It is currently Thu Mar 28, 2024 11:34 pm



Post new topic Reply to topic  [ 13 posts ] 

Lider barnevernmotstanderne av dårlig troverdighet?
Ja, blant dem som skor seg på barnevernet 0%  0%  [ 0 ]
Nei, ikke blant dem som selv har opplevd hvor ille barnevernet faktisk er 11%  11%  [ 1 ]
Ja, folk flest tror på myten om at barnevernet tenker på "barnets beste" 56%  56%  [ 5 ]
Ja, de fleste er så hjernevasket at de tror barnevern er uunnværlig i et sivilisert samfunn 0%  0%  [ 0 ]
Nei, selv barnevernerne vet at det de gjør er galt, men de synes det er greit 0%  0%  [ 0 ]
Ja, blant venstrevridde journalister og barnevernsfolk 0%  0%  [ 0 ]
Nei, barnevernmotstanderne er troverdige, men de blir ikke hørt fordi makten rår 33%  33%  [ 3 ]
Total votes : 9
Author Message
 Post subject: Har barnevernmotstandere et troverdighetsproblem?
PostPosted: Mon May 15, 2006 9:00 pm 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 9:48 am
Posts: 3979
Location: Sosialdiktaturet Norge
Har barnevernsmotstandere et troverdighetsproblem fordi de ønsker å nedlegge barnevernet? Påstanden ble fremmet av en person som selv har lidd mye som følge av barnevernets forfølgelse av familien. Han mener dog at det ikke er troverdig å nedlegge barnevernet – bare det kunne slutte å forfølge akkurat ham? De fleste lukker øynene for barnevernets forfølgelse av barnefamiliene fordi de selv ikke er direkte berørt, og de kjøper påstanden om at barnevernet "tross alt gjør mye godt", selv om all erfaring viser at barnevernet gjør mye ondt.

Den vanlige oppfatningen er at barnevernet griper inn overfor familier som har store problemer i form av rusmisbruk, alkoholisme, psykiske lidelser, incest, vold, grov omsorgssvikt etc. Sannheten er at det er ganske vanlige familier som havner i barnevernets søkelys. Noen er avhengige av sosialhjelp eller trygd, andre ikke, noen er tidligere rusmisbrukere, andre drikker med måtehold, noen er aleneforsørgere med såkalt lite nettverk, andre er ektepar med bred omgangskrets og tonnevis av slektninger, noen har gammel barnevernhistorie som trekkes frem på nytt når de selv får barn, andre har aldri tidligere hatt kontakt med barnevernet, noen tok selv kontakt med barnevernet for å få hjelp i en vanskelig situasjon, andre ville aldri finne på å ta kontakt med barnevernet, noen er sjikanøst meldt til barnevernet, andre er meldt av snusfornuftige slektninger som tror litt støv på stuebordet er grunn god nok til å få barnevernet til å gripe inn, noen er meldt av forstyrrede individer som feiltolker, overdriver og har et ønske om kontroll, andre blir meldt av helsepersonell som har mistenker overgrep etter å ha sett et skrubbsår på barnets kne. Det er med andre ord mange ulike typer familier som kommer i kontakt med det norske barnevernet. De har alle til felles at de synes kontakten er ugrei, vanskelig og vond.

Det er ikke hyggelig å ha kontakt med barnevernet. Især ikke når man er meldt på grunnlag av falske anklager, rykter og sladder. Svært mange familier som blir konfrontert med innholdet i en ”bekymringsmelding” stiller seg uforstående til det som blir sagt om familien. Ingen mener at de selv er dårlige foreldre, og de aller fleste elsker barna sine over alt på jord. Barnevernet mener at alle foreldre som kommer i kontakt med barnevernet, "trenger" hjelpetiltak, enten i form av råd og veiledning eller plassering av barna utenfor hjemmet. Barnevernet er interessert i flest mulig klienter. Uten klienter er det ikke behov for noe barnevern. Derfor leter barnevernet med lys og lykte etter nye familier å innlemme i stallen sin. Det er derfor det er så farlig å falle i klørne på barnevernerne, for de gir ugjerne slipp på sitt bytte. Mange sammenligner barnevernet med en blodigle som suger seg fast på huden. Dyktig advokathjelp må som oftest til for å få uvesenet til å slippe taket.

Hvert år fjernes hundrevis av barn fra sine naturlige hjem. Barna lider ingen nød der de er. De blir verken mishandlet eller vanskjøttet, for svært få av barnevernsakene dreier seg om mishandling av barn. De aller fleste sakene – opptil 98 % - dreier seg om såkalt "omsorgssvikt", som kan bestå av at barnet sitter for mye på fanget, virker sjenert ovenfor fremmede eller er trett når psykologen vil teste det. Det er fullstendig opp til barnevernkonsulenten å fastslå hvorvidt barnet lider under omsorgssvikt. Barnevernsguruen Kari Killén påstår at hvert fjerde barn lider under omsorgssvikt. Hvor hun har dette tallet fra vet ingen. Det er en uhorvelig mengde med barn, men den påståtte omsorgsvikten er usynlig for alle andre enn barnevernerne. Det er derfor barnevernspedagogene trenger så lang tid på å "utrede" familien. Rapporter skal skrives og den påståtte "omsorgssvikten" skal sannsynliggjøres ved å legge et uttall ulike "puslespillbiter" dersom trumfkortet i form av rusmisbruk eller sinnslidelse mangler. "Blikkontaktbeviset" er spesielt populært. Dersom barnet ikke ser på moren eller faren, så konstateres det raskt at familien trenger "samspilltrening" og ytterligere utredning. Det er også farlig å ha barnet sittende for lenge på fanget. Da vil barnevernerne fastslå at barnet er understimulert, og tvungen barnehageplass blir resultatet. Leker barnet derimot på gulvet vil barnevernerne konkludere med at barnet ikke er tistrekkelig knyttet til foreldrene. Da blir resultatet tvungen fosterhjemsplassering. Mulighetene for å gjøre graverende feil i utredningen av foreldrene og barna er legio. Familien har som oftest ingen mulighet til å renvaske seg for barnevernets anklager, og domstolene godtar uten videre barnevernernes konklusjoner.

I motsetning til omsorgssvikt blir grov barnemishandling sjelden oppdaget før det er for sent (som i den tragiske Bobby-saken i Sverige hvor stefar og mor mishandlet ti-årige Bobby til døde), og da er det en politisak. Barnemishandling er straffbart, ikke bare i henhold til barnevernloven, men i henhold til straffeloven. Barnevernet stjeler ressurser fra politiet. Istedenfor at de grove tilfellene av barnemishandling blir etterforsket, driver barnevernspedagoger intens oppfølging av alenemødre og andre "utsatte" grupper, som det er behagelig for dem å ha kontakt med. De virkelige voldsutøverne holder de seg langt unna.

Barna som havner i fosterhjem har i de aller fleste tilfellene egne naturlige foreldre i live. De er ikke der fordi foreldrene deres er døde. De er der fordi barnevernet har bestemt at de skal være der – mot foreldrenes og ofte barnas eget ønske. Barn plasseres i fosterhjem selv om forskning viser at det er meget traumatisk for barn å bli revet bort fra sin naturlige familie. Det går dårlig med fosterbarna, også sammenlignet med såkalte risiko-barn som ikke blir plassert utenfor hjemmet. Det er liten eller ingen vilje blant barnevernerne til å ta konsekvensene av at fosterhjemsplassering er til stor skade for barna. Så lenge loven tillater slik plassering vil praksisen fortsette.

Barnevernmotstanderne ønsker å få stoppet alle unødige og urettmessige tvangsfjernelser av barn fra sine naturlige familier. Vi ønsker å få stoppet såkalt "frivillig tvang" mot oppegående og ressurssterke familier. Barnevernloven åpner for altfor stor grad av skjønnsmessige avgjørelser. Personene som fatter avgjørelsene er ikke i nærheten av å ha den nødvendige integritet eller kompetanse. Foreldre og barn er tilnærmet rettsløse under dagens ordning.

Istedenfor å opprettholde det kontrollerende barnevernet burde familier som mener at de absolutt trenger hjelp til barneoppdragelsen oppmuntres til å kontakte helsestasjonen eller andre frivillige tilbud. Selv de såkalte hjelpetiltakene i barnevernet har et sterkt element av kontroll, som ingen foreldre egentlig ønsker. Barnevernstiltakene virker nedbrytende på familiene som utsettes for dem. Det blir som å leve under åpen soning på barnevernernes nåde. Tiltakene barnevernet iverksetter reduserer familienes livskvalitet. Barnevernerne selv betrakter familiene nærmest som sin private eiendom som de kan skalte og valte med som de lyster. Det er derfor svært nedverdigende å havne under barnevernets kontroll. Det å være barnevernsklient er sammenlignbart med moderne slaveri. Klientenes privatliv blir konstant invadert, og de må leve med trusselen om at barna når som helst kan bli tatt fra dem dersom de ikke "samarbeider" slik barnevernerne forventer at de skal. "Samarbeidet" går ut på å adlyde uten å mukke. Alt snakk om at klientene skal møtes med respekt er bare tomme fraser. Det er slikt som barnevernerne sier for at politikerne skal fortsette å bevilge penger til denne skadelige virksomheten.

Konklusjonen er at barnevernet må nedlegges. Barnemishandling er straffbart og bør etterforskes av politi, ikke av psykologer. Psykologene fabrikerer "bevis" i form av uredelige utredninger av familiene. Det er et stort rettssikkerhetsproblem at familier kan bli sprengt på grunnlag av annenhåndsuttalelser; ensidige psykolograpporter som er rene bestillingsverk fra barnevernet og lover som ikke klart nok spesifiserer hva som utgjør "alvorlig omsorgssvikt". Rettssikkerheten for foreldre og barn ville bedres dersom barnevernlovene ble fjernet og barnevernet nedlagt. Slik situasjonen er i dag blir uskyldige familier forfulgt og barna tatt fra dem for et godt ord. Både barn og foreldre lider som følge av barnevernets forfølgelse. De eneste som nyter godt av barnevernet er de ansatte, fosterpersonene og advokatnæringen.

Foreldre flest er ikke klar over hvor liten beskyttelse de har mot myndighetenes trakassering. Barnevernerne kontrollerer i stor grad presse og media og propaganderer til stadighet med at de arbeider til "barnas beste". Realiteten er at barnevernets virksomhet hører hjemme i diktaturer, ikke i et angivelig demokrati som Norge. Men så er da heller ikke Norge et demokrati, men et sosialdemokrati, og det er noe ganske annet!

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Har barnevernmotstandere et troverdighetsproblem?
PostPosted: Sat May 20, 2006 5:53 pm 
Offline
Rang: Ivrig bruker

Joined: Wed Feb 08, 2006 3:21 pm
Posts: 97
Location: Et sted i Troms
agrippa wrote:
Påstanden ble fremmet av en person som selv har lidd mye som følge av barnevernets forfølgelse av familien. Han mener dog at det ikke er troverdig å nedlegge barnevernet – bare det kunne slutte å forfølge akkurat ham? De fleste lukker øynene for barnevernets forfølgelse av barnefamiliene fordi de selv ikke er direkte berørt, og de kjøper påstanden om at barnevernet "tross alt gjør mye godt", selv om all erfaring viser at barnevernet gjør mye ondt.

Hvis det er meg du sikter til.. - Jeg har ikke sagt at det er barnevernsmotstandernes feil at kritikken blir oppfattet som lite troverdig.. - Jeg mener man burde kunne få lov til å komme med krass kritikk når noe er urett (det har jeg gjort selv), men det viser seg at dette ikke fører noe sted.. Kanskje vi skulle engasjere en fredsmegler?

- Det blir ingen konstruktiv debatt fordi menneskene i systemet umiddelbart går i forsvar.. - Og fordi barnevernet bruker det du sier mot deg.. (jeg har selv blitt stemplet som vanskelig av saksbehandlere i barnevernet).

PS! Når det gjelder alle de feilene barnevernet gjør, så tenker jeg mer på de som ikke tør å "kjempe" mot systemet enn på meg selv.

Bare så det er sagt!


Top
 Profile  
 
 Post subject: Men hvis jeg hadde bestemt..
PostPosted: Sat May 20, 2006 6:15 pm 
Offline
Rang: Ivrig bruker

Joined: Wed Feb 08, 2006 3:21 pm
Posts: 97
Location: Et sted i Troms
Hvis det var opp til meg, noe det ikke er.. - Så ville jeg fjernet kontrolldelen fra barnevernet, jeg ville hatt mye lengre og bedre utdannelse, jeg ville sørget for at de ansatte var skikket til oppgaven, jeg ville hatt ombudsmann i hver kommune, jeg ville overført alle saker om alvorlig omsorgssvikt til politiet og rettsalen (bort med fylkesnemnda) etc.

Men jeg tror det er urealistisk å tro at politikerne noen gang vil være villig til å "innse" at barnevernet bør nedlegges.. Vi må ha en eller annen form for vern.. Eller tror du at alle er kompetent til å oppdra egne barn?


Top
 Profile  
 
 Post subject: Troværdighed??
PostPosted: Sat May 20, 2006 6:45 pm 
Offline
Rang: Ivrig bruker

Joined: Thu May 04, 2006 4:36 pm
Posts: 107
Location: Fakse.DK
Børneforkæmper har efter min mening og erfaring et troværdighedsproblem.
Jeg var anbragt i ca 6 år i 1950-1960 og derefter havde jeg nok i mig selv og det liv jeg prøvede at leve under de omstændigheder og den manglende lærdom som jeg nu en gang havde og det var ikke meget balast eller lærdom.
Men efter jeg vågnede i 2005 og blev en af Godhavnsdrengene fik jeg sannelig øjnene og hjernen op. Og granskede omsorgen igennem 100 år. Og hver gang jeg kom med udtagelser til folk SÅ TROEDE DE IKKE PÅ AT DET HAVEDE VÆRET ELLER ER SÅDANNE, men heldigvis er der flere og flere der får øjnene op for det, så vi må blive ved og tro på at en dag sker der et gennembrud, DET MÅ VI TRO PÅ for tro kan flytte bjerge, så mon ikke vi ved fælles hjælp kan flytte et par hjerner her og der, det er jeg overbevist om.

_________________
svend-aage
Godhavnsdreng


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Sat May 20, 2006 6:52 pm 
Offline
Site Admin
User avatar

Joined: Sun Feb 05, 2006 7:18 pm
Posts: 7442
Location: Mosjøen, Vefsn kommune på Helgeland.
Jeg driver ikke debatt med det påståtte barnevernet eller systemet.

Jeg driver debatt med barnevernsofre og deres sympatisører.

Ellers driver jeg med opplysning og hån (etisk betinga forakt) av overgripere.

Sannhet har en tendens til å påvirke normale mennesker. Det har ikke så stor påvirkning på mennesker som har valgt livsløgner og som har et stort behov for å dekke over livsløgner. Det har de såkalte barnevernerne. De er altså relativt håpløse tilfeller.

De forstår imidlertid hva det er å drite seg ut. Dette gjør de veldig angripelige siden de driver med skjulte overgrep. Dette gjør de også veldig sinte. En type agresjon som bunner i frykt for manglende anerkjennelse. Anerkjennelse er et relativt grunnleggende behov.

Det er ikke barnevernsmotstandere de frykter. Det er sine nære, naboer, ukjente - alle som kan forakte dem for deres overgrep.


I et demokrati er det mulig å undergrave en overgriper uten å ha med overgriperen å gjøre. Alt som kreves er systemforandring.

Slike systemforandringer står ikke den akademiske overklasse for. Heller ikke påståtte barnevernere. Det er de som stemmer som sørger for dette. For tiden tyder mye på at makteliten og barnevernspakk har problemer med Fr.P sin fremtidige makt.

Foreløpig går dette i "vår" rettning.

Det er imidlertid tenkbart med en mengde typer aksjoner. Foreløpig ønsker jeg rekruttere mennesker til kamp. Rekrutteringen pågår ikke i dialog med overgriperne. Jeg tror jeg trekker til meg flere normale mennesker som har opplevet grusomme overgrep ved å skjelle ut overgriperen. Muligheten for gratis reklame er jo også til stede. I denne sammenhangen er "all reklame god reklame" mer enn ellers. Blir vi utskjelt av Dagbladet så får barnevernsofrene vite om oss...

Andre arbeider mot politikere og annet. Det ene opphever ikke det andre.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Men hvis jeg hadde bestemt..
PostPosted: Sat May 20, 2006 8:18 pm 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 9:48 am
Posts: 3979
Location: Sosialdiktaturet Norge
pappa_fra_troms wrote:
Hvis det var opp til meg, noe det ikke er.. - Så ville jeg fjernet kontrolldelen fra barnevernet?


Selv de såkalte hjelpetiltakene har et sterkt element av kontroll.

pappa_fra_troms wrote:
jeg ville hatt mye lengre og bedre utdannelse


Hva hjelper det når utdannelsen er basert på Kari Killéns lærebøker, som ble foreslått fjernet fra pensumlisten av stortingsmennene Carl I. Hagen og John Alvheim i 1995? Opptakskravene til den såkalte sosialhøgskolen er en vits. De er mye lavere enn opptakskravene til lærerhøgskolen. De folkene som velger å utdanne seg til barnevernspedagoger er skoletapere, som ikke har noe på en såkalt høyskole å gjøre i det hele tatt. De kunne blitt kompetente skopussere, for å sette det litt på spissen. Forøvrig kreves det ikke særlig mye vett eller utdannelse for å trenge seg inn i hjemmene til folk og voldta familiemedlemmene. De barnevernsansatte er rendyrkete bøller, til tross for den tilsynelatende milde stemmen de blir opplært til å snakke med. De behandler foreldre som om foreldrene skulle være åndsvake, og ikke vice versa. Det er den avskyelige makten som barnevernslovene gir dem som muliggjør deres perverse inngripen i privatlivet til folk.

pappa_fra_troms wrote:
jeg ville sørget for at de ansatte var skikket til oppgaven


Hva får deg til å tro at offentlig ansatte er bedre egnet enn barnas egne foreldre til å oppdra barn? Da burde du jo umiddelbart overlate barna dine til disse fremmede offentlige ansatte. Det er galskap å tro at fordi en person er ansatt i det offentlige så vet denne personen hva som er best for ditt barn. Det får da være måte på tiltro til offentlige ansatte.

pappa_fra_troms wrote:
jeg ville hatt ombudsmann i hver kommune, jeg ville overført alle saker om alvorlig omsorgssvikt til politiet og rettsalen (bort med fylkesnemnda) etc.


Fylkesnemndene er en prosessuell bastard, ifølge advokatene Christine Hamborgstrøm og Fridtjof Feydt. Barnevernslovene fratar foreldrene deres grunnleggende rettigheter og bør derfor fjernes fra Norges lover.

pappa_fra_troms wrote:
Men jeg tror det er urealistisk å tro at politikerne noen gang vil være villig til å "innse" at barnevernet bør nedlegges..


Dersom det var direkte valg så ville de nok "innse" nødvendigheten av å nedlegge "barnevernet" temmelig kjapt. Vi har et problem i og med at det er tilnærmet umulig for folket å holde dets representanter ansvarlige. Det er partiene som styrer hvilke kandidater som blir valgt til Stortinget. Det er tilnærmet umulig å holde den enkelte kandidat ansvarlig. Derfor vedtar de lover som folket egentlig er imot. Det får nemlig ingen konsekvenser for kandidatene selv.

pappa_fra_troms wrote:
Vi må ha en eller annen form for vern..


Barn trenger ikke et særskilt vern, slik de har idag. Barnemishandling er allerede forbudt i henhold til straffeloven. Barn er vernet, selv om barnevernslovene ikke var der. Faktum est at barnevernslovene fratar barna deres viktigste vern, nemlig foreldrene. Barnevernslovene gjør barna til fritt vilt for pedofile barnevernspedagoger og fosterpersoner. Foreldre tillates ikke å beskytte sine egne barn i "rettstaten" Norge. En vilt fremmed, hasjrøykende barnevernskonsulent anses bedre skikket til å ta vare på ditt barn enn du selv er. Særlig!

pappa_fra_troms wrote:
Eller tror du at alle er kompetent til å oppdra egne barn?


Ja, jeg tror de aller fleste foreldre er kompetente til å oppdra egne barn. Det er noe med kjærlighetsbåndet mellom barn og foreldre som sikrer at barna ikke lider overlast. De aller fleste foreldre holder sine barn meget kjære, selv om de kan virke strikse, autoritære eller likegyldige. Folk er forskjellige, og denne forskjelligheten vil også avspeile seg i oppdragelsen av barna.

Du må huske på at alternativet, som barnevernet tilbyr, er så meget verre. Det går dårlig med fosterhjemsbarna. Det barnevernet har å tilby er som oftest et langt dårlige alternativ enn det foreldrene kan tilby sine barn. Loven setter for øvrig som krav at det tilbudet barnevernet har å tilby skal være vesentlig bedre for barnet. Dessverre er det barnevernerne selv som avgjør hva som er vesentlig bedre for barnet. Mange barnevernere synes det er helt OK at barn blir slått og voldtatt av fosterpersoner. Det er naturlige foreldre de er ute etter. Barnevernet har erklært krig mot familien. De ønsker at stat og kommune skal overta ansvaret for alle barn.

I de ytterst få tilfellene hvor foreldre seksuelt mishandler sine barn eller mishandler dem fysisk på andre måter, så vil foreldrene bli straffeforfulgt av politi og domstoler. Det er uhyre sjelden at andre slektninger eller venner ikke kan ta seg av disse barna. Den store overvekten av barnevernssaker gjelder såkalt "omsorggsvikt", som i ditt tilfelle, og ikke barnemishandling. Omsorgssviktbegrepet er skapt av barnevernsguruen Kari Killén. Du vet selv hvor lite hold det er i anklagene mot dere. Allikevel blir dere truet og presset til å oppgi friheten og leve et liv i lenker som barnevernets slaver. Du vet selv hva et slikt liv vil innebære av redusert livskvalitet. Ingen har rett til å gjøre andre til sine slaver, selv ikke når motivet angivelig er å "redde barna". Barnevern er ren mafiavirksomhet for å holde en gjeng inkompetente slamper sysselsatt. DU betaler med ditt liv og helse.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)


Top
 Profile  
 
 Post subject: Barn tilhører sin familie, ikke staten
PostPosted: Sat May 20, 2006 11:55 pm 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 9:13 am
Posts: 1063
pappa_fra_troms wrote:
Eller tror du at alle er kompetent til å oppdra egne barn?


Det å ta hånd om eget avkom er instinktbasert. Derfor funker det også for små mus som ikke kan snakke... :idea:

Hvem mener du skal granske om foreldre er eller ikke er kompetente til å ta hånd om barn? Barnevernet? Som skal gjøre det mer skånsomt enn i dag? Og vi skal ha tillit til dem og metodene de skal benytte? :?

"Pappa_fra_troms", noen mener at du og din kone er mindre skikket som foreldre, og jeg er også blitt diskvalifisert. Slik er det med flere her på forumet. Vi representerer konsekvensen av et system som gjør det mulig å vurdere menneskers "evner", og deretter frata dem grunnleggende og naturgitte rettigheter. Jeg kan ikke forstå hvordan du kan gjøre deg til talsmann for en slik krenkende praksis. :shock: :shock:


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Barn tilhører sin familie, ikke staten
PostPosted: Sun May 21, 2006 5:55 pm 
Offline
Rang: Ivrig bruker

Joined: Wed Feb 08, 2006 3:21 pm
Posts: 97
Location: Et sted i Troms
Nina wrote:
pappa_fra_troms wrote:
Eller tror du at alle er kompetent til å oppdra egne barn?


Det å ta hånd om eget avkom er instinktbasert. Derfor funker det også for små mus som ikke kan snakke... :idea:

Hvem mener du skal granske om foreldre er eller ikke er kompetente til å ta hånd om barn? Barnevernet? Som skal gjøre det mer skånsomt enn i dag? Og vi skal ha tillit til dem og metodene de skal benytte? :?

"Pappa_fra_troms", noen mener at du og din kone er mindre skikket som foreldre, og jeg er også blitt diskvalifisert. Slik er det med flere her på forumet. Vi representerer konsekvensen av et system som gjør det mulig å vurdere menneskers "evner", og deretter frata dem grunnleggende og naturgitte rettigheter. Jeg kan ikke forstå hvordan du kan gjøre deg til talsmann for en slik krenkende praksis. :shock: :shock:


Når det gjelder spørsmålet om hvem som skal granske hvem som ikke er kompetent til å ta vare på barn..

- Så mener ikke jeg at man skal granske omsorgsevne etc... - Jeg mener at det i de alvorlige tilfellene bør være ganske innlysende at noe er galt.. Hvis jeg og min kone for eksempel hadde vært drita full hver eneste dag, hvis ungene hadde vært uten mat i dagesvis etc. - Da hadde det selvfølgelig vært på sin plass å reagere. - Men da tror jeg de aller fleste hadde vist om dette.. Og familien hadde sikkert tatt hånd om ungene for lenge siden..

- Men hva med de som ikke har familie, hva mener du man skal gjøre da?

Jeg skiller mellom alvorlig omsorgssvikt og saker der barnevernet mener at de vet bedre enn foreldrene hva som er best for ungene..

Hadde barnevernet gjort jobben sin ved å komme på døra for å sjekke det som er påstått, så ville mange saker vært avsluttet samme dag som meldingen kom inn.. Noe slikt hadde jeg faktisk akseptert. Det jeg mener er at hvis noen påstår at jeg ikke gir ungene mat, så kunne de komme hjem til meg å sjekke denne konkrete påstanden, og ikke bry seg med alt annet som de ikke har noe med..

Vi trenger noe, men ikke det "barnevernet" vi har i dag.. Vi kunne hatt avdeling for familie og barn hvor all hjelp var frivillig. Det er egentlig en tragedie at det er svært få kommuner som har avdeling for funksjonshemmede barn. (vår kommune har ikke dette)

Alvorlig omsorgssvikt burde meldes til politiet, slik man vanligvis gjør i straffesaker.
- Jeg tror terskelen da hadde vært der den bør være. - Det er klart at hvis jeg hadde sett naboen gi sine barn bank og eventuelt forlatt dem i dagesvis, så måtte jeg gjøre noe..

Jeg tror faktisk også at de fleste selv innser det, hvis de har så store problemer at de ikke klarer å gi barna den trygghet de har krav på.
- Noen trenger faktisk hjelp i kortere eller lengre perioder.

Hvem gir deg rett til å fremstille meg som talsmann for barnevernet?


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Sun May 21, 2006 6:50 pm 
Offline
Rang: Ivrig bruker

Joined: Wed Feb 08, 2006 3:21 pm
Posts: 97
Location: Et sted i Troms
I min blogg skrev jeg om dette "troverdighetsproblemet.." - man kan få når man er "for bestemt", men dette betyr jo ikke at jeg mener kritikken er uberettiget.. Jeg mener folk flest dømmer de som er konkret og bestemt, som vanskelig etc. Derfor blir det et troverdighetsproblem, jeg skrev foresten også at det kan virke som.. Jeg skrev ikke at det som fortelles er lite troverdig..


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Sun May 21, 2006 6:55 pm 
Offline
Rang: Ivrig bruker

Joined: Wed Feb 08, 2006 3:21 pm
Posts: 97
Location: Et sted i Troms
Det er faktisk akkurat dette som er problemet i vår sak..

Jeg har helt fra dag 1, sagt at det ikke vil bli aktuelt med noe hjelpetiltak som resultat av en falsk bekymringsmelding. Det som da skjer er at barnevernet fremstiller meg som en "kranglefant" som ikke tenker på barnas beste. På denne måten konstruerer de et troverdighetsproblem, som de senere kan bruke mot meg i en eventuell sak..


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Barn tilhører sin familie, ikke staten
PostPosted: Sun May 21, 2006 7:06 pm 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 9:13 am
Posts: 1063
pappa_fra_troms wrote:
Vi trenger noe, men ikke det "barnevernet" vi har i dag..


Vi har ikke barnevern i Norge i dag. Vi har aldri hatt et offentlig vern av barn i Norge (i mange kulturer fnyser de av ideen om at andre/fremmede kan verne barn bedre enn foreldrene/familien). Vi har et system som lever av å stigmatisere og diagnostisere foreldre, og som skiller barn fra sine foreldre for å utsette barna for "behandling" som utelukkende vil generere mer arbeid for disse profesjonene.

Ved å påstå at vi trenger "noe", så aksepterer man at foreldre trenger hjelp, og at "noe" kan ta hånd om barn bedre enn foreldre kan. Historien viser at dette ikke er tilfelle - selv om ikke alle familier fungerer optimalt og ideelt. Samfunnet har ikke noe å tilby som er bedre.

Selv i de (ytterst få) tilfeller hvor foreldre har mishandlet og grovt vanskjøttet barna sine, så har ikke barnevernet et omsorgstilbud som gir bedre prognoser enn hjemme-omsorg. (Jeg vil imidlertid ikke bli oppfattet dithen at jeg aksepterer vold mot barn.)

Quote:
Hvem gir deg rett til å fremstille meg som talsmann for barnevernet?


Jeg oppfattet at du mener at vi trenger barnevern, men at du ikke liker måten de har behandlet dere. Dere trenger dem ikke, men det gjør noen andre barn og noen andre foreldre. Det er, slik jeg ser det, en slik tankegang som gir dem den støtten som trenges for å opprettholde nettopp det systemet som har gått løs på dere og oss.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Barn tilhører sin familie, ikke staten
PostPosted: Sun May 21, 2006 7:43 pm 
Offline
Rang: Ivrig bruker

Joined: Wed Feb 08, 2006 3:21 pm
Posts: 97
Location: Et sted i Troms
Nina wrote:
Jeg oppfattet at du mener at vi trenger barnevern, men at du ikke liker måten de har behandlet dere.


Du har delvis rett i det første, men det er galt å si at jeg bare tenker på vår sak.. Jeg vet at mange opplever det samme som oss, og jeg er motstander av den makten barnevernet har.. (det vet du) Det blir helt feil som noen her påstår, at jeg skal mene at barnevernet kan gjøre som de vil, bare de ikke plager oss..


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Barn tilhører sin familie, ikke staten
PostPosted: Mon May 22, 2006 8:14 am 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 9:48 am
Posts: 3979
Location: Sosialdiktaturet Norge
pappa_fra_troms wrote:
Når det gjelder spørsmålet om hvem som skal granske hvem som ikke er kompetent til å ta vare på barn..

- Så mener ikke jeg at man skal granske omsorgsevne etc... - Jeg mener at det i de alvorlige tilfellene bør være ganske innlysende at noe er galt.. Hvis jeg og min kone for eksempel hadde vært drita full hver eneste dag, hvis ungene hadde vært uten mat i dagesvis etc. - Da hadde det selvfølgelig vært på sin plass å reagere. - Men da tror jeg de aller fleste hadde vist om dette.. Og familien hadde sikkert tatt hånd om ungene for lenge siden...

........

Jeg skiller mellom alvorlig omsorgssvikt og saker der barnevernet mener at de vet bedre enn foreldrene hva som er best for ungene..


Du må jo skjønne at barnevernet påstår at alle saker er alvorlige. Det betyr ikke at sakene faktisk er det. Hvis barnevernet for eksempel tar påstandene i en såkalt bekymringsmelding for god fisk, uten å vurdere sakligheten og riktigheten av påstandene, noe de erfaringsmessig gjør, så vil en ren ikke-sak fremstå som en såkalt alvorlig barnevernssak.

Det eneste alvorlige med saken vil være at uskyldige foreldre risikerer å bli rammet av justismord. Barna i familien lider ikke under "omsorgssvikt", for påstandene i meldingen er usanne. Men det bryr ikke barnevernet seg noe om. De handler som om meldingen inneholdt den reneste sannhet, selv når det er åpenbart at anklagene ikke stemmer med realitetene.

Selv etter at barnevernet har vært på hjemmebesøk og med egne øyne sett at anklagene fremsatt i bekymringsmeldingen ikke stemmer, så vil de likevel iverksette undersøkelse med hjemmel i tvangsparagrafen. Dette er noe de gjør helt rutinemessig, for det gir dem så godt grep på foreldrene. Barnevernets mål er jo å få foreldrene "i posisjon", som de pleier å uttrykke det, for så å ta dem hardt og lenge. De liker å bruke den maksimale tiden og gjerne enda litt lenger. De fryder seg over foreldrenes fortvilelse og følelse av maktesløshet. De gotter seg rått når foreldrene gråter og ber om nåde. De simpelthen elsker makten som barnevernslovene gir dem, og de ville nok gjerne gått enda lenger i overgrepene mot foreldrene og barna, dersom loven åpnet for det. I mellomtiden koser de seg med å bestille husrazziaer til "oppsetsige" foreldre som ikke slikker dem bak, når de kommanderer foreldrene til det. Foreldrene skal ydmykes maksimalt. De skal kles nakne og beglos, akkurat som om de var kyr på et fesjå. Foreldrene er underholdsningsobjekter for barnevernerne. Barnas skjebne er barnevernerne totalt likegyldig. De elsker å ta fra barna foreldrene deres. Da kan de nemlig utnytte barna så meget lettere når foreldrene er maktesløse til å beskytte barna.

pappa-fra-troms wrote:
- Men hva med de som ikke har familie, hva mener du man skal gjøre da?


Hvor mange mennesker her i landet tror du totalt mangler familie? Barnevernet elsker å påstå at folk mangler nettverk eller familie. Det er bare for å gi dem et påskudd til å gripe inn mot for eksempel alene-foreldre, som mangler sin "beste halvdel". Et ektepar vil stå mye bedre rustet mot barnevernets angrep enn en alenemor eller -far. Mennesker som mangler allierte i form av nettverk er lettere mål for barnevernerne. Derfor forsøker barnevernet å ta fra foreldre det nettverket de faktisk har. De bruker splitt-og-hersk-strategien aktivt. De sår splid mellom samboere og ektefeller. De ønsker å isolere foreldrene fra deres omgivelser. Da blir det så mye lettere å påtvinge foreldrene "hjelpen" deres.

Mener du at foreldre som ikke har et enormt nettverk av venner og slektninger ikke skal få unnslippe barnevernets kontolltiltak? Hvor mange "nære venner" skal man ha for å få leve i fred for barnevernet - 2, 3, 10, 100? Bør antall familiesammenkomster være et kriterium på hvorvidt barna skal tvangsfjernes eller ikke?

Er det kun foreldre med stor og omfangsrik familie som skal få lov til å beholde barna sine? Når man vet at barnevernet uten å blunke tar barna fra super-sosiale mennesker, så blir påstanden om "manglende nettverk" latterlig. Barnevernet klarer alltid å finne feil ved foreldre, enten det er det ene eller det andre. De simpelthen jakter på menneskelige svakheter, og de under å påstå at foreldre har "mangler" ved seg som gjør dem mindre egnet til å ta vare på barna sine. Såkalt "lite nettverk" er bare én av mange anklager mot foreldre. BV har så mange anklager å komme med at de alltids finner noe som passer sånn nogenlunde. På dere har de brukt anklagen "rusmisbruk". Du vet selv hvor dårlig dette stemmer med virkeligheten.

pappa-fra-troms wrote:
Hadde barnevernet gjort jobben sin ved å komme på døra for å sjekke det som er påstått, så ville mange saker vært avsluttet samme dag som meldingen kom inn..


:lol: Du er nok litt godtroende, pappa-fra-troms. Barnevernet kommer ofte på døren og sjekker ut meldinger. Likevel velger de å iverksette undersøkelse, selv når de ved selvsyn har sett at meldingen ikke medfører riktighet. Jeg tror nesten de liker falske meldinger bedre enn de "ekte", som blant annet politiet kommer med.

Du bør forstå at barnevernerne ikke er objektive og rasjonelle granskere. De er halv-kriminelle slusker som trakasserer barnefamilier. Dersom falske meldinger ble raskt henlagt, så ville de ikke hatt noe å gjøre.

pappa-fra-troms wrote:
Noe slikt hadde jeg faktisk akseptert. Det jeg mener er at hvis noen påstår at jeg ikke gir ungene mat, så kunne de komme hjem til meg å sjekke denne konkrete påstanden, og ikke bry seg med alt annet som de ikke har noe med..


Det er jo "alt det andre" som interesserer dem. De bryr seg ikke det ringeste om at meldingen er falsk. De har fått en gylden anledning til å snoke i privatlivet ditt. Da betyr det ikke noe at anklagene om rusmisbruk ble avkreftet allerede første dagen.

pappa-fra-troms wrote:
Vi trenger noe, men ikke det "barnevernet" vi har i dag.. Vi kunne hatt avdeling for familie og barn hvor all hjelp var frivillig. Det er egentlig en tragedie at det er svært få kommuner som har avdeling for funksjonshemmede barn. (vår kommune har ikke dette)


Foreldre til funksjonshemmede barn, reelt funksjonshemmede, ikke falskt anklagede, kunne faktisk behøvd litt økonomisk støtte til ombygging av hus, avlastning etc., men det får de ikke, for barnevernet spiser opp alle ressursene! Alle pengene går til sluskene i barnevernet som bare gjør skade mot barn og foreldre. De eneste som har glede av barnevernet er barnevernerne selv.

pappa-fra-troms wrote:
Alvorlig omsorgssvikt burde meldes til politiet, slik man vanligvis gjør i straffesaker.
- Jeg tror terskelen da hadde vært der den bør være. - Det er klart at hvis jeg hadde sett naboen gi sine barn bank og eventuelt forlatt dem i dagesvis, så måtte jeg gjøre noe..


Det du omtaler som "alvorlig omsorgssvikt" er ikke straffbart. Barnemishandling er straffbart, men omsorgssvikt er et begrep som omfatter diffuse anklager mot foreldrene à la foreldre som "ikke ser barnas behov", påstander om "svak tilknytning", "understimulering", "overstimulering" og andre masse tullete sosionom-begreper. Du må ikke tro på propagandaen til barnevernet.

pappa-fra-troms wrote:
Jeg tror faktisk også at de fleste selv innser det, hvis de har så store problemer at de ikke klarer å gi barna den trygghet de har krav på.
- Noen trenger faktisk hjelp i kortere eller lengre perioder.


Hva er galt med at familiemedlemmer eller venner hjelper hverandre? Må det nødvendigvis være hjelp fra en offentlig etat? Hva med å hjelpe deg selv? Alle mennesker er ikke stakkarslige slyngplanter som behøver barnevernets krykker for å klare å stå oppreist. Barnevernet skaper et klientsamfunn.

Synes du selv den "hjelpen" dere så langt har mottatt fra barnevernet har vært nyttig? :?

Hvilke andre "svake grupper" mener du ville hatt glede av den samme "hjelpen"?

Det er ikke noen hjelp å få fra barnevernet. Alt de har å tilby er nedverdigende kontroll- og overvåkningstiltak. Det er sikkert greit for foreldre som er masochister, men barna bør slippe å få fremtiden sin ødelagt av barnevernsfanatikere. Barn har rett til privatliv, de også. Det er ikke så morsomt å få fødselsdatoen sin som et saksnummer i barnevernet. Verre er at man blir aldri kvitt brennemerket som barnevernet merker barnet med. Saksmappen blir arkivert i generasjoner slik at det kan være enkelt for barnevernet å gjenoppta forfølgelsen av en familie dersom én generasjon har sluppet unna.

"Barnevernet" driver grovt skadeverk mot uskyldige barn. Det burde de ikke slippe unna med.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 13 posts ] 

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 2 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]