Det heter at man er uskyldig til det motsatte er bevist. Det er derfor jeg MED STØRSTE SELVFØLGE konstaterer at Ola Kåre Bjørneset er uskyldig. Rettsvesenet dømte han. Men de beviste aldri skylden. Det finnes ikke tekniske bevis, og vitneføringen er mildt sagt “på trynet”.
Ola Kåre Bjørneset har publisert sin historie for få år siden, men har nylig kommet ut av fengsel, og har bedt meg bruke den.
Ola Kåre Bjørneset ble dømt på bakgrunn av psyko- og sosio-bablernes “vi føler”. Samt på bakgrunn av regelrett forskrudde forhørsmetoder av barn. Og: Ikke minst på bakgrunn av et psykotisk vitne. Dette er postmodernismens forbannelse, og de svake “vitenskaper” sin seier over virkeligheten. Når Jesus ble korsfestet, spurte Pontius Pilatus: -Hva er sannhet? 2000 år senere, er spørsmålet like aktuelt for dømmende myndighet. Det gjelder mer i incestsaker enn det meste.
Personlig tror jeg det er populært i visse kretser å beskylde kristne for incest. Historien viser at i perioder så var det “in” å beskylde jøder for alt mulig stygt. Jeg tror historien kommer til å fortelle at i vår tid var det “in” å beskylde kristne for incest. På Kristenblogg var det nylig klare insinuasjoner om dette fra en arrogant ateist. Det ligger i tiden, og den postmodernistiske tenkning krever ikke logiske bevis for å stemple andre mennesker på det groveste.
Det hadde ikke vert noe problem for oppegående journalister flest, å slakte dommen. Journalister flest kryper for rettsvesenet, fortapt i sin egen feighet. Da er det flott at vi har internett!
Navnene på barna nedenfor er byttet ut.
Ola Kåre Bjørneset
wrote:
Alle tre døtrene mine ble tatt med til Fylkessykehuset i Trondheim, for å bli undersøkt for tegn på missbruk. Der viste det seg at alle tre var urørte, og at det ikke fantest tegn på noe missbruk. Det må ha vært veldig flaut, spesielt med tanke på at ifølge Barnevernet så skal jeg ha hatt samleie med den eldste fra hun var 6-15 år. Det er vel kanskje derfor de tok henne opp dit to ganger. Men hun var jomfru, og også de to andre var helt urørte. De fann ikke noe bevis på missbruk.
Det at de var jomfruer og at det ikke ble funnet tegn på missbruk har selvsagt ingen betydning, jeg ble dømt for å ha missbrukt dem likevel. Hva skal en med bevis egentlig når barnevernet sier en er skyldig? Og rettferdigheten er selvsagt ikke så viktig, det viktigste er at barnevernet får rett.
(...)
Da er det fantastisk at dommer SISSEL ENDRESEN I FROSTATING LAGMANNSRETT i sin rettsbelæring sa til juryen «Dere skal dømme utfra det som ble sagt i dommeravhørene, og ikke se på hvordan det som ble sagt, kom frem». Er det slik det foregår, forstår jeg godt at det er mange som er uskyldig dømt for incest i norske fengsler
(...)
1) Hvor logisk er det at jeg skal ha missbrukt Line systematisk gjennom mange år når hun fortsatt var jomfru når hun var 15 år? Dette har jeg medisinske bevis på at hun var.
2) Er det ikke logisk å tro at min eldste sønn, som lå rom i rom med denne dattera mi med en dør imellom som det ikke var mulig å lukke skikkelig igjen, burde ha sett det om jeg missbrukte den eldste dattera mi? Det var på det rommet det foregjekk? Han sa i retten at han ikke hadde observert noe.
3) Hvorfor var det ikke nok at Lise sa i det andre dommeravhøret at jeg ikke hadde gjort henne noe, pluss at hun var jomfru? Ville ikke det at Barnevernet og barnepsykologer avhørte henne videre vere det samme som å påvirke henne, ja få henne til å lyve? Hvordan kunne Barnevernet, med den kunnskap som vi i dag har om barns påvirkelighet, gjøre det? Eller var det kanskje derfor de gjorde det?
4) Og at det er mulig å dømme meg for å ha missbrukt den yngste datteren min når hun ikke selv hadde sagt noe om at jeg hadde gjort det, hvordan er det mulig?
(...)
[Om kanskje viktigste “vitne”. Undertegnedes kommentar.]
1) Hvor logisk er det at en kvinne skulle reise 6 timer med bil når hun visste at hun skulle bli voldtatt og missbrukt, og at hun hadde sin datter med mange av gangene?
2) Hvor logisk er det da at denne datteren ikke skulle høre når moren ble slått og voldtatt, når det bare er en tynn vegg mellom rommet der ugjerningen skjedde og der datteren lå?
3) Om hun ble missbrukt, hvorfor sa hun da ikke noe til hjelpeapparatet som var bygd opp på Sotra?
4) Hvorfor nevnte hun ingen ting om dette før jeg brøt med henne, men i stedet omtalte oss som de beste venner hun noen gang hadde hatt?
(...)
Jeg er dømt til 6 års fengsel, og fradømt retten til å være prest og sjelesørger for all fremtid. Min kamp nå er nå for å få saken opp på nytt, men også for å advare andre og hjelpe der det trengest. Vi må stå sammen. Drømmen min er å få saken min tatt opp på nytt i Lagmannsretten, og kanskje er det noen der ute som kan hjelpe meg med det. Men jeg vil også gjerne at denne saken skal bli brukt for å vise galskapen i systemet, det som har ødelagt så mange mennesker. Jeg er sterk, mange har gitt opp for lenge siden, – eller er døde. På vegne av dem håper jeg at denne saken min kan være en tankevekker for mange. Det er på mange måter også på vegne av dem at jeg skriver. Og kan dette være med på å sette en stopper for dette, slik at andre familier blir reddet, ja da har vi ikke levd og dødd forgjeves.
_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
."Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<
Board index » ''DEN FEMTE STATSMAKT'' - BLOGGSEKSJON » >> Alt mulig om barnevernsovergrep » >> Bloggen til Arild Holta
