Vi er jo en del som ikke setter av en time for å se en dokumentar. Jeg så noen minutter og registrerte at man moraliserte noe voldsomt over at barn tigget sammen med sine mødre. I Norge blir barna forlatt av sine foreldre og plassert i barnehager. Det er mer kylde i dette. De plasseres på skole og tillates omgås alle fremtidige kriminelle og psykopater. Som om ikke dette utrygge og kalde tillates skje, så skal de slave med lekser derpå. Streiker barna, så har man jo mulighet til å ødelegge livet deres med det såkalte barnevernet.
Er det ikke noe mer i den videoen, enn det starten tilsa, så handler det å løse barns opplæring i sin kultur ved hjelp av tortur. For det er faktisk som tortur det oppleves å bli fjernet fra sine foreldre. Det er også tortur for foreldrene.
Forskningen til Agit & al
Prof Marianne Skånland skrev et sted: Agid & al er forskning Sverre Kvilhaug særlig har referert til. Den er meget viktig, og virker meget god.
Fra mine notater (sitat):
Fra boken "Adskillelse Barn og foreldre" av Sverre Kvilhaug.
"En gruppe forskere i Israel, O. Agid, B. Shapira, J. Zislin, M. Ritsner, B. Hanin, H. Murad, T. Troudart, M. bloch, U. Hersco-Levy og B. Lerer, presentert i Molecular Psychiatri i 1999, og referert bl.a i Mental Health Today, la fram meget overbevisende og dramatiske forskningsresultater vedrørende psykiske forstyrrelser relatert til tidlig tap av foreldre, særlig adskillelse på annen måte enn ved død. Innledningsvis uttales i forskningsrapporten at den antatte sammenhangen mellom tidlige miljømessige stressfaktorer som tap av foreldre som barn og psykisk psykdom i voksen alder, har pirret psykiateres nysgjerrighet i størstedelen av århundret. Utrolig nok, min kommentar, synes det likevel ikke å ha pirret nevneverdig norske eller nordiske forskeres nysgjerrighet. (...)"
For å gjøre historien kort, så kunne det knyttes økt mengde psykiske-, sosiale- og mange andre problemer til adskillelse barn og foreldre. Kort sagt: Barna tok skade. (Foreldrene var ikke med i det jeg har lest om undersøkelsen.)
(Sitat slutt)
Forskning til Agit & al finner man også på internett (sitat):
The results showed that 29.1% of patients with major depression, 17.7% of those with bipolar disorder and 22.4% of schizophrenia patients had experienced loss of a parent before the age of 17 years, compared to 7.6-7.9% of control subjects. Except for bipolar disorder, where the result was borderline, these differences were highly significant.
(Sitat slutt)
http://www.scienceblog.com/community/ol ... 01886.htmlKort sagt: Virkemidlet adskillelse foreldre og barn er et virkemiddel som produserer svært alvorlige psykiske lidelser.
Voldsom stress - som dette handler om - produserer også fysiske lidelser.
Fra media kjenner man godt til at det også skaper rusmisbruk. Norsk forskning viser en 8-dobling i barneselvmord.
Det er har vert skrevet om den norske relativ overraskende karaftige økningen i uførepensjoner blandt helt unge. Vel, den kom 18-20 år etter ekstremårene 1992/1993 (eller var det 93-94?). Da kom fylkesnemdsordningen med en ekstrem økning i såkalte omsorgsovertakelser. 18-20 år senere finner man det igjen på unge som søker uførepensjon.
Denne ødeleggelsen av mennesker løser selvsagt ikke livets problemer. Unntaket er barn som opplever reell og systematisk vold, voldtekter og tilsvarende dramatiske ting (ca 10% av de såkalte omsorgsovertakelsene). Da må familien hjelpe, så sant det er mulig. Men også det saboterer barnevernsideologien.
Nei, hold dette borte fra romfolket! Det er dokumentert å være voldsomt ødeleggende.