Det såkalte ”barneombudet” Reidar Hjermann hevder i de barnevernsansattes eget fagforeningsblad "Embla Fontene" at ”for barnet er det en tragedie hvis arbeidsgiver får tilgang til slike opplysninger”, id est opplysninger om at barnet har vært under barnevernets kontroll og myndighet.

Det har barneombudet helt rett i. Det er fryktelig ødeleggende for et barn å bli assosiert med det såkalte ”barnevernet”. Det finnes eksempler på at barn har blitt utsatt for mobbing på skolen etter at barnevernet har oppsøkt barn på skolen for å ”snakke med dem”. Barna kan ikke motsette seg å bli oppsøkt i klasserommet av den oppsøkende barneverntjenesten men blir trukket ut i alle elevenes påsyn. Det er opplagt at en slik praksis er svært skadelig for barna, men dessverre er evnen til å trekke de rette konklusjoner ikke til stede hos makthaverne.

Der mases det om at barnevernet må gripe inn tidligere og oftere, selv om erfaring viser at ”massive hjelpetiltak” fra barnevernet bare fører familier inn i ytterligere uføre. ”Hjelpen” fra barnevernerne forverrer familienes kår. I tillegg oppleves ”hjelpen” som en stor plage og belastning.

Likevel fortsetter barneombudet sin terrorvirksomhet mot barnefamiliene. Barneombudet er fullt klar over at assosiasjon med barnevern er ødeleggende for et barns fremtidsutsikter: – Vi vet at det blir stadig vanligere å tråle nettet for å finne opplysninger om folk. Hva skjer når disse barna og ungdommene senere i livet skal søke jobb, sier Reidar Hjermann. Hvorfor er han så insisterende på at familiene skal ha kontakt med barnevernet når denne forbindelsen vil skade barnas yrkesmuligheter?

Reidar Hjermann er ute av stand til å se at det er han og barnevernet som skaper den negative blesten om barna. Verken barna eller foreldrene ønsker eller har behov for at barnevernet skal involvere seg i livene deres. Barnevernerne fabrikerer usanne anklager for å få påskudd til å gripe inn i familiens privatsfære. Falske incest-anklager er populære blant barnevernerne. De bryr seg lite om den belastningen de utsetter familien for. Ofte ender slike saker med at barnevernet overtar ”omsorgen” for barna, som mister kontakten med sine naturlige foreldre, søsken og slektninger, selv om anklagene ikke blir bevist.

Når en sak først har kommet så langt som til rettssystemet, så skal det mye til før familien frikjennes. I Fredrikstad-sakenhar barnevernet ikke klart å bevise at foreldrene skal ha begått seksuelle overgrep mot sine barn. Isteden har de trukket frem at foreldrene har lagt sin barnevernshistorie ut på nettet, og dette brukes mot foreldrene for å ta fra dem barna.

I sin iver etter å frata familien barna glemmer barnevernet helt at det er deres inngripen i familien som er foranledningen til at familien i ren desperasjon har valgt å publisere sin versjon av hendelsene. Barnevernerne er ikke kjent for å være objektive og nøyaktige. De tegner stygge portretter av familiemedlemmene. Familiene svartmales i barnevernjournalene. Barnevernet ønsker hjelpeløse, evneveike mennesker som ikke motsetter seg ”samarbeid”.

Familien Antonsen i Fredrikstad er ressurssterk og modig. I motsetning til de barnevernfaglige som skal ”hjelpe” familien er ekteparet fremdeles gift med hverandre. Nesten alle de barnevernfaglige er skilt minst en gang. Familien har vist evne til å overleve på begrensede midler og har både fantasi og evne til å skape en knakende god internettside.

Barnevernets inngripen i familien er dens store ulykke, men denne innsikten er det lite håp om at barneombudet skal begripe. Barneombudet og barnevernet bør derfor avskaffes for å verne familiene mot deres skadelige inngripen. Det beste er å la familier få være i fred fra offentlig inngripen, så fremt de ikke gjør noe som er i strid med straffeloven. Og da må politiet og det ordinære rettsvesenet ordne opp. Barnevernet er overflødig og stjeler ressurser fra politiet.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Joda, de såkalt barnefaglige roper høyt om at foreldre ikke må foreta seg noe som kan stigmatisere barna. Heller ikke må de beskytte barna sine på en måte som avslører barnas identitet. Det skal visstnok skade barna for resten av livet. Som om det ikke skader barn mer å måtte være vitne til at foreldre ikke "setter himmel og jord i bevegelse" for deres skyld.

Men hva gjør de barnefaglige selv?? Disse forsvarer av barns velferd og fremtid.
Se her:



Kilde:
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=81553

Jeg blir syk av deres hykleri!!

  
Agrippa skriver:
"Falske incest-anklager er populære blant barnevernerne. De bryr seg lite om den belastningen de utsetter familien for. Ofte ender slike saker med at barnevernet overtar ”omsorgen” for barna, som mister kontakten med sine naturlige foreldre, søsken og slektninger, selv om anklagene ikke blir bevist. "

Jeg vil bare få tilføye: Ja, til og med hvis anklagene kan motbevises, hvilket ikke skjer så sjelden. Også da beholder barnevernet barna og tviholder på grepet om familien.

I en barnevernssak ble 3 barn tatt på incest-mistanke. Den ble henlagt og foreldrene fikk etter en tid erstatning og oppreisning i rettsapparatet. Allikevel måtte barna bo borte fra foreldrene fortsatt. De to eldste til de ble 18 år, hvoretter de promte flyttet hjem og nå bor nær sin familie. Den yngsdte ble holdt i fosterhjem og på institusjoner i 11 år før de endelig fikk ham løs, et par år før han ble myndig. All hans vantrivsel og uro ble da tolket av barnevernet og deres innleide eksperter dithen at han fortsatt måtte være under barnevernet, ellers ville han utvikle seg til en farlig kriminell. Ikke et ord om hvem som har påført ham denne ulykken.

I Fredrikstad-saken har selv "fagfolk" som har undersøkt og forhørt gutten, konkludert med at han ikke har vært utsatt for noe fra foreldrenes side. Men det er saktens en for stor anstrengelse for barnepsykolog Hjermann, incestekspert Borgen, og en skarve journalist å få med seg.

Marianne Haslev Skånland
  

En barnevernundersøkelse er i seg selv stigmatiserende for barna, for det forutsettes at det er grunnlag for undersøkelsen når den først er iverksatt. Jeg vet at undersøkelser blir iverksatt selv etter at barnevernet har fått anklagene i bekymringsmeldingen avkreftet. Omgivelsene får lett kjennskap til en slik undersøkelse, for ofte har jo foreldrene behov for å betro seg til noen. Det er tøft å bære på en slik byrde alene.

En annen sak er at foreldrenes reaksjon må sees i forhold til den trusselen familien står ovenfor. Når et ektepar står i akutt fare for å miste barna sine på grunn av urettmessige anklager og oppspinn, så må deres reaksjon sees i forhold til denne meget alvorlige trusselen.

Sett i forhold til det å miste barnet for godt til et fosterhjem det tar skade av, er publisering av familiebilder med navn langt mindre belastende for barnet enn det å bli tatt med tvang fra sine foreldre og holdt borte fra foreldrene i hele oppveksten.

Et annet moment er at barnevernet sikkert ikke vil at offentligheten skal få kjennskap til hvor sunne og friske barna ser ut. På forsiden av boken "Sveket" av Kari Killén er det en tegning av en lidende småpike. Dette er det bildet barnevernet vil vi skal ha av barn som blir "tatt hånd om" av barnevernet. De vil ikke at glade og smilende barn skal bli avbildet på nettet mens foreldrene sitter fortvilet på et annet bilde.

Illustrasjonsbildene i aviser er gjerne av et barn som sitter alene i skolegården med ansiktet nedvendt. Det er det klassiske "omsorgssvikt" bildet. Jeg er sikker på at mange barn i barnevernets varetekt ser slik ut når de må legge seg uten at foreldrene kan si godnatt til dem.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Agrippa skrev:



Ja, det tror jeg på. Selvfølgelig ønsker barnevernet ikke at folk skal vite hvor alminnelige de er de som blir fratatt barna sine, eller hvor normale og friske barn er som har - etter deres vurdering - vært utsatt for omsorgssvikt.