Som barn må jeg har hørt det gamle ordspråket ”Den Gud gir et embete, gir han også forstand”. Gjennom mesteparten av mitt voksne liv, har jeg hatt tiltro til at myndigheter og forvaltning har fungert etter intensjonen og beskyttet enkeltmennesker mot offentlige overgrep. Etter å ha hatt nærkontakt med det såkalte barnevernet, har jeg selv bitterlig erfart de rettsløse tilstander etaten opererer i.
Bernar, jeg er overhodet ikke i tvil om at du forteller sannheten.
BV-skrullene er ikke gode i hodene sine, det er alminnelig kjent at de kan skru hverandre opp i
gruppe-psykotiske tilstander, der de forveksler
egne paranoide vrangforestillinger med virkeligheten. Overfor Politikvinne Elisabeth Kvaløy ved Heimdal politistasjon Trondheim, kan BV-skrullene godt ha framstilt deg, Bernar, fredelig i forkle og tøfler, som en demonisk barne-kannibal av aller verste slag. Både antall politifolk og den totalt uproposjonale maktbruken foran øynene på dine egne barn, kan tyde på det. Dette unnskylder dog ikke politifolkene, de plikter å basere seg på egne vurderinger når de skal ta kontroll over en situasjon.
Nå er det slik at for alminnelige, lovlydige og sakesløse borgere, er det en sjokkartet opplevelse når man i private hjem plutselig blir stormet av en skokk svære og aggressive politifolk. Foreldre, som ikke greier å beskytte sine egne barn i kritiske situasjoner, kan oppleve en hjelpeløshet så lammende at den utløser et psykisk traume. Slike traumer kan også uløses når barns helbred er truet, det være seg av alvorlig og livstruende sykdom, eller i forbindelse med kidnappinger, enten det er vinningskriminelle eller bekymrede BV-terrorister som står bak.
I dette tilfellet, slik du har beskrevet det; kan man tenke seg at det fysiske overfallet på deg .... utsløste en sterk skrekk og hjelpeløshet hos barna ... som igjen ... i tillegg til din i situasjonen opprinnelige hjelpeløshet etter å ha blitt utsatt for voldsbruk og passivisering ... utløste en ny hjelpeløshet fordi du ikke kunne beskytte barna da de trengte deg som mest. I verste fall, avhengig av den enkeltes sårbarhet og i hvilken grad man greier å gjenopprette normalitet, kan slike opplevelser utløse posttraumatisk stresslidelse. Dette gjelder både barna og deg selv. Bare så det er nevnt.
Bernar wrote:
Forsvarsadvokatene Torfinn Svanem og Christian Wiik, Trondheim løp med halen mellom beina da dem hørte at jeg hadde en advokat i sekken. Sekreteren til Wiik sa at i norge hadde vi verdens beste rettssystem.
Hva skal man si til at mennesker som er blitt utsatt for politivold, blir avvist og/eller utnyttet/lurt når de har behov for advokatbistand? Slike forhold er ikke en rettsstat verdig.
Rettsstaten er til syvende og sist avhengige av enkeltmenneskers integritet. Anklager bygget utelukkende på vitneutsagn, skal i prinsippet frafalles når vitneutsagnet blir trukket tilbake.
Om enkeltaktørene innenfor rettssystemet lar seg styre av lojalitet til kolleger og selve systemet, blir veien til justismord kort. Fakta og bevis blir underordnet. I slike ensrettede systemer blir enkeltmennesker som står opp for rettferdighet ved å påpeke åpenbare feil og mangler, ofte skviset ut. Det skal ryggrad til for å stå imot flertallets press. Og ryggrad er det mange som ikke har råd til å holde seg med, da kortsiktige, personlige omkostninger kan synes for dyre. Selv om alle, innerst inne vet, at å svikte sin egen integritet er svært ødeleggende i lengden.
Det er tungt å stå alene når overmakten tar i bruk sine skitneste triks. Men, noen ganger må man fortsette å slåss for rettferdighet, selv når det ser som mørkest og mest umulig ut.