Negativ klient-feedback = barnevernets evfemisme for kritikk
Det er symptomatisk for barnevernets omskrivning av virkeligheten at det ikke ønsker å kalle en spade for en spade og bruke ordet "kritikk" men insisterer på å kalle kritikken for "negativ klient-feedback".
En annen av barnevernets forsvarsmekanismer er å diagnostisere alle kritikere, især klient-kritikerne, som psykisk lidende. Det må jo være noe sykt med foreldre som kritiserer det eiegode barnevernet, synes tankegangen til barnevernskonsulentene å være.
Tidligere ble all kritikk av barnevernet systematisk politianmeldt, akkurat som om det dreide seg om majestetsfornærmelse. Men i våre dager har barnevernet tilvent seg til den massive kritikken som kommer fra de såkalte "brukerne" uten at barnevernet på noen som helst måte tar hensyn til kritikken. Tvertimot, barnevernet fortsetter å kjøre sitt eget suverene løp uten å lytte til hverken barn eller foreldre.
Det snakkes om at befolkningen må ha tillit til barnevernet, men hvilken tillit har barnevernet til foreldre og barn, som sammenlagt utgjør en stor del, om ikke majoriteten, av befolkningen? Ingen tillit overhodet er svaret.
Barnevernets forhold til familiene er preget av dyp mistillit. Det foreldrene sier om egne barn setter ikke barnevernskonsulentene lit til. Det som ondskapsfulle angivere og anonyme meldere av såkalt bekymring forteller til barnevernet vedrørende påstander om omsorgssvikt og overgrep, fester barnevernet fullstendig lit til. Dette fører til at mange familier blir unødvendig undersøkt av barnevernet. En barnevernsundersøkelse er på ingen måte frivillig. Det er et tre måneders helvete, som ofte resultererer i barnevernets bastante påstander om familiens hjelpebehov. Familier som vegrer seg for å akseptere såkalte hjelpetiltak fra barnevernet vil bli utsatt for fortsatt forfølgelse fra barnevernet og forsøkt fratatt barna. I de sjeldne tilfeller barnevernet henlegger, ligger saken i påvente av nye meldinger om "bekymring".
Barnevernet setter inn enorme ressurser når målet er å plassere et barn utenfor hjemmet. Det å plassere barn utenfor hjemmet synes å være et hovedmål for barnevernet. Foreldre som kritiserer barnevernet for avgjørelsen blir straffet med redusert samvær.
Kun på internett fremkommer kritikk mot barnevernet. Denne kritikken blir så omdøpt til "negativ klient-feedback" av de sarte sjelene i barnevernet.
www.r-b-v.net er et forum for systemkritikk rettet mot det såkalte barnevernet. Barnevernet er en skadelig institusjon som begår stor urett mot barnefamiliene. De arrogante barnevernskonsulentene nekter å forstå at urett mot foreldrene er urett mot barna. Isteden påstår de at de ivaretar "barnets beste". Alt som barnevernet gjør av urett mot foreldrene er angivelig til "barnets beste". Faktum er at barna lider stort under barnevernets varetekt. Derfor bør institusjonen nedlegges og barnevernsloven oppheves. Det er politiets oppgave å etterforske og påtale straffbare forhold. Ingen skal behøve å bli fratatt barna sine uten at det foreligger straffbare forhold. Barna trenger lovens beskyttelse mot å bli vilkårlig fratatt sine foreldre.
Hensynet til de organiserte i Fagforbundet kan ikke gå foran hensynet til barna. Kvinner og menn får ikke barn for å skaffe arbeidsoppgaver til arbeiderbevegelsen. Psykologene som er avhengige av barnevernet for sakkyndig-oppdrag får heller finne seg noe annet å gjøre. Det er ikke en menneskerett å få stadig nye lukrative sakkyndig oppdrag fra barnevernet. Derimot er det en menneskerett å få ha sitt familieliv i fred for offentlig inngripen.