Bilag til Svenska Dagbladet om den store regissøren:

http://www.svd.se/pdf/2007/Bergmanbilaga.pdf

Jeg har stor sans for Bergmann, men jeg kan ikke helt fri meg fra følelsen av at hans fremstilling av den borgelige familie har bidratt til å forme vår generelle forhold til familie, mest på vondt.

Det er fundamentale forskjeller mellom hvordan borgerskapet forholdt seg til familien og hvordan arbeiderklassen gjorde det - men nå er vi i ferd med å borgerliggjøre hele greia.

Hvis vi har dette i bakhodet, kan vi lære mye om hva vi ikke bør gjøre, og litt om hva vi bør gjøre(Fanny og Aleksander), av Bergmann.

_________________
Don't hate the media, become the media!

"Fanny og Alexander" fra 1982 er en av mine favorittfilmer. Når vi innvies i biskopens (stefarens) ondskap, så slår det meg likevel at barnevernet ville godkjent ham som hva det skulle være, mens de ville rynket på nesen av den livlige familien Ekdahl, med all sin menneskelighet.

  
Hehe, denne tråden er malplassert i seksjonen "Alt som IKKE handler om bv og konflikter" - - Ingemar Bergmann handler da BARE om konflikter, og "Fanny og Alexander" handler da om barnevern!

Jeg er enig i at den filmen er fascinerende, og fantastisk innspilt. Men den er ikke min favoritt. Det er derimot "Nadverdsgjestene", som jeg har sett et par ganger (jeg begynner å glemme, så jeg må få tak i den igjen). "Så som i en spegel" har jeg derimot sett minst 20 ganger, for den ble spilt på 'Continental Cinema' i Auckland, New Zealand, da jeg bodde der for over 40 år siden, og jeg var venner med kinomaskinisten der og ofte på besøk i maskinrommet. Jeg har også betjent reklame-fremvisningen i pausene. Det var en enkel liten maskin hvor man skjøv en holder med lysbilder frem og tilbake og skiftet ut for hånd ett bilde av gangen. – Continental Cinema var den eneste kinoen i hele New Zealand som spilte annet enn engelske og amerikanske filmer.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net