[face=Arial]Feiringen i år er blitt en opptur...[/face]
På vår 20-års bryllupsdag, kjempet vi i fylkesnemnda. Det ble forlik. Jeg skjelte ut sosialleder Abel og kommuneadvokat Hauso, så til de grader at vår kjente advokat Wiig truet med å dra.
På min 40-års dag skulle jeg vert i fengsel for påstått svindel. Jeg nektet å la meg fengsle i januar det året. Det ble en lukket feiring med kone og barn i april. Politiet måtte ufrivillig utsette fengslingene til 18. mai. De førstå 14 dagene sveltet jeg meg i protest. Hadde ikke hjertet begynt å slå så uregelmessigt, så hadde jeg fortsatt et par uker til. Til tross for tilsynsfører (spesialist i almenmedisin), gjenntatte barneverns- og politirazia med opptil 5 personer som gjenntatt gjennomsøkte huset, så lyktes jeg gjemme meg i fire måneder like ved PCen, i rommet mellom stuen og kjøkkenet. Politiet fant aldri gjemmestedet.
10. april, året etter, i min kones 40-års dag, hadde barnevernsgalskapen og Anne Lise Bangsunds telefoner lyktes å knuse relasjonene i slekten på konas side. Ingen kom i Turids 40-års dag. Min slekt var for det meste for langt unna.
Barnefjernsfantastenes splitt og hersk er velkjent.
Anne Lise Bangsund var i lange tider fast bestemt på å ta alle barna fra oss. Dato for fylkesnemnd var satt. Familien skulle knuses. Den relativt systemtro prof Kirsten Rasmussen stoppet fylkesnemnda. Hvordan hun kunne det, er det ingen som vet. Slikt skjer bare ikke. Jeg ser på det som en gave fra himmelen.
Ikke minst grunnet barnevernets manipulering, så mistet vi huset og opplevde økonomisk ruin. Tre leieboere betalte ikke. I tillegg drev vi omfattende ombygging, og hadde fått store vannskader. I stedet for å hjelpe oss mot en ganske velvillig husbank, så gav de intrykket av at vi hadde smadret huset. Tvangssalg under slike forhold gir hundretusener i tap. Jeg kunne fått hele huset i stand. Det eneste praktiske arbeidet jeg er brukbar god til, er snekring... De knuste oss økonomisk.
Midt oppe i den tøffeste tiden hadde kona to graviditeter. Vi var fast bestemt på at barnefjernsfjolsene ikke skulle få hindre oss i å få flere barn. Det er ikke enkelt å gå gravid når tilværelsen blir knust. I ettertid undrer jeg imidlertid litt over om vi ikke ville hatt litt større avstand mellom de siste barna, uten barnefjernsfantastenes innsats...
Det har vert 5-6 fullstendig uvirkelige år!! Og selvfølgelig har det gått på helsa løs.
Men hvorfor knekke om man ikke er nøtt... En alkoholiker påstod når jeg var gutt at følgenede stod skrevet i Bibelen:
Salig er de med trehode; de flyter og kan ikke drukne. Mulig det er derfor jeg ikke har druknet i problemer.
Vi har hatt full støtte hos våre barn. Som noen sikkert har merket seg, så har de eldste skrevet under i oppropet mot bv. De eldste er over 20 år, og gamle nok til å ha selvstendige meninger.
Bakgrunnen for arbeidet på r-b-v.net, er at vi har fått sett hvor sykt systemet er. Både hvor ille politiet kan være, hvor fullstendig galne man kan være i det såkalte barnevernet, hvor irrasjonelle psyko-bablerne kan være, og hvordan rettsvesenet slikker maktetatene opp etter ryggen.
Så da trenger vi en folkebevegelse mot de verste sidene av råttenskapen. Barnevernsgalskapen er verst.
Som en del har oppfattet, så kunne jeg aldri gjort dette uten min kones arbeidskapasitet og innsats. Både på hjemmebane og mht de mange hundre plakatene hun har hengt opp.
Tusen takk for at vi fikk bli "årets navn"! Takk for blomster, kake og en gave på kr 2500,-. Vi tror på mye bedre dager enn de som har vert.
Saken vi kjemper for kan trolig kun vinnes gjennom å bli mange. Alles innsats er nødvendig for å få flere med. Derfor ser jeg på forumets deltagere som pionerer, som legger grunnen for det som skal til for å endre samfunnet.
_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
."Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<