It is currently Thu Mar 28, 2024 6:50 pm



Post new topic Reply to topic  [ 1 post ] 

Har barnefamilier god grunn til å føle mistillit til det såkalte barnevernet?
Ja 57%  57%  [ 4 ]
Nei, de som sier slikt skal man ikke høre på 0%  0%  [ 0 ]
Ja, barnevernets egen propaganda skal man ikke høre på 43%  43%  [ 3 ]
Total votes : 7
Author Message
 Post subject: Barnevernsfrykt - berettiget og normalt
PostPosted: Mon Apr 10, 2006 8:33 am 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 9:48 am
Posts: 3979
Location: Sosialdiktaturet Norge
Ingen psykisk normal person vil forbli uberørt av barnevernets inngripen i sitt liv. Det er en sterk psykisk påkjenning å bli utsatt for en barnevernsinkvisisjon. En psykisk normal person vil ikke stille seg likegyldig til trusselen om å bli fratatt barnet dersom barnevernet vurderer at forelderen ”ikke er god nok”. Også barnevernets trusler om varig kontroll og overvåkning av familien er egnet til å frata den mest stabile forelder sin nattesøvn.

Likevel blir foreldre som reagerer normalt på barnevernets falske anklager, beskyldes for å være ”psykisk ustabile”, som en kronisk tilstand som befant seg lenge før barnevernet gjorde sin entré. Det forhold at barnevernets inngripen i seg selv er krisefremkallende, underslås av barnevernet. Det skal liksom være helt normalt å bli utsatt for en pinlig undersøkelse som tar for seg alle aspekter ved familien. Det forventes at man tillitsfullt skal blottlegge sitt innerste lønnkammer for barnevernskonsulenter som med stor myndighet har trengt seg inn i heimen. Deres subjektive vurdering av familien fremstilles som ”den objektive sannheten” om familien. Familien kjenner seg som oftest ikke igjen overhodet i barnevernets beskrivelse av familien. Barnevernpedagogenes portrett av mor elller far minner mer om en stygg karikatur.

Barnevernspedagoger har ofte problemer med å inngi tillit hos dem de skal ”undersøke”. Dette skyldes at barnevernspedagogene taler med splittet tunge. De lover at barna skal forbli trygge samtidig som de går til skritt for å fjerne barna fra hjemmet. Slik dobbel-tale inngir ikke tillit. En naiv forelder kan kanskje stole på barnevernernes fagre ord en stund, men ved første løftebrudd vil forelderen bli klar over at barnevernerne ikke er til å stole på. Man kan narre én forelder énn gang, men man kan ikke narre alle foreldrene hele tiden.

De fleste foreldre vil kjapt innse at barnevernerne har en skjult agenda som går ut på å skaffe seg kontroll over familien. Denne innsikten vil naturlig nok påvirke foreldrenes holdning til ”samarbeid” med barnevernet. Barnevernet forventer ”samarbeid” og presenterer ”tilbudet” om samarbeid som om det skulle være en generøs gave til foreldrene. ”Se, vi tilbyr dere samarbeid – hvor snille er ikke vi.” Foreldrene vil bli oppfattet som utakknemlige av barnevernet dersom de ikke takker ja til barnevernets invitt til ”samarbeid”. Det vil bli oppfattet som en mangel ved foreldrene at de ikke vil ”samarbeide”, selv om ekte samarbeid forutsetter to likeverdige parter, noe foreldre og barnevernsansatte absolutt ikke er. Det falske samarbeidet, som barnevernet forsøker å prakke på foreldrene, går nemlig ut på at foreldrene underkaster seg barnevernspedagogenes vilje og logrer med halen istedenfor å glefse når barnevernspedagogene fester det psykologiske hundehalsbåndet til foreldrenes hals. Det er meningen at fra nå av skal foreldrene dresseres til å gå lydig i bånd, akkurat som om de var umælende dyr.

Hunder som biter, er vanligvis redde hunder, har vi lært. Det samme gjelder foreldre som motsetter seg samarbeid med barnevernskonsulentene. De nærer berettiget frykt for at barnevernerne skal frata dem både deres individuelle frihet og i ytterste konsekvens, barna. Ikke sjelden leder massive ”hjelpetiltak” fra barnevernets side til at konflikten mellom barnevern og foreldre trappes opp. Dette skyldes at foreldrene ikke opplever at de mottar nyttig bistand fra barnevernet. Tvert imot, ”hjelpen” vil ofte oppleves som rene plagetiltak, ikke hjelpetiltak.

Foreldrene vil i første omgang bli beskrevet som ”frustrerte”. Deretter vil deres motstand mot barnevernet bli diagnostisert som psykisk lidelse. Det at foreldrene ikke legger seg ”i posisjon” for barnevernerne, blir vurdert som en mangel ved foreldrene. De er ikke i stand til å se seg selv med barnevernernes objektive, sannhetssøkende øyne.

Mange frustrerte fruer har i møte med barnevernet kjempet fånyttes mot å bli fratatt sine kjære barn. Barnevernerne synes ikke det er en positiv egenskap at foreldre slåss innbitt for sine barn. I barnevernernes øyne er intet bedre for barna enn å bli tatt hånd om at barnevernerne selv. Barnas redsel for å miste foreldrene blir diagnostisert som psykisk lidelse hos barnet. Onkel barnevern er jo den mest barnekjære person som tenkes kan. Ingen barn kan vel føle seg tryggere og mer vel enn under onkel barneverns beskyttende vinger? Hva kan foreldrenes stille opp mot onkel barneverns spesialkompetanse innen barnevernfaglige emner? I egne øyne er onkel barnevern et veritabelt overmenneske som stiller barnets egne foreldre helt i skyggen. Så grandiose forestillinger om egen person har onkel barnevern at han blir sterkt frustrert når ”mor” ikke vil samarbeide med ham om ”hjelp” til sine barn. Frustrasjonen får onkel barnevern til å bli ond på mor, som er dum som ikke vil samarbeide med ham.

Onkel barnevern reagerer som en unge i sandkassen med å kaste sand i øynene på mor og slå henne i hodet med en spade, for uheldigvis har lovgiverne gitt barnevernkonsulenten stor rett til skjønnsutøvelse i praktiseringen av barnevernloven. Saksbehandleren kan derfor på eget initiativ iverksette en veritabel forfølgelse av mor, som bare vil være i fred. Politikerne har gitt onkel barnevern myndighet til å tukte mor slik man tukter en ulydig unge. Onkel barnevern vil insistere på at mor må være psykisk ustabil, og han nedtegner sin faglige vurdering av mor i journalen. Slik blir mor brennmerket for all fremtid, like visst som om hun skulle ha fått det skarlagensrøde merket i pannen. Hun har ikke vist saksbehandler den tilbørlige krypende underdanigheten, og det forvokste egoet til barnevernssaksbehandleren er blitt såret. Den vonbrotne saksbehandleren kan bare få oppreisning gjennom å plage familien lenge og grundig, og hevneren vil ikke nøle med å gi det oppdemmede raseriet sitt fritt utløp.

En slik offentlig tyrann vil ikke ha ”barnets beste” for øye, om han noensinne har hatt det. Nå er det pleie av eget ego, som er viktig. Dessverre får slike psykisk ubalanserte saksbehandlere gå uforstyrret løs på barnefamilier under dekke av at de skal beskytte barna mot omsorggsvikt. Det er ikke måte på hvor ”bekymret” saksbehandleren nå blir for ”barnets omsorgssituasjon”. Som den hykleren han er vil saksbehandleren påstå at foreldrene, som forsøker å beskytte barna mot barnevernets skadelige inngripen, i virkeligheten er skadelige for sine barn, for de ”forstår ikke barnas behov” slik barnevernerne gjør.

Foreldrenes påståtte utilstrekkelig har saksbehandleren lest mye omi barnevernets svartebok ”Sveket” av sosionomgnomen Kari Killén. Kari Killén propaganderer det uhellige budskapet om at altfor få barn fjernes fra sine foreldre.(sic!) ”Takket” være hennes iherdige innsats gjennom årtier har tusener av foreldre fått urettmessig tvangsfjernet sine barn og barna gjort de facto foreldreløse. De får leve opp i voldelige institusjoner eller i kalde ”fosterhjem” fordi foreldrene deres angivelig ikke er ”gode nok”. Slik blir barna sosiale tapere som vil bekrefte Killéns hovedtese om den den sosiale arven. Tvangsplasseringene vil sørge for at det alltid vil være nok varer på hylllene for den stadig voksende barnevernindustrien.

Lovgiverne ligger flate for barnevernforkjemperen Kari Killén, og hun tilbes nærmest som en gudinne av sin mer eller mindre fanatiske tilhengerskare, for det meste feministiske avvikere ansatt i offentlig forvaltning hvor de gjør mest skade. De klarer gang på gang å overbevise folkets representanter om at barnefamilier har det best under kontroll, overvåkning og tvang. Lovverket strammes inn som tommeskruer år etter år, selv om seriøs forskning viser at plassering utenfor hjemmet er et svært skadelig tiltak. Altfor mange arbeidsplasser står på spill til at politikerne tør å opponere mot barnevernforkjemperne. De vil ikke risikere sin egen politiske fremtid ved å fremstå som en som ikke tar de svakeste parti, for ingen breker høyere enn barnevernerne når det gjelder å tyste stemmer som sier at foreldreretten utgjør barnas beste vern. En svak foreldrerett fører til at barnas fratas sine naturlige beskyttere, men løgnen om at barna behøver et særskilt vern, som det offentlige skal ivareta, har blitt gjentatt så ofte at den tas for en sannhet.

Er det rart at mor og far nærer frykt for det såkalte ”barnevernet”? Foreldre som har barnevernserfaring, vet at frykten er svært berettiget. Jeg våger den påstand at det bare er de som ikke har vært i kontakt med barnevernet som kan innbille seg, grunnet egen enfoldighet og likegyldighet overfor andres lidelser, at barnevernet ”stort sett gjør en god jobb”.

Nå må foreldre og politikere våkne og se hvor mye skadeverk det såkalte barnevernet utretter. Sett en stopper for deres skadelig virksomhet før enda flere barn blir fratatt barndommen. Altfor mange barn vansmekter i såkalte fosterhjem hvor de kun tjener som en innbringede inntektskilde for fosterforeldre, som kaster barnet ut av ”hjemmet” straks det fyller 18 år. Og altfor mange familier har blitt presset til å motta plagsomme og unødvendige barnevernstiltak mot sin vilje under trusselen om at barna ellers vil bli fjernet med tvang.

Alt mens skolene forfaller og hundrevis av mennesker dør i trafikkulykker hvert år fordi det ikke ikke finnes penger til å vedlikeholde skolene og bygge ut veiene...

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 1 post ] 

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 6 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]