Eller flytt til Spania. Der er skolen en arena for undervisning og dannelse, og de har disiplin. Mobbekampanjer hvor elever får gode ideer de før ikke hadde tenkt på, eksisterer ikke. Dersom en elev mobbes, blir det slått nådeløst ned på. Det brukes ikke undervisningstid på "samtaler", der mobberen skal "forstås" og hjelpes. De har ikke årelange prosesser med forsøk på å få mobberen til å forbedre seg, mens offeret ødelegges mer og mer. Elever som mobber utvises. Første gang, èn time på rektors kontor med advarsel, tilbake inn i klassen, pulten flyttes for seg selv. Neste gang, advarsel og henting på skolen. Tredje gang, utvisning i en uke.
Det sosiale presset, og stigmaet mobberen påføres, gjør det svært ubehagelig å fortsette. Det blir offentlig kjent blant alle foreldre selvsagt, dette er noe elever forteller hjemme. Mobberen får høre det, - nå, har du sagt unnskyld? Også jenter som intrigerer ved å holde èn utenfor, tas hardt. Skam er ikke alltid en unyttig eller uønsket følelse, slik psykologene indoktrinerer. Skam er en nyttig følelse, når en har påført andre lidelser, brutt tillit, eller sviktet. At den som har forbrutt seg får merke det, er ikke unyttig.
Veldig greit for unger å vite hva de har å forholde seg til. Når ungene vet at å snike seg til å se en film uten lov, betyr det samme som at dvd-spilleren blir borte i en uke. Da er sjansen større for at de tenker seg to ganger om, før de sniker seg til i ett usett øyeblikk.
Det er fint for unger å ha noen firkanter innenfor rammene. Det hadde også vært ønskelig, at den norske skolen underviste elevene i fag, og la vekt på dannelse. Så lenge den norske skolen driver på som i dag, er den i beste fall et oppbevaringssted, i de alt for mange tilfeller, hvor foreldre ikke har mulighet til å la være å gå ut av hjemmet for å jobbe. I verste fall helt ødeleggende, med alle sine kampanjer mot ditt og datt, og forøvrig har alt gått i oppløsning. Stort sett alle elever har ett eller annet alvorlig problem, for stille, for bråkete, virker for selvstendig (omsorgssvikt?), for uselvstendig (omsorgssvikt?), holder seg for mye alene, kan aldri leke for seg selv. Antakelig omsorgssvikt. Og så videre. I Verdens Beste Land.
|