Anne Brit Raaen wrote:
Men, det har alltid vært enslige forsørgere, og i noen grad også enslige forsørgere uten famile. Vi vet også at disse ofte har økonomiske problemer som gjør dem mer utsatt for "hjelpeapparatet".
Ironien er at de blir fratatt sine barn fordi de er tvunget til å velge inntekt framfor omsorg, og så får fosterforeldrene betalt for å være hjemme med de samme barna!
Enslige forsørgere bør holde seg langt unna sosialkontoret. De har i en periode rett til
overgangsstønad og får dessuten prioritert barnehageplass. Likevel er mange utsatt for det såkalte "hjelpeapparatet", som bidrar til å stigmatisering og isolasjon ved å plukke ut enslige forsørgere til særbehandling. De offentlige hjelperne (les: kontrollørene) gjør som oftest vondt verre. Enslige forsørgere ønsker å bli behandlet som normale mennesker, de som andre, istedenfor å bli betraktet som en paria-kaste i samfunnet. Barnevernet er selvfølgelig noe av det verste en enslig forsørger kan komme ut for, for det er lettere å kjempe når man er to foreldre som står sammen og støtter hverandre. Barna til enslige forsørgere blir også utsatt for grov diskriminering ved at hjelpeapparatet plukker dem ut til spesiell oppfølging. I tillegg har de økt risiko for å bli fratatt sin mor eller far og bli plassert i fosterfengsel.