Rinna wrote:
... barnevernets ideologer altfor hardbarket, og representerer i så måte en mennesketype som ikke føler anger ved selv de grusomste mennesketragedier som de har vært med på å forårsake.
Barnevernsfolk er ikke en gruppe mennesker som er hardbarket. Dette er helt feil, og jeg må protestere. Jeg har jobbet med barnevernsfolk siden 1997, og har holt kurs for hundrevis av dem, vært på sosiale tilstelninger med dem osv. osv. har TIDLIGERE hatt en drøss med venner fra dette miljøet... ja jeg sier tidligere for jeg har merkelig nok ikke fått noen telefoner etter jeg gikk ut med at jeg skulle kjempe mot dem, til det ikke fantes noen barnvernsoffring igjen .... da ble det tyst i talatuten gitt.... ( Ja jeg sier offring… for foreldre blir et offer – som et lam til gudene på et stein alter i gamle dager.)
Men det jeg vil frem til, er at det du sier, om jeg har forstått deg rett, og det kan jo hende at jeg har misforstått.... men hvis du mener barnevernsfolk er hardbarket, og uten samvittighet? Ja da tar du så feil som du kan ta.
I 90 % av tilfellene, så er dette helt feil. Nesten alle jeg kjenner er hyper sensitive for kritikk. De tåler omtrent ingenting. Når jeg har holdt kurs for dem, og må korrigere, føler jeg at jeg sitter med en svært "hårsår" elve, og må finne frem mine mest fintfølende pedagogiske sider... nå er ikke jeg pedagog, så det kan jo hende det er meg det er noe i veien med
I begynnelsen så ble jeg svært oppgitt hver gang jeg holdt kurs 2 for noen av disse. Flere ganger slo jeg i bordet overfor en del, og sa at de ikke hadde klart å kvalitetssikre noe av arbeidet sitt siden sist, og derfor bedriver uforsvarlig barnvernsfaglig arbeid. Da brøt den ene etter den andre sammen, og avdekket for meg at de ikke burde jobbe i et yrke der man hele tiden må være svært kritisk til det man selv gjør, og aldri slutte å granske resultatet av sine handlinger på en oppriktig og ærlig måte. Jeg forsto at ingen av disse var i stand til å "se seg selv i speilet".
Når jeg så har sagt det, så må jeg forklare hvorfor de fremstår som mennesker uten samvittighet, og det er fordi når man tror at man redder et forsvarsløst lite barn - ja da, overskygger denne vidunderlige tingen man tror man har gjort, all sunn fornuft i øverste etasje(hjernen). At det de har gjort medfører å "kjøre over foreldrene med tunge redskaper" til alle beina i kroppen er knust - fører ikke til dårlig samvittighet - fordi det de tror de har gjort er å redde noen. Det blir som hvis jeg hadde måttet skyte Hitler, etter jeg fant jøder som sultet i hjel i et gasskammer. Jeg hadde nok ikke følt noe anger ved å gi Hitler litt rottegift heller....
Så her er poenget, at de tror de hjelper.... ikke at de er hardbarket, eller uten samvittighet.... og de tror alle foreldre som har problemer med barnevernet, har det med god grunn. Det å ha problemer med barnevernet, er på en måte beviset på at det de gjør når de kjører over noen - er riktig. De er med andre ord personer som ikke sjekker om ting er riktig før de setter i gang. Heller ikke personen som sjekker i ettertid om det de selv har sagt, var sant.
Det man kan si, er at de ikke tilhører en gruppe fritt tenkende mennesker. De er personer som går i flokk, og som ikke kan tenke selv. Dette er ikke en flåsete bemerkning men seriøst. Det finnes ingen erfaringer jeg kan vise til, der jeg har opplevd noen av disse som fritt tenkende.
Mesteparten av disse menneskene er etter min ydmyke oppfattning, personer som ikke er ferdig med å være barn. De er mennesker som identifiserer seg med barn, og som har opplevelser fra barndommen som er vonde, og som føler at de skal ta hevn over sine foreldre som ikke så dem, som ikke holdt dem på fanget så mye som de trengte når de var barn. De har lav selvfølelse og behov for å bli ivaretatt, og dette savnet sitter å hardt i dem, at de finner seg jobb innenfor barnevernet, for å redde barn fra foreldre.
Så til de 10 % som ikke passer inn under disse 90% som jeg har snakke om over. Disse 10% er mennesker som tiltrekkes av yrket fordi de liker å styre over andres liv. De liker å kontrollere andre, liker å bestemme hva som skal skje. De føler seg triltrukket av barnevernet fordi at her har de mer makt over andres skjebner en i noe annet yrke.
Dette er selvsagt min ydmyke og personlig mening, som jeg har uten noen form for formell kompetanse som psykolog eller fagperson inne relevant fag. Jeg baserer meg bare på 10 års studie av disse personene ut fra min kompetanse inne kartlegging og utvikling av psykologiske utredningssystemer for pc. Samt ut fra min kompetanse på systematisk registrering av adferd. Jeg er selvsagt ikke da noe psykolog eller fagperson som innehar kompetanse til å uttale meg, slik at dette er bare min personlige oppfattning - og jeg kan selvsagt ta helt feil.
Det er imidlertid ikke noen tvil i min sjel, og at disse barneverns folkene, er personer som ikke på noen måte er hardbarket. De tåler ikke et skjevt ord noen av dem.
Board index » ''DEN FEMTE STATSMAKT'' - BLOGGSEKSJON » >> Alt mulig om barnevernsovergrep » >> Bloggen til agrippa
Ikke sikkert alle de svake sjeler i barnevernet er enig .... lenger.