prestasjonsangst MED MER.
Aller først har jeg lyst til å hjernevaske deg med dette kloke sitatet, sagt av en anonym:
Et veloppdragent menneskes kvalitet kan man som regel vurdere ut fra den måten det omgås uoppdragne mennesker på.
Hopp i det, sier nå bare jeg. Selv om jeg har utpreget prestasjonsangst, så skriver jeg likevel her inne på Redd Barna Våre. Til alle dere i Gruppen, har jeg flere ganger sagt følgene: Du kommer sikkert til å gjøre mange feil, men gjør de med begeistring!
Og som du ser, så er ikke jeg feilfri. Ingen av oss er det. Vel, bortsett fra de prikkfrie barnevernpedagogene. Til tross for mine dårlige odds, se diagnosen, så er jeg i hvert villig i ånden, til å lære mer. Og til å forbedre karakteren min. Til barnevernets forargelse.
Jeg synes det er merkelig at alle andre mennesker er fulle av menneskelig feil, bortsett fra en spesiell gruppe: Barnevernpedagoger, psykologer, psykiater, fosterforeldre, advokater, dommere, fylkesnemndsmedlemmer, politifolk, leger, helsesøstre, lærere, barnehageansatte, jordmødre, sosionomer, samt de ADELIGE, KJENDISER, MILLIONÆRER, og JOURNALISTER.
Vi hører i hvert fall aldri et eneste ord om at de driver med omsorgssvikt bak PERFEKTE FASADER og lukkede dører i det skjulte. Så, da må det jo logisk sett være her alle MØRKETALLENE befinner seg, når de såkalte ekspertene og forskerne kommer draskende med sine spekulasjoner om hvor mange overgrep som blir begått og som de ikke finner ut av.
Dersom du ikke har prestasjonsangst fra før av, ja så får du det hvert fall etter en solid diagnose. For min del så trengte ikke jeg den, for bare det å være født tvilling, er en diagnose i seg selv. Og det er jeg. Se her, "Tvillinger har lavere IQ":
http://www.barnasrett.no/
Min tvillingsøster derimot, er mye større og sterkere enn meg og hun er dyktig og vellykket. Det er bare fordi at jeg er tredjemann født inn i en søskenflokk, og den forstyrrelsen er enda verre. Tredjemann er bøllen. Den posisjonsløse som ikke hører hjemme noen steder. I siste liten ble det oppdaget at det var ett til foster ”i mors liv”. De erfarne jordmødrene den gang, burde jo ha latt være å gjort noe, da hjertelydene forsvant på det nyoppdagede fosteret. I stedet for provoserte de frem en fødsel, søg ut et friskt pikebarn før de deretter sleit en liten blå bylt på 2300 gram ut etter beina. Bare så synd for barnevernet at legene klarte å få liv den ubetydelige kjøtt-klompen.
Jo da, jeg har fremdeles fødselsmerker på beina. Men jeg skjønner bare ikke poenget med at legevitenskapen gjør alt de kan for å redde disse premature taperne – når du ser hvilket bedrøvelige liv vi har i vente. Og jeg skjønner heller ikke poenget med å kartlegge alle disse avvikene. Tanken er hederlig nok den, for forskerne og legene tror det at det offentlige hjelpeapparatet skal hjelpe disse skjøre spirene videre i livet, men men men
-Nå har jeg ikke tid til mer selvmedlidenhet. Hensikten min er å få deg på beina. I seksjonen for ”medlemmer” ser jeg at det er mange som har skrevet seg inn i manntallet, og det er SVÆRT, SVÆRT GLEDELIG! Og enda mer STRÅLENDE hadde det vært dersom flere av dere vil HOPPE I DET OG SKRIVE NOEN STROFER!
Se nå bare på den fine ord-utvekslingen som har funnet sted mellom meg og Marianne. Se du den? Som jeg sier, så er jeg ikke feilfri, men du verden så villig jeg er, igjen i ånden, til å lære nye tricks. Og du kan gjøre akkurat det samme som jeg gjør. Drit oppi prestasjonsangsten og hopp i det. Begynn å klor ned din mening. Bare en kort strofe. Gjett om Marianne har mast på meg, for å få meg til å skrive her inne, å fy fela mi! Jeg var livredd, og fikk pusteproblemer bare hun så vidt snisset det temaet. Og jeg kommer garantert til å bli korrigert på dette svaret også, og mange, mange flere innlegg, og nå vil jeg faktisk ha det. Fordi at jeg har lært noe nytt. Selv om diagnosen min sier at det er umulig.
Og jeg har en viktig digresjon til Marianne sine uttalelser. Jeg er helt enig med henne. Jeg har snakket med mange folk på telefonen, og det er også helt vanlig at de sier: ”Ja-men, han / hun er alkoholiker, narkoman, psykisk syk, fysisk syk…” og så videre. Derfor mener de at barn ikke kan være med slike ”forkrøplede” mennesker. Og jeg svarer dem ”det er ikke relevant for saken”. For, jeg har for øvrig hatt nøyaktig det samme synet som Marianne nevner, og det har jeg også beskrevet i manuskriptet mitt.
Bare så du vet det, så er alle disse såkalte ”forkrøplede” menneskene utmerkede foreldre for barn sine. De er faktisk de aller beste. Dessuten så er det helt normalt å være såkalt ”annerledes” enn NORMALGRUPPEN. Det er bare den overnevnte gjengen som har hjernevasket deg til å tro noe annet.
Det som jeg med sikkerhet vet, er at det finnes andre måter å hjelpe folk på – dersom de sliter. Alle foreldre gjør så godt de kan for barna sine. Og alle foreldre ønsker det beste for dem. Det eneste som trengs noen ganger, det er å vise foreldrene en bedre måte å være foreldre på. Til og med narkomane kan fungere optimalt, dersom de blir vist en bedre måte. Og det vil jeg skrive mer om et annet sted. For jeg har nemlig forskningsrapporten fra Sveits som viser at det går ann, og så har jeg mange bøker som viser hvordan selv de verste foreldre kan forbedre karakteren sin – uten barnevernets hjelp.
Avslutningsvis vil jeg si dette: Absolutt ingen er tjent med å lære barna å hate foreldrene sine desto mer. Derfor skal barnvernet avskaffes, helst i går. Og nå kan du lese opp igjen det nydelige sitatet som jeg skrev inn øverst på dette ”svaret”!
PS: Jeg må garantert inn igjen i dette dokumentet for å rette opp igjen opplagte skrivefeil, mens andre korreksjoner ønsker jeg som sagt at du skriver et svart til meg på. Men, nå må jeg stikke - skal rekke butikken.