Jamen sner det her i Bergen, for annen dag på rad, selv om vi er i midten av mars, etter at det har vært nokså mildt lenge. Sneen blir ikke liggende, i alle fall ikke foreløbig; når det har drevet på en stund, blir det et en-halv-centimeter hvitt lag på bakken, som så blir borte igjen. I går haglet det også.

Jeg vil ikke si det aldri skjer. Jeg kan huske ett av mine første år her borte, at det lavet ned da påsken startet, meterhøy sne. Min mann og jeg skulle til flyplassen for å reise til Istanbul, og vi måtte bestille taxi til å møte oss nede på hovedveien ved bussholdeplassen, for der var det ihvertfall måket. Bergenserne oppfører seg som sydlendinger: de er liksom aldri helt forberedt på å måtte drive sneploging, så det er litt primitivt på alle sideveier når sneen kommer. Her i vår vei har vi et veilag som bestiller en bonde eller en maskinentreprenør i nærheten til å komme med traktor og ploge. Kommunen gjør ingenting, og vil ikke "overta" flere "private" veier. Som om vi ikke betaler kommunale avgifter og eiendomsskatt i lange baner.

Det sner som sagt ikke så regelmessig her som på Østlandet og nordover, naturligvis. Men NÅR det sner på sen-vinteren her, kommer det ofte mye. Det er jo fuktig luft her med mye nedbør, ikke minst om høsten og vinteren. Man må bruke bilen som paraply. Vi hadde nettopp 5 dager med høljregn og pissregn, og så når da temperaturen synker under null, er det fremdeles mye nedbør og da kan det dynge seg opp med sne. Jeg husker én vinter da vi kom hjem fra Østlandet etter en uke eller to borte – det kan ha vært jul/nyttår – da var det så mye sne at det nådde oss til brystet rett utenfor vårt hus. Vi måtte til å begynne med låne spade fra en nabo for å få begynt å spa oss vei til garasjen, hvor vi hadde spader selv.

Et annet problem er at om vinteren ligger temperaturen ofte og vaker rundt null. Så kommer det litt sne, den blir liggende istedenfor å renne bort som regn. Så blir det mildt, og noe smelter men ikke alt. Så blir det frost igjen, og det som ligger der, blir da til skøyteis. Det har vært noen dager de fleste vintrene da det er helt umulig å kjøre. Ikke på de flate hovedveiene mellom her og sentrum, for der salter de. Men den lille stikkveien her hjemme er livsfarlig, og det samme er bakkene opp og ned til universitetet inne i byen. Da blir det å ta buss – strevsomt og tar lang, lang tid fordi Bergens trafikk ikke er vinter-utstyrt eller vinter-vant – eller faktisk å bli hjemme. Det har hendt noen ganger at flere enn jeg ikke har kunne komme oss på arbeid på høyden inne i byen, fordi det også er livsfarlig å gå bakkene til fots. Det er som å være i New York under et stort snefall.

– – Bilen som paraply i regnvær, ja. Naturligvis er det mange paraplyer å se her. Men regnet er ikke sånt høflig, småsildrende duskregn som i øst, nei ofte blåser det sterkt samtidig. Da vrenger paraplyene seg, og i og etter en sånn periode med regn-og-blåst ser man mange paraplyer slengt i rennestener rundt om i byen. De har vrengt seg og blitt helt ødelagt av vinden, og så har de irriterte eierne bare kastet dem der og da.

Men tro det eller ei: Språklig sett er jeg fullstendig østnorsk fremdeles og vil aldri føle meg "hjemme" her eller føle meg som bergenser, men jeg liker det milde klimaet her, jeg liker de kvikke vestlands-stemmene og den røffe humoren, og jeg elsker å se på landskapene her. For noen år siden skulle et amerikansk-tysk ektepar bile fra Nord-Sverige over Trondhjem og hit. Vi planla hvilken rute de skulle kjøre. Jeg konfererte med en venninde som kjører mye mellom Bergen og Trondhjem, og hun sa: Det spiller jo ikke så stor rolle om de kjører den eller den ruten – det er flott natur over alt. Jeg "sendte" gjestene over Sognefjell, ut Sognefjorden på nordsiden – de små fergeturene er også en opplevelse, både får man hvile fra bilingen og man ser "lokallivet", og man ser kysten utenfra, og så over til Bergen ved Lavik. Senere kjørte jeg sammen med dem fra Bergen til Voss, vi stoppet i Flåm, hvor vi tok Flåmsbanen opp og ned, og kjørte så Aurlandsdalen over til Hallingdal (nydelig fjellparti Holsfjellet), og så til Oslo. Gjestene hadde ikke vært på Vestlandet før og turen var en stor suksess.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net