Tema: Re: Hjelp! Barnevernet har tatt jenta vår!

Du spør om det er noe jeg kan gjøre for å hjelpe deg, og til svar på det må jeg si som sant er: Lite.

Men, den gode nyheten er den at du kan gjøre mye for å hjelpe deg selv.

Du skriver godt, og det er et utmerket utgangspunkt!

Og det aller første du kan begynne med, det er å skrive barnevernet med liten "b", for å slutte å gi ytterligere makt til det uvesenet.

Og fortsett å skriv på dette forumet. Du vet, øving gjør mester!

Det som holdt hode mitt over vannet da jeg måtte gi fra meg min lille sønn på 1 1/2 år, var skrivingen. Jeg brukte et halvt år på å skrive ned min historie, mens jeg gren og lo om hverandre. -Barnas Store Vitseleksikon er en utmerket medisin som jeg vil foreskrive for alle de som lider. Samt All Verdens Sitater.

Så, jeg anbefaler deg å skrive ned din historie, gjerne i detaljer, uten psydonymer, og så spør du Nina i barnasrett.no om hun vil være så vennlig å legge ut saken din / deres på nettet.

Barnevernssaker er traumatiserende, og jeg har helt sikkert snakket med langt over 600 personer fra hele landet og hørt 600 forskjellige variasjoner over samme tema... Og beklageligvis så er ikke din historie spesiell... Den er faktisk helt ordinær.

Saken din / deres går sin gang den, og vi vet jo hvordan det ender. Med fortvilelse. Og slik kommer det til å fortsette i det uendelige. Jeg beklager å måtte si det. Og jeg beklager igjen det faktum at jeg / vi ikke kan hjelpe deg.

Fellesproblemet for de aller fleste som har trøbbel med barnevernet, det er at de blir så vanvittig tappet for energi og deprimert av å gå på det ene tapet etter det andre i rettssystemet. Vel, et par av oss blir riktignok så forbannet at de får enda mer vann på mølla, men de hører som sagt til unntakene.

Så derfor råder jeg heller folk til å la det der ligge... Ja, jeg vet at det er litt upopulært og det høres grusomt ut; hvordan kan du la være å kjempe for barnet ditt som du vet lider hver eneste dag? Men hør nå her, det som jeg ber deg om er følgende:

Katter går på jakt etter mus. De legger seg ikke ned og klynker og griner og får nervesammenbrudd fordi om den den første musen slapp unna. Neida, de bare reiser seg opp igjen, rister støvet av seg, og går på jakt igjen!

Så her er er det bare snakk om å gripe stokken i den andre enden!

Sørgelig nok, så opplever jeg i de fleste tilfeller at folk flest bare er interessert i å kjempe for sin egen sak og vinne den. "Alle ønsker rettferdighet - brorskap er det liten rift om..." Hvordan det går med alle de andre og deres barn, og alle de andre som kommer etter dem igjen, se det "driter" de i. Dessuten så er de så slitne av å kjempe for sin egen sak likevel, så det så, de ville igrunnen bare prate og prate... Det er en grei nok unnskyldning for dem spør du meg, og ikke uventet er mitt svar på den slags henvendelser som følger: "-Sorry, you are waisting my time."

Men, det finnes en alternativ måte å bruke kreftene dine på, som ikke tapper deg for energi, men som tvert i mot gir deg fornyet kamplyst og godt humør:

Du kan engasjerer deg i Gruppe-fellesskapet og være med på å bekjempe barnevernet fra roten av!!!

Og det er mange gode bonuser som følger med dette alternativet:

-Som tidligere nevnt, så hjelper det først og fremst på psyken og humøret!!!

-Hvis du ønsker å holde hjernen din i form, så glem sjakk og kryssord; nyere forskning viser nemlig at de som klarer å holder hjernen sin rask og fin er glødende opptatt av å hjelpe andre mennesker!

-Du kommer til å hjelpe mange barn og foreldre i fremtiden ved å hjelpe oss med å avskaffe barnevernet! Og bare tenk på hvilken rollemodell du med dette kan være for andre mennesker, for ikke å snakke om barna våre.

-Og, så kommer du til å bli historisk ved å trakke opp veien for alle de andre som kommer etter oss. Kanskje får du en ny gate oppkalt etter deg en eller annen gang i fremtiden, eller noe sånt... ja, jeg vet det høres dumt ut, men du skal huske på at den som har forstand på å gi, blir aldri fattig. Og bare det er stort og gir en svært god selvfølelse, og det trenger du mye av for å overleve barnevernet.

-Og på toppen av kransekaken har du denne: DETTE ER EN SAK DU BARE KAN VINNE! Altså, ved å engasjere deg og kjempe sammen med oss mot barnevernet, så er seieren garantert. For sann du mine ord, en vakker dag er det slutt på barnevernet, men det skjer som sagt ikke uten et helhjertet engasjement fra meg og deg.

Og du kan begynne med å melde deg inn i Gruppen til Familiens Selvstendige Rett, skriv følgende i et brev til meg i dag:

Til Mona Lygre, Kirkegt. 27, 5036 Bergen

"Jeg melder meg med dette inn i GFSR, med vennlig hilsen - navn, adresse, tlf., mob., e-mail, alder."

Legg ved 50,- kr. i frimerker.

Ring gjerne til meg for mer informasjon, tlf. 53510211, mellom kl. 12.00-18.00.

Her hos oss er det bare til å brette opp ermene og gå i gang med å gjøre det som du selv mener bør gjøres. Eller hiv deg på noen av oss andre. Fortsett å skriv på dette forumet. Arranger møter. Se på hva vi andre har gjort, og gjør du likeså. Vi begynte på null alle vi andre også, men se nå bare på hva vi har lært av prosessen og av hverandre.

Så, hva venter du på?