Den tidligere horemammaen er nå leder av barnevernskontoret i bygda. Hun er en stor og kraftig kvinne som har betjent hundrevis av menn. Nå har hun blitt moralens vokter. Den tidligere prostituerte kvinnen har fått makt til å ”undersøke” og granske livsstilen til barnefamilier. ”Jeg har fjernet hundrevis av barn”, uttalte hun nylig i en avisartikkel om barnevernet. Hun var synlig stolt. Jobben som barnevernsleder fikk hun etter å ha hatt et lengre kundeforhold til en av de lokale pampene blant kommunepolitikerne. Han tilbød henne den ledige stillingen mot at hun fortsatte å betjene ham som kunde, nå gratis. Barnevernskvinnen er kjent for å være hard og uforsonlig mot foreldrene. Hun er på barnas parti, påstår hun. Hele slekten hennes er blitt godt forsynt med fosterbarn. Nesten ingen av dem har annet arbeid.

Den pedofile barnevernskonsulenten stirrer med et underlig blikk på barna som leker på gulvet. Han ser lenge på den fire-årige guttens ende mens han blir tom og rar i blikket. Barnevernskonsulenten har arbeidet lenge i barnevernet – ikke uten grunn. Barnevernsjobben gir den pedofile mannen fri tilgang på små barn, og foreldrene er maktesløse til å beskytte barna. De blir jo selv ”undersøkt”, og da er det fritt frem for den pedofile barnevernskonsulenten. Under påskudd av å skulle verne barna mot deres egne foreldre, forgriper han seg på dem. Han beføler dem og stirrer uten skam. Dessuten tar han bilder med mobiltelefonen. Bildene legges ut nå nettet. Han passer på å tilby foreldrene å skifte bleie på ungene når han har dem for seg selv. Barnevernskonsulenten forsøker å presse foreldrene til å ta imot barnehageplass. Der arbeider flere personer som er med i barnevernskonsulentenes pedo-gruppe. De har spesialisert seg på smågutter i fire-fem årsalderen, men tar gjerne imot en tre-åring dersom anledningen skulle by seg. Dersom foreldre ikke frivillig avleverer barna i barnehagen blir de truet med vedtak i Fylkesnemnda. Det er nok til at de fleste gir seg. ”Alle barn har godt av å være i barnehage”, sier barnevernskonsulenten. Foreldrene forsøker seg med at de vil vente til barna blir litt større, men barnevernskonsulenten avfeier dem. Han vet best, og han har myndighet til å få foreldrene til å danse etter sin egen pipe. De kan bare våge å trosse meg. Da skal de få et helvete de ikke har fantasi til å forestille seg, tenker han i sitt rotete hode. Barnevernslovene gir ham makt til å sette truslene ut i livet. Det er hans profesjonelle skjønn, må vite, som settes i verk.

Den unge barnevernspedagogen er stiv i blikket. Det er mandag morgen og hun er fyllesjuk, som vanlig. Hun roer nervene med en håndfull valium. Fyllekulene tar på. I helgene fester hun sammen med andre barnevernspedagoger og sosionomer. Det er kult å røyke hasj og bli stein. Marit blir mer stein enn de fleste. Når hun er i den tilstanden har hun risiko-sex med mange ukjente menn, som hun tar med hjem til den kommunale leiligheten. Lønna som barnevernspedagog er ikke så høy så hun prostituerer seg litt på si. Noe skal man jo leve av. Dessuten synes hun prostitusjon er en grei ekstra-inntekt. Hun klarer ikke å se problemet.

Barnevernspedagog Marit sitter ovenfor en mor og lytter. Moren har sitt lille barn på fanget. Barnevernspedagogen har bestemt seg for at hun skal gå for tvangsfjernelse. Alle kan jo se at moren, som har opplevd et samlivsbrudd, ikke er en ”egnet omsorgsperson”. Marit liker seg der hun sitter og noterer seg at hun skal skrive i journalen at moren virker ustabil. Hun sitter der og nærmest gråter bare fordi barnevernet har foreslått tilsyn og tvungen barnehageplass for ungen hennes. Det må da være godt å få litt ”råd og veiledning” når man er enslig mor, tenker Marit. Barnevernspedagogen nyter å være den som sitter med makten, for en gangs skyld. Nå er rollene byttet om. Barnevernspedagog Marit får revansj for alle nederlagene hun har opplevd i sitt private liv.

Advokaten kjører sin nye Mercedes inn i garasjen. Hun har spesialisert seg på barnevernssaker. Mange av klientene har hun hatt i åresvis. De kommer visst aldri fri fra barnevernets forfølgelse, og godt er det, for advokaten. Ligningslisten viser at hun har millioninntekt. Drakten sitter som støpt på den slanke figuren. Nå skal hun i retten for å representere et ungt par som er blitt anklaget for barnemishandling. De har anket til Høyesterett men får neppe medhold der heller. Babyen hadde jo blåmerker, og slikt kan ikke skyldes annet enn barnemishandling. Foreldrene har måttet selge hus og hjem for å betale honorar til advokaten. De har ikke fått innvilget fri rettshjelp, og advokaten sier at de må betale for de timene hun arbeider ellers kan de bare glemme å bli frikjent. Foreldrene er så desperate at de punger ut. De har leid seg en ett-roms leilighet. Selv bor advokaten i en stor villa i et av byens bedre strøk. Barnevernet har vært en gullgruve. Det er alltid nok klienter, for myndighetene bevilger stadig mer penger til barnevernet, som trapper opp virksomheten.

Den avdankete psykologen lar hendene gli gjennom sitt fettede hår. Han stumper sneipen i parketten og tar en ny slurk av rødvinsglasset. I morgen skal han i retten som sakkyndig psykolog. Han har utredet en familie som risikerer å miste alle fem barna dersom fylkesnemnda innstiller på det. Familiefaren er trygdet og moren er hjemmearbeidende. Psykologen har utarbeidet en rapport hvor han skriver at badet ”formelig flommer over av skittentøy”. Det vil være tilstrekkelig for fylkesnemnda til å frata foreldrene omsorgsretten, for psykologen har anbefalt omsorgsovertagelse. Så mye skittentøy, da gitt! Han ler nesten når han tenker på det. Selv har han sure sokker og skjorta har han ikke skiftet på flere dager. Pytt, pytt! Psykologer kan være litt avslappete, sånn sett. Det er foreldrene som skal granskes under lupen, ikke ham. Han ser frem til en tur til Thailand. Da skal han kose seg litt på en av de mange barene, og han vet hvor han kan få tak i småbarn. Det har barnevernskonsulenten Morten tipset ham om.

Den tidligere horemammaen Laila, den pedofile barnevernskonsulenten Morten, den rusmisbrukende barnevernspedagogen Marit, den nyrike barnevernsadvokaten Lise og den barnevernssakkyndige psykologen Kurt har alle en ting felles: De har makt til å frata barn deres foreldre og iverksette lange granskninger av privatlivet til barnefamiliene. Ingen av de barnevernsansatte eller deres medspillere får sine privatliv gransket, og de ville neppe ha tålt en slik granskning. Heldigvis for dem så er det foreldrene som skal granskes.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

hei håper nå at de tåler og bli gransket etter som de gransker annenhver barnefamilie, de må jo passe på at institusjonene er overfylt og at barndomsvennene har betaling, så familien og vennen til disse er sikret økonomisk.
er bedre at vi som kjenner systemet fungering, tar den samme utdannelsen som disse gode fagfolkene,slik at vi kan synke ned på deres nivå og tvansfjern deres barn og barnebarn, på løgner og begå mened i retten som de gjør.
da kan og vi ta loven i egne henner og vise de hvordan det føles og miste
det kjæreste du har i livet. må passe på at de ikke gråter for det er viktigt at de skjermer sine egne barn fra egen frustrasjon!
på den måten kan vi endre dagens elendige barnvern og sette inn hjelpetiltak hos vanlig familier vist de vil ha.skal jo være en service instans og ikke maktmissbruk.!
det er så mye livmormissunnelse hos disse pedagogene.
dette er min drøm og det målet jeg jobber mot, så kan vi se hvem som
ler sist...
den størst straffen de kan få er og miste sine, men det er jo ikke så farlig for de kan jo bare hente et nytt barn.
min baby er bestilt til venner av barnevernsjefen.
missunnelsen er større enn seksualdriften!
ser fram til den dagen jeg skal tvanshente barna deres på manipulerte dokument og løgner, er eneste måten de kan forstå sitt gode arbeid på.
anbefaler foreldre til ta loven i egne henner siden barnevernet gjør det, og rettsystemet i norge er så elendig, trøster meg med at de skal betale millioner i saksomkostninger til rettsaker resten av mitt liv...
la staten betale for våres ødlagt liv.
blir det for gale kan vi gå enda lengre og sitte inne på statens regning, med egen celle, gratis kost og losji.
er det rart komunen sliter med økonomien?
stå på alle sammen!!!

_________________
LC"R-B-V.NET

Ja, et slikt pillråttent system fortjener kun forakt. Hvis alle borgerne rett og slett bad om å bli buret inne og la ned alt arbeid, så ville samfunnsmaskineriet stoppe opp. Det er en riktig tanke å motarbeide et slikt system som tillater staten å skille foreldre og barn og overlater avgjørelsen til en eller annen damefigur på et offentlig kontor. "Vi gjør en bedømning av hva som er best for barna", uttaler hun. Ja, de tror kanskje at det er det de gjør, men de er ikke kompetente til å foreta slike bedømninger. Ingen er kompetente til å foreta slike avgjørelser. Det skulle ikke eksistert en lov som tillot å fjerne barn basert på omsorgssvikt. Barnemishandling er allerede forbudt ihenhold til straffeloven.

Barnevernsloven er en skjønnslov, det vil si, den er basert på skjønnsmessige vurderinger. Samtidig åpner den for å tvangsfjerne barn, noe som er et meget alvorlig inngrep i den enkeltes frihet. Sammenkobling av "faglig skjønn" og inngripende handlinger som tvangsfjerning av barn fører til overgrep og maktmisbruk. Det går ikke an å behandle mennesker på en slik måte. Hvorfor klarer de ikke å forstå at det de gjør simpelthen er galt? Dessverre er det altfor mange som velger å lukke øynene. De ønsker kanskje ikke å tro at det er så galt fatt som det faktisk er. Det ville jo være ensbetydende med at vi bor i et kaldt diktatur, men det er ikke alle som får føle pisken (noen svinger den).

Våre politikere sitter på den høye gren med frynsegoder vi vanlige dødelige bare kan drømme om mens barnevernet sleper avsted med spebarn. Selv har politikerne kjøpt seg fri for barnehagekø. Barna til statsrådene Solheim og Brustad fikk barnehageplass med en gangde, for statsministerens kontor betaler tre - 3 - ganger makspris. Det er forskjell på folk i dette landet. Det var ment å bli et velferdsparadis, men det er blitt et helvete for dem som ikke tilhører den nye overklassen i likhet med Solheim og Brustad. Det såkalte hjelpeapparatet er blitt et undertrykkelsesapparat. Nå har barnevernet alltid hatt en kontrollfunksjon, og barnevernet er ingen serviceorganisasjon, for også de såkalte hjelpetiltakene har sterke elementer av kontroll. Det er rett og slett misvisende å kalle barnevern for hjelpeapparat. Det er en påtalemyndighet som anklager foreldre for omsorgssvikt, selv der hvor det ingen omsorgssvikt finnes. I så måte er det blitt et slags hemmelig politi som anklager borgerne for forbrytelser de ikke ante noe om.

De aller fleste foreldre ville snarere gått i fengsel enn å bli fratatt barnet sitt. Straffen som benyttes i Norge er med andre ord hardere enn hva som ble benyttet, for eksempel i Sovjet-Unionen. Jeg går ut i fra at selv Stalin ikke truet å ta barna fra folk. Det måtte sosialdemokrater til for å finne på slik ondskap, selv om handel med barn dessverre er et gammelt fenomen. Det er bare så lenge siden slikt ble godtatt i Norge. Man må vel en tusen år tilbake og vel så det for å finne spor etter treller.

Men nå er slavehandelen gjenoppstått i Norge. Det kalles så fint for barnevern, men dårligere vern av barn er det vanskelig å tenke seg dersom man da ikke er sosionom/psykolog innen barnevernet. De burde, som du skriver, selv få barna sine fjernet og plassert i et "trygt og stabilt" fosterhjem, for bare da ville de kanskje skjønt den ufattelige brutaliteten i det som fullstendig misvisende omtales som barnevern. Aller trist er det for barna som mister sine foreldre og nære slektninger. De forstår ikke hvorfor de plutselig må skilles fra sine kjære og føres bort fra trygge og kjente omgivelser til et ukjent sted hos fremmede mennesker.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)