It is currently Thu Mar 28, 2024 11:17 am



Post new topic Reply to topic  [ 3 posts ] 
Author Message
 Post subject: GFSR om Norges oppfølging av FNs barnekonvensjon
PostPosted: Wed Nov 07, 2007 8:14 am 
Offline
Rang: Ivrig bruker
User avatar

Joined: Thu Jun 29, 2006 10:54 am
Posts: 181
  
5 november 2007


GFSR om Norges oppfølging av FNs barnekonvensjon

FNs barnekomité vil ha rapport fra de forskjellige landene om hvordan landene følger opp FNs barnekonvensjon.

Norge skal i februar 2008 levere sin 4. rapport om hvordan vi følger opp Konvensjonen.

Barne- og likestillingsdepartementet har sendt ut på høring til frivillige organisasjoner et utkast til rapport som Norge skal sende til FN.

Mona Lygre skrev på vegne av GFSR til Departementet og ba om å få tilsendt utkastet, og fikk det oversendt samme dag. Det er på over 100 sider, men med hjelpere fikk hun raskt ferdig en kritisk uttalelse fra GFSR om noen viktige punkter i utkastet, og fikk GFSRs uttalelse av gårde 5. november 2007, som var fristen for å sende inn uttalelser. Hun oversendte uttalelsen både på mail og per brev.

GFSRs brev som ble vedlagt uttalelsen til Departementet følger her, og selve uttalelsen ligger i neste innlegg i denne tråden. Departementets brev om høring og høringsuttalelser ligger i trådens tredje innlegg.

GFSRs uttalelse må gjerne spres andre steder på nettet.



************************************************************


Gruppen til Familiens Selvstendige Rett
v/Mona Lygre
Kirkegaten 27
5036 Bergen


Bergen 5. november 2007




Barne- og likestillingsdepartementet
Postboks 8036 Dep
0030 Oslo
v/ wenche.hellerud@bld.dep.no



Gruppen til Familiens Selvstendige Rett (GFSR) oversender vedlagt sin

Kommentarer til utkast til Norges 4. rapport til FNs komité for barns rettigheter

og ber Departementet ta hensyn til våre synspunkter når 4. rapport får sin endelige form.

Siden fristen for kommentarer er i dag, ber vi om velvillig tilbakemelding som bekrefter at dette brev er kommet frem til Departementet og at vedlegget lar seg åpne og at innholdet er intakt.

Vi vil også være takknemlig for tilbakemelding om vår kritikk, og opplysning når den endelige rapporten sendes FN's komité.



Med hilsen

Mona Lygre (sign)
leder, GFSR


************************************************************

  


Last edited by r-b-v on Mon Nov 12, 2007 10:33 am, edited 4 times in total.

Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Wed Nov 07, 2007 8:26 am 
Offline
Rang: Ivrig bruker
User avatar

Joined: Thu Jun 29, 2006 10:54 am
Posts: 181
  

Gruppen til Familiens Selvstendige Rett (GFSR)
v/Mona Lygre
Kirkegaten 27
5036 Bergen

Bergen 5. november 2007




Barne- og likestillingsdepartementet
Postboks 8036 Dep
0030 Oslo
v/ wenche.hellerud@bld.dep.no



Kommentarer til utkast til Norges 4. rapport til FNs komité for barns rettigheter

Gruppen til Familiens Selvstendige Rett (GFSR) er en upolitisk, partiuavhengig støttegruppe for foreldre, barn og pårørende som har hatt negative erfaringer med barnevernet. GFSR har i dag over 300 medlemmer over hele landet.

Vi ser på inkorporeringen av FNs barnekonvensjon i norsk lov som en positiv og etterlengtet utvikling. Selv om vi tror at dette på sikt kan være med på å styrke barnas og familienes rettigheter, mener vi at nåværende norsk lovpraksis innen barnevern er i strid med barnekonvensjonens ånd. I den forbindelse ønsker vi å komme med noen kritiske merknader til enkelte punkter i utkastet til Norges 4. rapport til FNs komité for barnerettigheter, i særdeleshet pkt. 207 – 219 i Kapittel V, avsnitt H som omhandler barn fratatt sitt familiemiljø.

Generelle merknader: tolking av barnekonvensjonens Artikkel 9
Vi vil gjøre oppmerksom på at FNs barnekonvensjon ikke er et juridisk dokument. I motsetning til det europeiske domstolssystemet som bidrar til å tolke og presisere menneskerettighetene nedfelt i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, er ikke FN en domstol. Av den grunn er kritiske kommentarer fra FNs komité for barns rettigheter (CRC) særlig viktig for en tolking og riktig anvendelse av barnekonvensjonen, og også for videreutviklingen av en norsk lovpraksis som bygger på barnekonvensjonen.

Innledningen til barnekonvensjonen gir en pekepinn for tolkningen av barnekonvensjonens artikler. Vi gjør oppmerksom på fjerde avsnitt i Innledningen som lyder:

(De stater som er part i denne konvensjon) som er overbevist om at familien, som den grunnleggende enhet i samfunnet og den naturlige ramme for alle sine medlemmers og særlig barns vekst og trivsel, bør gis den nødvendige beskyttelse og hjelp slik at den fullt ut kan påta seg sine forpliktelser i samfunnet, som erkjenner at barn bør vokse opp i et familiemiljø, i en atmosfære av glede, kjærlighet og forståelse for å sikre full og harmonisk utvikling av deres personlighet....

Barnekonvensjonens ordlyd bør derfor tolkes i lys av Innledningen som fastslår at det er familien som er den "naturlige rammen" for barns vekst og trivsel.

Barnekonvensjonens artikkel 9(1) åpner imidlertid for at staten kan skille barn fra sine foreldre "når kompetente myndigheter, som er underlagt rettslig prøving, i samsvar med gjeldende lover og saksbehandlingsregler, beslutter at slik atskillelse er nødvendig av hensyn til barnets beste". Det gis også konkrete eksempler på slike situasjoner, som f.eks. "foreldres mishandling eller vanskjøtsel av barnet, eller dersom foreldrene lever atskilt og det må treffes en avgjørelse om hvor barnet skal bo".

Spørsmålet om tolking og anvendelse av barnekonvensjonen i en enkeltsak knytter seg derfor i hovedsak til bestemmelsen om hva som er "barnets beste". Selv om det kan virke som om staten står fritt til å tolke "barnets beste" etter statens egne lover og skikker, bør den sterke betoningen i barnekonvensjonens innledning av familiens rolle i barnets oppvekst alltid være en påminnelse om at en atskillelse av barn og foreldre bare unntaksvis skal skje.

Merknader om omtale av "Barn fratatt sitt familiemiljø" i Norges 4. rapport til FN's komité for barns rettigheter
I Komitéens avsluttende merknader (3. juni 2005) til Norges 3. rapport om barnekonvensjon er det reist spørsmål om "antallet barn som er fjernet fra familien og bor i fosterhjem eller andre institusjoner" (Pkt. 23). Pkt. 24 inneholder en anbefaling til å "treffe tiltak for å bekjempe årsakene til at stadig flere barn fjernes fra familien, blant annet ved gi tilstrekkelig støtte til de biologiske foreldrene". Videre oppmuntres den norske staten til å "prioritere vern av det naturlige familiemiljø og å sikre at fjerning fra familien og plassering i fosterhjem eller institusjon bare brukes som en siste utvei når det er til barnets beste".

Det fremgår fra det ovenstående at komitéen ser et motsetningsforhold mellom det naturlige familiemiljøet og plassering i fosterhjem. Det er beklagelig at norske myndigheter ikke ser dette grunnleggende motsetningsforholdet, siden det i pkt. 209 av utkastet til Norges 4. rapport vises til at "innsatsen for å vri tiltaksbruken fra institusjonsplassering til mer bruk av hjemmebaserte tiltak og fosterhjem fortsetter".

Etter vårt syn bør det redegjøres for den forsatte økningen i perioden 2003 – 2006 av barn under offentlig omsorg, herunder barn i fosterhjem, selv om norske myndigheter ønsker å sette denne utviklingen i et positivt lys (pkt. 208), ved å vise til en mindre andel av barn som tas under offentlig omsorg i forhold til andelen for hvilken barnevernet benytter såkalt forebyggende tiltak. Det bør også redegjøres for eventuelle konkrete tiltak som myndighetene måtte har satt i gang for å gjenforene barn som er under offentlig omsorg med sine familier.

Av erfaring vet vi at slike gjenforeninger skjer svært sjelden. I NOU 2000: 12 "Barnevernet i Norge" står det å lese under avsnitt 12.2.1 at "til tross for at en fosterhjemsplassering skal være et midlertidig tiltak, viser undersøkelser fra Norge at en høy andel av fosterhjemsplasseringene har en målsetting om varig plassering". I flere saker som vi er kjent med har barnevernet og dets tilknyttede fagfolk ikke anbefalt å tilbakeføre barn til sine familier, fordi man har valgt å prioritere tilknytningen til fosterhjemmet. Denne praksisen er stikk i strid med komitéens konkrete anbefalinger om å verne det naturlige familiemiljøet, og også i strid med barnekonvensjonens ånd hvor familiens betydning understrekes.

Økningen i antall barn med barneverntiltak i perioden 2003 – 2006 har dessuten sammenheng med at myndighetene de siste årene aktivt har oppfordret flere instanser til å melde fra til barnevernet ved den minste mistanke om omsorgssvikt. Tall fra SSB viser at antall påbegynte undersøkelser økte fra 20 049 i 2003 til 23 459 ved utgangen av 2006. GFSRs erfaring er at terskelen for å åpne en barnevernssak i mange år har vært under kontinuerlig press fra barneverntjenestens side i retning av å bli satt meget lavt. Den lavere andelen av barn under offentlig omsorg i relasjon til andelen som underkastes andre tiltak for familien som helhet, er i så måte et resultat av denne utvikling, snarere enn av noen vesentlig endring i myndighetenes syn på eller bruk av tvangstiltak.

Når det i pkt. 207 vises til formalitetene i barnevernloven angående bruk av hjelpetiltak, bør man merke seg at det er barneverntjenesten og fylkesnemnden som bestemmer i hvilken grad hjelpetiltak skal regnes å ville være tilstrekkelige eller ikke, før et evtuelt vedtak om omsorgsovertakelse fattes. Loven pålegger ikke barnevernet å sette i gang hjelpetiltak, men åpner for at en omsorgsovertakelse kan skje uten at hjelpetiltak er blitt prøvd, hvis barneverntjenesten anser dette som nødvendig. Videre er det også barneverntjenesten som vurderer nytteeffekten av hjelpetiltak som har blitt satt i gang. En vanlig erfaring hos familier er at de hjelpetiltak barneverntjenesten bruker, er lite relevante for barnets behov og ikke sjelden direkte negative, idet de tvinger familien til å bruke tid og krefter på forhandlinger med barnevernet, og påfører både barn og foreldre belastninger og stress istedenfor å lette og avhjelpe konkrete behov.

Særlig bekymringsfullt er etter vår mening myndighetenes satsing på en økt bruk av fosterhjem som i denne rapport framstilles i et svært positivt lys. I NOU 2000: 12 bemerkes følgende i avsnitt 12.2.4: "Resultater fra fosterbarnsforskning gir ingen entydige svar på om fosterhjemsomsorg fungerer som man har tenkt seg eller ikke. Mange studier peker for eksempel på at selv med lange plasseringer ser fosterhjemsomsorgen ut til i liten grad å kompensere for manglende skole- og utdanningsprestasjoner". Denne skepsisen mot bruk av fosterhjem deles også av forfatterne av NIBR-rapport 2006:7 som skriver: "Fosterhjem benyttes i dagens barnevern både som hjelpetiltak og som omsorgstiltak. Denne tiltakstypen har ikke fått så "dårlig ord" på seg som institusjonene, på tross av at en dansk studie etter en større review stiller spørsmålstegn ved effekten av fosterhjem internasjonalt". (s.194)

Vi finner i utkast av rapporten ingen begrunnelse for hvorfor myndighetene har valgt å satse på en økt bruk av fosterhjem, når FNs komité for barns rettigheter er åpenbart betenkt over antallet barn som bor i fosterhjem, og når det eksisterer forskning som sår tvil om denne tiltaksformen i det hele tatt kan sies å ha en gunstig virkning på et barns utvikling. Det kan knapt tenkes noen mer dramatisk hendelse i et barns liv enn atskillelse fra sin biologiske familie, og det tap og sjokk barnet da påføres, får erfaringsmessig negative virkninger som varer i mange år. Vi merker oss derfor med beklagelse at det i utkast til rapporten til komitéen ikke er å finne forslag til tiltak som tar sikte på å redusere bruken av fosterhjem.

I pkt. 213 – 215 omtales valg av fosterhjem hvor det vises til den gjeldende forskriften om fosterhjem. Ifølge denne skal barneverntjenesten alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem. Erfaring viser at barneverntjenesten unngår å foreta slike vurderinger, eller at en vurdering av barnets slektninger og nettverk gjøres på en overflatisk måte. Vi har fått mange klager fra besteforeldre som føler seg overkjørt fordi de ikke har blitt vurdert som fosterhjem eller er blitt avvist med begrunnelser som ikke holder. Tall fra SSB bekrefter denne uheldige tendensen: I 2006 var det 3628 fosterhjemsplasseringer utenom familien, mot bare 1326 i familien. Tilsvarende tall for forsterket fosterhjem divergerer enda mer dramatisk: bare 245 plassering skjedde i familien, mot 2093 utenom familien. Myndighetene har i media forsøkt å gi et inntrykk av at barneverntjenesten i dag i mye større grad enn tidligere tar i bruk ressurser i barnets slekt og nærmiljø, herunder bruk av slektninger som fosterhjem. Vi kan dessverre ikke se at praksisen på dette punktet er vesentlig bedret siden myndighetenes siste rapportering til FN's komité for barns rettigheter. Det er også en erfaring at barnevernet prioriterer som fosterforeldre personer som er knyttet til eller har nære relasjoner til barneverntjenesten selv. Dette gir ikke ønsket objektivitet i fosterforeldres forhold til barnet og barnets familie.

I pkt. 216 nevner man det pågående arbeidet med å opprette en Barnefaglig kommisjon etter modell av Rettspsykiatrisk gruppe under Den rettsmedisinske kommisjon. En slik kommisjon, hvis den blir opprettet, vil ha som oppgave å bidra til å kvalitetssikre sakkyndiges arbeid. Et viktig moment ved sakkyndiges arbeid i barnevernssaker er den problematiske habiliteten til sakkyndige som både tar oppdrag fra barneverntjenesten, og opptrer som fagkyndige medlemmer i fylkesnemnden i andre saker. Fra offentlig hold anerkjenner man dette habilitetsproblemet, bl. annet i NOU 2006: 9 "Kvalitetssikring av sakkyndige rapporter i barnevernsaker", hvor står å lese i avsnitt 6.2.5 at "ved at de samme personene går inn i ulike roller vil de private parter kunne føle usikkerhet om hvor nære kollegiale bånd det er mellom de fagpersoner som er dommere, og de som opptrer som sakkyndige for barneverntjenesten. Fagmiljøene i Norge er små, og uheldige bindinger kan oppstå. Dette må antas å være et særlig stort problem i områder hvor tilgangen på sakkyndige er begrenset, men det kan også være et problem i større byer, da fagmiljøet er lite".

Verken i den ovennevnte utredningen eller andre steder er det blitt foreslått noen løsning på dette problemet. Det er heller ikke det eneste betenkelige ved forslaget. Enda alvorligere er det at psyko-sosiale sakkyndigvurderinger av den typen som benyttes i barnevernet, ikke hviler på et vitenskapelig forsvarlig grunnlag. Vurderinger av denne typen er derfor ikke parallelle til medisinske vurderinger, hvor kontroller utføres på basis av vitenskapelig medisinsk viten, som igjen bygger på solid realfaglig grunn som kjemi, biologi, fysikk og statistikk.

Det må derfor understrekes at heller ikke opprettelsen av en barnefaglig kommisjon for å kvalitetssikre sakkyndiges arbeid vil løse habilitetskonflikten eller det grunnleggende problemet ved psyko-sosiale sakkyndighetsuttalelsers pålitelighet. En slik kommisjon må tvert imot ventes å svekke familienes rettssikkerhet ytterligere, fordi den vil gi et ekstra skinn av pålitelighet som ikke har saklig basis.

Merknad om "Regelmessig vurdering av plassering"
Avsnitt J i samme kapittel, pkt. 224 - 228 omhandler tilsyn med fosterhjem. I lys av de ovenstående kommentarene om bruk av fosterhjem, er det etter vårt syn et stort behov for å evaluere bruk av fosterhjem generelt. Særlig viktig i den sammenheng er oppfølging av barna som plasseres utenom familie. Men vi har hittil ikke sett noe tegn til at norske myndigheter har planer om å gjennomføre en slik evaluering.

Fylkesnemnden er ikke organisert som noen rettsstatlig domstol. Som instans i tvangssaker utgjør i GFSRs erfaring et betydelig problem og minsket rettssikkerhet for barn så vel som for foreldre. Problemet foreligger ikke bare ved vedtak om tvangsplassering borte fra hjemmet men kanskje enda klarere ved tilbakeføring til hjemmet.

Det mest alvorlige brudd på rettferdig rettergang ved ønsket tilbakeføring er antagelig den lange tid prosessen tar. Utelukkende barnevernet kan fremme sak for nemnden, etter at foreldrene har ventet minst et helt år før de kan be om å få tatt opp saken. Det har som konsekvens at saken reelt sett kan bli tatt opp igjen først etter ytterligere flere år, da barneverntjenesten har som oppdrag å utrede saken før de fremmer den for nemnden. Riktignok er deres tidsfrist begrenset til 3 måneder, men praksis er noe annet, dels fordi barnevernet rekvirerer barnefaglige bedømmelser og uttalelser av svært omfattende karakter, dels fordi barnevernet stiller urimelige krav til hvordan familien skal utredes og hva familien skal dokumentere, dels fordi barnevernet ofte forandrer problemstillingen slik at de anfører helt nye argumenter mot tilbakeføring når de opprinnelige grunner til at barnet ble tatt under tvang ikke lenger er til stede. Når denne urimelig lange saksbehandlingen har løpt over to eller flere år, anfører barnevernet at nå vil man uansett prioritere å fremme barnets tilknytningsprosess til et fosterhjem. Dette argument har ikke basis i vitenskapelige undersøkelser om atskillelse og tilknytning for barn, men har allikevel fått økende status hos norske myndigheter.

Det er også betenkelig at oppheving av tvangsplassering borte fra hjemmet krever nemndsbehandling. Selv i de få tilfeller hvor barnevernet ser at det er til barnets beste å tilbakeføres til sine foreldre hurtigst mulig, påføres derfor familien belastning og usikkerhet fordi tilbakeføringen forsinkes av at barnevernet først skal fremme saken for fylkesnemnden.

Merknad om fylkesmannens tilsyn
I pkt. 226 nevnes at fylkesmannen skal "føre særlig tilsyn med barnevernsvirksomheten i de enkelte kommunene". Det bør presiseres at fylkesmannen ikke har en formell instruksjonsmyndighet overfor barnevernet, og etter nåværende praksis har fylkesmannen en svært begrenset adgang til å overprøve barnevernets faglige vurderinger. GFSR får jevnlig eksempler på at det at familier klager til fylkesmannen også over rent formelle brudd på lov og regler, og får fylkesmannens medhold, allikevel ikke fører til at barnevernet følger fylkesmannens veiledning. Denne mangel på praktisk resultat fører også til at mange familier gir opp å klage til fylkesmannen, selv over graverende feil fra barnevernets side, fordi det blir en for stor belastning å føre slike klager når det allikevel ikke leder til noen forbedring. Antallet klager til fylkesmennene kan derfor ligge betydelig lavere enn det reelle antall tilfeller der barnevernet bryter forskrifter og lover i en grad som familiene kan ha grunn til å klage over.

Merknad om "Barneombudets tilsynsrolle"
FNs komité for barns rettigheter har anbefalt at barneombudet skal få mer selvstendighet. I pkt. 29 av Norges 4. rapport avvises denne kritikken. Det vises til gjeldende lover og bestemmelser for barneombudets funksjon. Etter vårt syn er imidlertid den anbefalingen fra FN komité på sin plass. Barneombudet har en formelt uavhengig funksjon etter loven, men i praksis har barneombudet fungert som en talsmann for departementets politikk.



Konklusjon:

I sluttmerknadene fra 2005 har FNs komité for barns rettigheter pekt på alvorlige mangler i norsk barnevern. Komitéen er betenkt over det høye antallet barn som fjernes fra sine familier. I utkastet til den 4. rapporten har norske myndigheter i svært liten grad kunnet redegjøre for den forsatt store antall barn som blir fjernet fra sine familier og for konkrete forbedringer for tilbakeføring.

Etter vårt syn gis det i rapporten et feilaktig bilde av barnevernets praksis. GFSRs erfaringer har gitt oss et syn på barnevernets praksis som divergerer vesentlig fra norske myndighetenes framstilling i rapporten.

Vi anmoder derfor Departementet om at Norges 4. rapport til FNs komité for barns rettigheter suppleres med våre kritiske merknader ovenfor.


Kilder:

1. NOU 2000: 12 "Barnevernet i Norge"
2. NOU 2006: 9 "Kvalitetssikring av sakkyndige rapporter i barnevernsaker"
3. NIBR-rapport 2006:7 "Hjelpetiltak i barnevernet- virker de? "
4. SSB: Barn og unge i barnevernet, statistikk for 2003 - 2007

  


Last edited by r-b-v on Mon Nov 12, 2007 10:34 am, edited 3 times in total.

Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Wed Nov 07, 2007 8:32 am 
Offline
Rang: Ivrig bruker
User avatar

Joined: Thu Jun 29, 2006 10:54 am
Posts: 181
    
Barne- og likestillingsdepartementets brev til GFSR



Jeg viser til din forespørsel om å få tilsendt utkastet til Norges 4. rapport til FN om barnekonvensjonen. Jeg videresender e-posten som gikk til en rekke frivillige organisasjoner 9.10.07, rapportutkastet er vedlagt.
Med vennlig hilsen
Wenche Hellerud
Barne- og likestillingsdepartementet

--------------------------------------------

Fra: Hellerud Wenche
Sendt: 9. oktober 2007 14:30
Til: ' post@barneombudet.no'; 'elin.saga.kjorholt@reddbarna.no'; ' post@reform.no'; 'kontor@fmso.no'; ' ks.sekretariatet@online.no'; 'post@norskkrisesenterforbund.no'; ' post@ungogfri.no'; 'post@ungefunksjonshemmede.no'; ' changemaker@nca.no'
Kopi: 'prs@aid.dep.no'; 'Winther Kaja Moe'; ' tonje.ruud@jd.dep.no'; 'Erik.sandvik@kd.dep.no'; ' jens.rydland@kd.dep.no'; 'alexander.lange@krd.dep.no'; ' gro.hanssen.sollie@krd.dep.no'; 'kristine.wenneberg@kkd.dep.no'; ' benedicte.boe.steinland@fd.dep.no'; 'hilde.moe@md.dep.no'; ' cathrine.halsaa@mfa.no'; 'tck@mfa.no'; ' mona.sandbak@nova.no'; Helland Haktor; Steinsvik Åsa; Grut Eli; Smith Tone Gunvaldsen; Lunde Jan; Dietz Anne Cathrine; ' petter.wille@mfa.no'; Korsvik Liv Solveig
Emne: Norges 4. rapport til FN om barnekonvensjonen - høring



Norges 4. rapport om barnekonvensjonen - høring
Norske myndigheter skal levere vår 4. rapport til FNs barnekomité om oppfølging av barnekonvensjonen i februar 2008. Det skal samtidig rapporteres om vår oppfølging av valgfri protokoll til barnekonvensjonen om salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi. Det arbeides også med å innhente synspunkter fra barn og unge i 8 kommuner. Synspunktene vil bli samlet i en egen rapport og vedlagt Norges 4. rapport til FNs barnekomité. Vi ønsker et samarbeid med frivillige organisasjoner i rapporteringsprosessen, og tror dette kan bidra til en bedre oppfølging av barnekonvensjonen i Norge og en bedre rapportering til FN.

Vedlagt sendes et utkast til begge rapportene på høring til frivillige organisasjoner. Hovedrapporten er del 1 og rapporten om valgfri protokoll er del 2. Vi gjør oppmerksom på at rapportene er førsteutkast som vil bli videre bearbeidet og oppdatert før de sendes til FN. Arbeidet med rapport om valgfri protokoll om barn i væpnet konflikt starter på et senere tidspunkt, og inngår ikke i denne høringsprosessen.

Denne e-posten sendes til Forum for barnekonvensjonen v/Elin Saga Kjørholt, som bes om å videresende den til forumets 50 medlemsorganisasjoner. I tillegg sendes den til enkelte organisasjoner som vi ønsker å involvere i høringsprosessen. Se også vedlagte oversikt over høringsinstanser.

Høringsmøte
Barne- og likestillingsdepartementet arrangerer et høringsmøte mellom organisasjonene og politikere fra berørte departementer fredag 26.10.07, kl. 12.30 til 14.30 i Plenumssalen R4, Einar Gerhardsens plass 1. Alle organisasjoner er velkommen til å delta. Det legges opp til en dialog, og organisasjonene inviteres til å stille spørsmål og komme med synspunkter. Vi ber om at temaer/spørsmål som organisasjonene ønsker å ta opp sendes på e-post til Barne- og likestillingsdepartementet v/ wenche.hellerud@bld.dep.no innen torsdag 18.10.07. Vi ber samtidig om at påmelding fra deltakende organisasjoner m/navn sendes på e-post til Kamilla Knap, cfk@bld.dep.no innen onsdag 24.10.07.

Skriftlige høringsuttalelser
Fristen for organisasjonenes skriftlige høringsuttalelser er satt til mandag 5. november. Uttalelsene sendes elektronisk til wenche.hellerud@bld.dep.no. De vil vil deretter bli distribuert til aktuelle departementer.

Rapportene som nå sendes på høring inneholder henvisninger til tidligere rapporter og til kommentarer og anbefalinger fra FNs barnekomité. Nedenfor finnes linker til disse rapportene:

Norges 3. rapport om barnekonvensjonen (2003):
http://www.regjeringen.no/nb/dokumentar ... ?id=278118

Norges 1. rapport om valgfri protokoll om salg av barn ...:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok ... ?id=278297

Avsluttende merknader fra FNs komité for barnets rettigheter (3.6.05), brev fra norske myndigheter til barnekomitéen (1.7.05) og norske myndigheters svar på spørsmål fra FNs barnekomité ( 6.4.05).
http://www.regjeringen.no/upload/BLD/Ba ... ensjon.pdf

Med vennlig hilsen
Barne- og likestillingsdepartementet
Barne- og ungdomsavdelingen
v/Wenche Hellerud
Tlf. 22 24 26 09

  


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 3 posts ] 

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 5 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
cron
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]