Etter tre måneders helvete ble jeg fortalt at helvetet skulle fortsette på ubestemt tid. Tre måneder med barnevernsundersøkelse var ikke nok for de offentlige nysgjerrigper’ene. De skulle sannelig fortsette å gjøre livet mitt til et rent helvete, og de trodde jeg ville godta det.

Overgangen skulle være flytende, nesten umerkelig, tenkte de nok. Dette hadde de planlagt lenge; hvordan de skulle narre meg over på ”hjelpetiltak” uten min direkte aksept. ”Kicking and screaming” er en bedre karakteristikk av hvordan jeg ville ha reagert dersom de hadde sagt: Nå putter vi deg over på hjelpetiltak enten du vil eller ei!

Så de sa ikke noe. De bare unnlot å svare på spørsmålene mine om når saken ville være over. ”Vi liker å bruke lang tid”, ble jeg fortalt. Akkurat som å få trukket ut neglene i sakte film. Det er greit for dem, men ikke for meg!

Empati med sine ofre, er ikke akkurat det som kjennetegner barnevernerne. De gir en god dag i om de plager sine ofre unødvendig. Det er hva de liker som teller. Og de liker som sagt å ta seg god tid når de ”undersøker” en familie. Hensikten er ikke å få det overstått raskt og effektivt, men å tilvenne familien til en fremtidig tilværelse som barnevernsklienter.

Derfor oppstår det ofte en krise i skillet mellom barnevernsundersøkelse og hjelpetiltak. Barnevernet er interessert i å få flest mulig over på tiltak. Ofrene er interessert i å slippe fri.
Konflikten er ikke mellom foreldre og barn men mellom familien og barnevernet.

Konflikten består i at barnevernet, av hensyn til sine egne arbeidsplasser, maktbegjær og ideologi, ønsker å holde klienten under kontroll mens klienten, naturlig nok, vil ha seg frabedt et liv i ufrihet. Ofte vil barnevernet gå svært langt i sine bestrebelser på å presse klienten inn i et avhengighetsforhold.

Foreldre reagerer på ulik måte på barnevernernes utilbørlige press. Når foreldre får dommen: ”Vi tenker dere trenger tett oppfølging” etter å ha levd med barnevernet i tre helvetes-måneder, gjør de av og til opprør. Det blir dråpen som får begeret til å flyte over. Dette er barnevernerne beredt på, og de stiller alle disponible styrker i kampberedskap for å tvinge klienten tilbake i folden.

Despoten Mao Zedong uttalte: Makt finnes i enden av et geværløp. Barnevernet benytter døgn-kontinuerlig telefonterror. De har også tilgang til rikets politistyrker og tar ikke fem flate øre for å sende politipatrulje hjem til den ulykkelige familien, som har fått nok. Uniformert politi kan storme hjemmene til ordinære familier dersom barnevernet kommanderer dem til å gjøre det. Formelt sett er ikke politiet underlagt barneverntjenesten, men de har et tett ”tverrfaglig samarbeid” som gjør at politiet i praksis står på tå hev for barnevernerne. Barnevernet har blant annet fått innpass på politistasjonene med den beryktede ”Barnevernsvakten”.

Slik skal familiene presses og trues til å motta ”hjelpetiltak” de verken ønsker eller trenger. Det er ikke snakk om hjelp i alminnelig betydning, for ”hjelpen” gjør ingen nytte, snarere skade. Ingen familier som har mottatt massive hjelpetiltak fra barnevernet har hatt noen glede av disse tiltakene. Det hevdes fra barnevernets side at tiltakene er frivillige, men tiltakene kan i beste fall beskrives som ”frivillig tvang”.

Dersom familien makter å holde stand mot barnevernet, så kan de enten forvente friheten eller fylkesnemnda. Dette er selvfølgelig årsaken til at så mange velger hjelpetiltakene, av redsel for at barnevernet ikke skal henlegge men isteden fremme sak for fylkesnemnda. Da er nemlig løpet kjørt for de aller fleste. De færreste familier får medhold i fylkesnemnda. Barnevernet kan også anke videre til det ordinære rettssystemet, som ikke er så veldig ordinært i barnevernssaker i og med at der sitter dommere med såkalt barnevernfaglig bakgrunn for å sørge for at sakene blir dømt ”på riktig måte”. Riktig måte er i barnevernernes favør.

I enkelte groteske tilfeller, som i den mye omtalte Maya-saken, forfølger barnevernet familien helt til Høyesterett. Da er de så innbitte etter å få tak i barna at de skyr intet middel. Falske sakkyndige rapporter vil bli kjøpt av spesialister, som har fabrikasjon av slike bestillingsrapporter som sitt (eneste) levebrød.

Det vites ikke om det noen gang har skjedd at en familie har fått medhold i Høyesterett mot barnevernet. Barnevernet får medhold i så godt som alle sakene som ender opp for vår høyeste domstol.

Derfor er det desto viktigere å ta kampen mot barnevernet på et tidlig tidspunkt. Ikke la dem presse dere til å akseptere hjelpetiltak. Dere havner i en kvikksand som dere aldri vil klare å komme ut av. Og livet under barnevernet vil skade både barna og familien. De eneste som vil glede seg (av skadefryd) er barnevernerne selv.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Jeg kjenner faktisk bare til en eneste bv-sak som er vunnet i Høyesterett (Høyesterett avviser nærmest automatisk bv-saker). Se her.

Kommunen tok imidlertid hevn, og den lille familien sitter stygt i det nå.

Denne styrket for så vidt familiens rett.

Det gjorde imidletid ikke "IQ-saken". Jeg har til dags dato ikke forstått hva de bygde på når de hevdet det ikke var IQ. Et eneste subjektivt vås.

Det er bare tåkelegging av realitetene. De forsøker å hinte at det var en skjult, okkult årsak til Svanhild ble fratatt barna, men retten baserte seg på IQ-målingen og prognostiserte at hun derfor ville ha problemer med å gi barna den rette stimulans.

Den skjulte årsaken til at barna ble tatt skulle være rusproblemer i hjemmet, men denne påstand har ikke hold i realitetene, for det var ikke rusproblemer i Svanhilds hjem. Likevel går de rundt og hinter at dette var den virkelige årsaken til at barna ble tatt, for det er mer akseptabelt for almenheten at barn blir fjernet fra et rushjem enn at de blir fjernet fordi moren er "for dum".

Barnevernet driver ofte og hinter på denne måten. Der hvor de får avkreftet en anklage i bekymringsmeldingen vil de likevel ikke gi slipp på denne anklagen. Dersom de ikke får bekreftet for eksempel rusproblematikk eller psykiske lidelser vil de fortsette å hinte i rapportene: Vi stiller spørsmålstegn (ie vi betviler) ved fars psykiske helse eller mors avholdenhet. Dermed så kan de fortsette å anklage foreldrene for forhold som de har fått avkreftet! Mye av energien deres vil så gå med på å tegne et bilde av mor/far som bekrefter den opprinnelige anklagen, som altså er avkreftet. De vil innhente uttalelser fra nye sakkyndige som kan bestikkes til å skrive at far likevel bør utredes for sin psykiske lidelse og at mor kanskje bør innlegges på en avvenningsklinikk for sitt alkoholproblem (selv om hun ikke har noe alkoholproblem).

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

  
I Svanhild Jensen-saken kommer det i tillegg til at den IQ-målingen retten sverget til, skrev seg fra barnevernets psykolog. Joar Tranøy har senere tatt en ny IQ-test av henne, og såpass kjent er Joar Tranøy for ubestikkelig hederlighet gjennom mange, mange år, at det ikke er noen som helst tvil om at også hans IQ-test av Svanhild Jensen var langt riktigere.

Den viste at hun er helt normal, visstnok IQ på noen og nitti. De jeg selv kjenner som har hatt profesjonell kontakt med henne gjennom saken, bekrefter også dette: Hun er fullstendig normal og gjør fornuftige og kloke vurderinger.

Arild Holta skrev i et innlegg at han ikke forsto ordentlig Svanhild-saken. Det er da heller ikke så rart, for det er ingen fornuftig, klok eller sammenhengende sak. Den er et makt-overgrep, som tusenvis av andre helt tilsvarende saker. At det var IQ-testen som fikk den til å eksplodere i pressen og som førte til debatt, var tilfeldig.

Argumentene som utløser og/eller blir bestemmende for andre barnevernssaker, er også tilfeldige. Går det ikke å få tatt barna med incest-beskyldninger, så sier man at moren ikke kan steke omelett (konkret bv-sak). Barnevernet skifter jevnlig argumentasjon gjennom en barnevernssak også. For hver ny beskyldning de spinner opp, lar foreldre seg lure til å tro at den er reell. Foreldrene bruker så energi, tid og ofte penger på å bevise at beskyldningen er usann. Hvorefter barnevernet finner opp noe helt nytt.

MHS
  

Godt poeng. Barnevernets fantastiske beskyldninger fører til at man driver en kontinuerlig selvransakelse for å finne ut om det kan være et spekk av sannhet i beskyldningene eller om de er fullstendig usanne og hinsides all fornuft og forstand.

I Svanhilds tilfelle så er det nærliggende at hun vil begynne å tenke på seg selv som dum, selv om dette ikke har slått henne før barnevernet stemplet henne som dum.

Folk som blir stemplet som rusmisbrukere vil begynne å nøye vurdere hvert glass med alkohol for å imøtegå barnevernets beskyldninger mens folk som blir beskyldt for psykiske lidelser vil begynne å lese faglitteratur for å finne ut om de har noen av tegnene på lidelsen.

Barnevernet er hele tiden opptatt av å finne feil ved foreldre og barn. Dette er en lite konstruktiv tilnærmingsmetode. Alle har sterke og svake sider. Barnevernet fokuserer kun på de svake sidene som blir overdrevet og blåst opp mens de sterke sidene blir oversett eller ubetydeliggjort.

Det må være herlig å være så perfekte som arbeiderne i barnevernet. De er så feilfrie at de kan sitte og påpeke feil ved andre. Bibelen sier at det er stor synd å kritisere flisen i sin nestes øye når man ikke er istand til å se bjelken i sitt eget.

Hvorfor blir ikke den nye IQ-testen brukt som grunnlag for å kreve barna til Svanhild tilbakeført?

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Den "nye" IQ-testen ble tatt tildlig i saken. Hele rettsvesenet forkastet den til fordel for de systemtro ryggslikkerne.