at vi måtte flykte fra barnevernet. Min datter hadde fortalt henne det selv nokså nylig da de snakket sammen over internettet, og hun var ganske sjokkert. Foreldrene hennes, som vi kjenner ganske godt og som visste hvorfor vi dro, hadde ikke fortalt det til henne.

Egentlig så tenker jeg at skolen kanskje burde ha fortalt de andre barna dette, uten å gå i detalj, eller å beskylde noen for verken det ene eller andre. Skolen visste jo utmerket godt hvorfor vi forsvant uten forvarsel, og hadde forut for flukten vår nær og løpende kontakt med barnevernet. Men noen ganger er det vel lettere for oss voksne å velge fortielse fremfor å fortelle barna sannheten.

Jeg har sagt til min datter at hun får fortelle folk om barnevernet om hun har lyst. Årsaken til at vi reiste fra Norge, er ikke hemmelig. Personlig tenker jeg det ville være bra om klassekameratene hennes visste hvorfor vi reiste. Så kan de selv se, reflektere og kanskje gjøre seg opp en mening om systemet som tok fra dem to av deres klassevenninner, og et yngre søsken som skulle bli en ny elev ved skolen, for noen år siden.

Selv om der finnes positive signaler som kan gi håp om snarlig endringer innenfor barnevern, tror jeg jo at vi må være forberedt på at det går enda et tiår eller to før barnevernet er reformert. Så seiglivet som barnevernet er, blir det kanskje mine barn og deres generasjon som må gi barnevernet nådestøtet.

Da er det nettopp de unge som bør få mest mulig kunnskap om dette systemet. Den beste kunnskapen får de ved selvsyn, når de får se at klassekamerater med foreldre "uten omsorgsevne" kan ha det meget bra når de bare slipper bort fra barnevernet.

Våre barn er som andre barn. De ønsker å leve et mest mulig normalt liv, og ønsker å snakke om det som andre barn snakker om. Om min datter overhodet vil innvie sine tidligere klassevenninner i hvorfor hun og hennes søsken ikke dukket opp til første skoledag etter sommerferien i 2013, får hun da også bestemme selv.


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 2 posts ] 

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 1 guest


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
cron
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]