i vår sak er det ikke snakk om alkohol eller misshandling,eller incest.
Det er ingen sak,men alikevell har vi mistet våre kjæreste.
Dagene er lange alt er motløst og all vår tid går med tilog kjempe for og få våre kjære hjem.

Hvor skal dette ende det må gud i himmelen vite...

_________________
HUGO CHARLES OLSEN

Jeg tror det er de færreste tvangsfjernelsene som skyldes mishandling, incest eller rusmisbruk. Barnevernet plukker ut helt alminnelige familier som de, på grunnlag av psykologenes utredninger, stempler som "sårbare". Da er det fritt frem for å ta barna.

Barnevernsadvokater og andre barnevernere hevder at "det skal mye til" før barna tas med makt, men dessverre skal det lite til før en familie splittes. Det er nok at man avviker en smule fra et veldig smalt normalitetsbegrep, som barnevernerne definerer. I praksis kan barnevernet ta barna fra hvem som helst, for definisjonene på "alvorlig omsorgssvikt" er så vage og udefinerte. Barnevernombudet Hjermannn går ut og lanserer stadig nye former for omsorgssvikt slik at begrepet utvides år for år.

Barnevernet kan også fjerne barna fordi de mistenker at barna kan lide nød en gang i fremtiden. Dette i henhold til § 4-12 d.

Nettopp fordi barnevernet angriper normale familier er overgrepene så alvorlige.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

  
Agrippas resonnement her er viktig, tror jeg. Vi må ikke på dette forumet, eller i kontakt med andre som vi prøver å informere om barnevernets realiteter, begynne "barneverns-saksbehandling" av alle andre enn oss selv. Det er en avsporing å argumentere som om barnevernet i alle andre saker enn vår egen handler riktig og bare har gjort en beklagelig, tilfeldig feil i vår sak.

Heller ikke må vi oppkaste oss til barnevernaktige fordømmere av andre foreldre og tro at "der burde barnevernet gått inn, men der gjør de ingen ting". Det finnes familier hvor barna lider så sterkt at de tross all ensomhet, frykt, sorg og lengsel kanskje ville hatt det bedre hos fremmede. Men det er meget vanskelig for utenforstående å bedømme dette (og barnevernet er minst like utenforstående som vi). Prognosene for mishandling og omsorgssvikt mot barn hos andre enn egen familie, og prognosene for fremtiden for barn som tas fra foreldrene, er uansett så elendige at bare i de aller klareste og alvorligste forhold – der hvor enhver kan konstatere at slik kan barnet ikke ha det – er omsorgsovertagelse og tvungen adskillelse i det hele tatt berettiget.

OBS: Jeg mener ikke at det Hugo har skrevet er å godta propagandaen. Hans innlegg gir bare en anledning til å gjenta noe viktig: Vi må ikke hoppe på propagandaen som hevder at det er stadig økende antall foreldre som driver omsorgssvikt og mishandling. Et innblikk i barnevernssaker, f.eks gjennom lesning av barnevernets egne dokumenter, viser de mest ynkelige og latterlige påstander i sak etter sak.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

En slik grad av lidelse må isåfall skyldes reell mishandling, som grove seksuelle overgrep eller fysiske avstraffelser, som er straffbart. Da må overgriperen fjernes fra familien, ikke offeret.

Dersom et barn eller en ungdom lider uten påviselig grunn, så kan det skyldes forhold ved barnet selv. Psykisk sykdom forekommer (dog meget sjeldnere enn dagens diagnosekåte barnevernere påstår), og da er ikke barnevernet rette instans. Det blir kun et unødvendig og belastende mellomledd.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Mild fysisk avstraffelse skal i følge Etikerens side være lovlig.

Dersom man skal systematisk fjerne de som driver med mild fysisk avstraffelse, så må man angripe et svært høyt antall utenlandske familier, nesten like mange samiske, og ikke så rent få norske familier.

Kroppen tåler fysisk avstraffelse. Spørsmålet er i hvilken grad sjelen tåler det.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Agrippa skrev:



Jeg må igjen få lov å minne om at en stor del av barnas oppvekst skjer utenfor hjemmet, og da hovedsakelig i offentlige institusjoner. Kvaliteten på disse er mildt sagt varierende og vi vet at mange blir påført varige skader her.
Allikevel har det vel aldri skjedd at bv har grepet inn og stilt krav til skoler og barnehager, eller kommet med "hjelpetiltak" overfor disse!

_________________
Don't hate the media, become the media!

Arild Holta skrev:



Rent personlig har jeg alltid tålt fysisk juling bedre enn psykisk. Det blir mer som når ei ku får inn en fulltreffer, det gjør vondt med en gang, men du bærer det ikke med deg lenge etterpå.

Det er vel helst ydmykelsen og avmakten som svir verst- altså det blir et spørsmål om kontekst.[/i]

_________________
Don't hate the media, become the media!

For at noe skal være lidelse, kreves en sjel - følelser og bevissthet. Det er derfor også såkalt fysiske lidelse ER psykiske lidelser. Sjelen - minnet - gjør også at den fysiske smerten kan bli en varig lidelse.

Hadde det ikke vert slik ville et tre opplevd lidelse, om man hogde det. Oppdelingen psykisk lidelse kontra fysisk er gjerne oppkonstruert.

For å fritt sitere den gode gamle skapelsesberettningen: Mennesket ble en sjel.

Vi ER en sjel. Derfor kan lidelse bli en erfaring.

Så kan man diskutere om- eller i hvilken grad sjelen er materiell eller immateriell. Men det er en helt annen diskusjon.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Det kan godt hende at det er en oppkonstruert forskjell.

Da er det vel slik at sjelen min tåler bedre at kroppen min får litt juling, enn den tåler direkte angrep.

Du nevnte trær, men hva med dyr?

_________________
Don't hate the media, become the media!

Vanskelig spørsmål delvis på siden av tema... Delfiner, elefanter, menneskeaper, og sikkert flere, virker til å ha bevissthet. For andre dyr vet vi ikke om det er vår empati for barn og mennesker som overføres, eller om dyrene har en bevisst opplevelse av smerte.

Siden mennesker lever sammen med dyr (hunder, katter, kyr...), så kan vi være konstruert med et selvbedrag for å overleve. Altså vi kan behandle dyr fint for å få lett tak i kjøtt, egg og melk. Geitemelk, sauemelk, kamelmelk, lamamelk etc, er jo brukt i årtusener uavhengig av kulturer.

Siden vi ikke vet, så får vi være snillest mulig med dem!

Er bevissthet koblet direkte til evnen til å tenke logisk, så har bare de mest høytstående dyr bevisst forhold til lidelse. Jeg kan ikke se at denne koblingen er bevist. Kan hende vi får større forståelse for dette etter 2025 når PCer forventes å passere den menneskelige hjernes regnekapasitet. Skaper det logiske "samspillet" bevissthet, så får vi bevisste PCer, roboter, støvsugere etc. Om ikke så... ja, hva er da sjelen? Får vi det endelige beviset på immaterielle mennesker, eller utvider vi idéen om at mennesket kun lever i tid og rom?

Dette er til en viss grad interessant for TEMA på r-b-v. Babyer er nemlig ikke logiske vesen. Har babyer et bevisst forhold til smerte? Uansett svar, er det umenneskelig å utsette dem for smerte. Man trenger ikke logisk begrunnelse for slikt. Mennesket er "konstruert" for å ikke skade. Kan folk skade en baby, ja, da mangler de så mye følelsesmessig - som også kan gå ut over hvem som helst - at de skulle vert fjernet fra samfunnet.

I denne sammenhangen kan man også koble inn senaborter - helt ferdige små menneskebabyer. Det er rimelig grotesk å drepe noe, som enhver som ser, vil assosiere med en liten tynn baby. Det er ikke menneskelig. Lever man seg inn i det, er det smertefullt bare å tenke på.

Men litt opplæring, "intellektualisering" av problemstillingene, så brytes den naturlige beskyttelsestrangen ned og assosiasjonen med lidelse og empatien forsvinner. Slik sett er de fleste mennesker en potensiell overtramper av de andre sin beskyttelsestrang og empati. Ja, de kan fort være en direkte fare for andre mennesker.

Det vet barnevernsofre mer enn de fleste.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<