Anne Brit Raaen wrote:
Sturla Falck, med en forskers forsiktige ordvalg, peker på at det ofte er klart at de "tiltakene" bv foretar er mer til skade enn til gavn.
Barnevernskonsulentene har full anledning til å henlegge en sak eller la være å påbegynne en undersøkelsessak, for de har vide fullmakter til å avgjøre på egen hånd hva som utgjør "rimelig grunn". De må ikke forelegge sin vurdering for en høyere autoritet, slik jeg antar politiet må gjøre før påbegynnelse av en etterforskningssak.
Derimot tror jeg ofte barnevernet er redd for å gjøre for lite, for det er ofte det som blir møtt med mest kritikk (av utenforstående). Det er kanskje det som er årsaken til at barnevernssaksbehandlere utviser stor nidkjærhet med hensyn til å forfølge foreldre som ikke ønsker hjelpetiltak.
Ellers er jeg enig med deg i at de tiltakene barnevernet iverksetter ofte er nokså tilfeldige, avhengig av hva som finnes på "markedet". Dersom en barnevernsinstitusjon har innledet samarbeid med en annen institusjon, vil barnevernet henvise klientene dit, selv om klientene ikke har noe der å gjøre. Barnevernet er flinke til å lage arbeid til seg selv.