"Plakatsaken"

Min advokat Georg Kvande (Oslo) har fått dommen. Vi har ikke sett den. Vet ikke riktig når vi får lese den. Det er tøvete at vi er de siste som får se dommen. Hvorfor har ikke vi fått den?

Dommen blir anket.

Jeg er ikke skuffet over å ha tapt. Føler bare en viss forakt for de som beskytter overgripere uten å forholde seg til annet enn overgriperens versjon. Resultatet i dommen er etter min mening mer bygd på ideologi (altså politikk) og ikke på ytringsfriheten. Skillet mellom regjering og rettsvesen fungerer dårlig mht barnevernspolitikk. Det er dramatisk mye verre enn hva som kommer ut. Men dette oppleves jo av den parten som relativt vellykket forsøkes pålegges munnkurv av makten og av det meste av media.

Det er også hva vi kan vente oss fremover: Mer politikk bak rettsavgjørelser der hvor det er sterke offentlige og politiske krefter. Det er ikke så mange plasser lengre å hente makt. Makten har jo allerede en fot inn i det meste. Så da er rettsvesenet utsatt for svekkelse. OG selvsagt familiene. Jeg vet ikke hvor mange som husker at faren til spiondømte Treholt krevde at rettsvesenet skulle underlegges makten. Dette kan man ikke i vårt system, så undergraves rettsvesenet på alle mulige andre måter. Fra straffeutmåling til nærhet mellom rettsvesen og politi, eller fra minskende advokathjelp til opinionsdanning for at barnevernet må stå over rettsvesenet. Anne Lise Bangsund og Wenke Abel løy i retten uten noen reaksjon fra dommeren. Slikt er regelrett rutine i fylkesnemnden.

(...)

Denne politistat-kursen virker kun å glede det meste av pressen. Ikke minst hos frihetsropende sosialister. Lykkes man skrike høyt nok om påstått velstand, barnas beste og samtidig kvele motstanden, så blir det "interessant" å se hvor langt i totalitær rettning man klarer å føre samfunnet i velstandens og trygghetens falske navn.

Hva betyr dommen?
I praksis omtrent ingenting. Det er nærmest bare "støy" for å presse barnevernsmotstanderne mest mulig, og slik hindre arbeidet mot det såkalte barnevernet. Jfr statsekretæren som gikk ut og bad kommunene presse (!) de som faktisk ikke går så langt som meg. (Listesaken, Gruppen til Familiens selvstendige Rett. Bedømt lovlige av bl.a Datatilsynet og personvernnemnden.) Slikt er ikke tillatt i demokrati...

Av flere dusin forskjellige plakater, må jeg kanskje endre litt på under en håndfull, om dommen overraskende blir stående.

Jeg har anmeldt statsekretæren og departementet. Politiet (etterforskningsleder Snorre Bogfjellmo) kom på døren for å levere anmeldelsen tilbake. Jeg nektet, og har siden ikke hørt noe mer. Å hindre anmeldelser å nå rettsvesenet, er ganske dramatisk. Da treneres også den europeiske menneskerettighetsdomstolen, For det er nødvendig å kjøre sakene gjennom norsk rettsvesen for å få det videre til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Dette krever redelighet i politiet.

At ikke pressen eksponerer lovløsheten rundt alt mulig relatert til adferdsindustrien (barnevernet, psykiatrien og stadig mer, skolen), gjør at det kan fortsette. Ytringsfriheten er det beste våpenet mot korrupering og menneskerettighetsbrudd.

Anne Lise Bangsund og Wenke Abel er i mine øyne offentlig ansatte ledere som bryter menneskerettighetene - overgripere - i kraft av sin myndighet. Med hensyn til å spre dette blir vi pålagt begrensninger i ytringsfriheten. Det er uakseptabelt. Flest mulig må gå ut mot totaliseringen av samfunnet.