Barnehagene tilfredsstiller ikke behovene til de minste barna, mener professor Lars Smith ved Psykologisk institutt, UiO.RANDI KVÅLE IVERSEN ANITA LIEN Flere barn får omsorg av profesjonelle i løpet av sine to første leveår. Avdelingene i barnehagene er også blitt større og andelen fagutdannede mindre. I tillegg er troen på barn som aktive og selvstendige aktører styrket, skriver forskningsmagasinet Apollon i en artikkel som kommer i neste uke.
Professor Lars Smith, Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, er en av landets fremste eksperter på barns utvikling. Han mener det er grunn til å spørre hva dette kan ha å si for barnas muligheter til å utvikle en trygg tilknytning.
–I en barnehagesituasjon med mange barn og lite organisert aktivitet, kan det være vanskelig for ansatte å få øye på dynamikken i ettåringens behov. Når flere må dele på de voksnes oppmerksomhet, blir det nødvendigvis mindre én til én-kontakt, sier han til Apollon.
Professoren vil ikke si at barnehager ikke er bra for de minste barna.
Ettåringer kan knytte seg til ansatte som tar barnets perspektiv, deler glede, gir trøst, er følsom på barnets signaler.
–Om mor eller far er hjemme og ønsker det, er jeg ikke i tvil om at det er best for de minste barna.
Han understreker at det kan være forhold i hjemmet som gjør at det er best for barnet å gå i barnehage. Fra barn er to år eller eldre er det er mer uproblematisk at de er i barnehagen, sier Smith. Da har de blant annet utviklet forståelse for at foreldrene har andre gjøremål.
Tilknytning avgjørende.
Å knytte varige, følelsesmessige bånd til sine nærmeste omsorgspersoner er avgjørende for barnets utvikling, ifølge professoren. Skal tilknytningen bli trygg, er sammenhengende og kjærlig oppmerksomhet fra én eller noen få primære omsorgspersoner over en lengre periode, avgjørende.
Tilknytningen utvikles fra barnet er om lag et halvt år gammelt. Separasjonsangsten kommer sterkest til uttrykk hos barn mellom 12 og 18 måneder, i den alderen de fleste barn begynner i barnehagen.
Utrygge barn kan få psykososiale vansker som ungdom og voksen, ifølge Smith, som støtter seg på internasjonal forskning.
–ADHD, spiseforstyrrelser, ulike depressive tilstander og personlighetsforstyrrelser har ofte sin rot i utrygg og desorganisert tilknytning.
Barn trenger barn.
Bente Johnsen, fagkonsulent i Marienlyst barnehage i Oslo, er ikke enig med Lars Smith i at de fleste barn har det best hjemme.
–Små barn har godt av å være i barnehage. De voksne er emosjonelt til stede for barna og jeg opplever også at de knyttes fort opp mot dem.
Johnsen mener også at barn trenger andre barn.
–Barn er som oss voksne, de finner likesinnede, noe som er stimulerende for dem.
Foreldrene til ettåringer i Marienlyst barnehage har delte meninger om Smiths uttalelser. Jori Gloppe (25) er mor til Maren Brandser Gloppe (13 mnd.)
–Jeg blir provosert. Maren synes det er kjedelig å bare være med oss, sier hun. Samboer Per Brandser mener mye avhenger av hvordan barnet har det hjemme. Trygghet og tilknytning kommer hjemmefra, sier han.
Eirik Ekrann (27) er pappa til Trym (23 mnd.) Han har hatt sønnen i barnehagen siden han var ni måneder og aldri bekymret seg.
–Trym er en sosial fyr og har hatt det fint her siden dag én, sier Ekrann.
Kristin Haabrekke (33) er psykolog og mor til Johan Brynestad (23 mnd.). Hun støtter professoren.
–Han har rett. Selv om barn er forskjellige, er det mange som blir stresset av adskillelse, sier hun.
–Vil resten av livet jakte på en trygghet de aldri fikk
Psykologspesialist Joachim Haarklou advarer foreldre mot å sende ettåringene i barnehagen, og går enda lenger enn Lars Smith.
Han tviler ikke på at de aller minste får senskader og blir stresset av for tidlig barnehagestart.
–Alle barn bør ikke gå i barnehage, slett ikke de minste. De bør være hjemme hos mor eller far. De to første årene av et barns liv er det bare en ting som gjelder, nemlig å bygge opp en solid base for trygghet. Det tar lang tid, og denne tryggheten kan bare skapes gjennom kontinuerlig kontakt med mor eller eventuelt en annen omsorgsperson, sier Haarklou.
Han er overrasket over at foreldre tar sjansen på å sende barnet sitt i barnehagen når det knapt har hatt et lys på bursdagskaken. –I Norge har det vært liten debatt og forståelse for synspunkter og kunnskap om at de minste barna ikke bør gå i barnehage.
–Hva skjer med barn som begynner for tidlig i barnehagen?
–At de resten av livet vil søke eller jakte på en trygghet de aldri fikk. De går gjennom en slags søkefase, først i skolen og så i voksenalder, gjerne i parforhold.
Haarklou minner også om at flere amerikanske og tyske forskere slår fast at de yngste barnas nivå av stresshormonet kortisol er dobbelt så høyt for barnehagebarn, som for hjemmeværende barn.
–Tendens til for store barnegrupper
–Det er en tendens til at det etableres for store grupper for de yngste barna. Det er jeg litt bekymret over, sier Mimi Bjerkestrand, leder for seksjon barnehage i Utdanningsforbundet.
Utenom det har hun få bekymringer når det gjelder å ha små barn i barnehager der barnegruppene ikke er for store, de ansatte er høyt kvalifiserte og det er tilrettelagt for ettåringers behov.
–De er i en eksploderende og utforskende alder, der det må legges til rette for den nysgjerrigheten og kreativiteten som ettåringer har, sier hun.
Statssekretær Lisbet Rugtvedt i Kunnskapsdepartementet sier hun har inntrykk av at foreldre er fornøyde med barnehagetilbudet her i landet, også tilbudet for de aller minste.
Jeg har selv vært i konflikt med bv om dette temaet, da de ville ha min yngste i barnehagen da hun var knapt ett år. Jeg merket det godt på barnet at dette likte hun dårlig og hun forandret seg fra å være en trygg og god ungentil å bli klengete, utrygg og grinete. Dette prøvde jeg å ta opp med bv, da ble jeg bryskt satt på plass av saksbehandler Monica Gressberg med den beskjeden at jeg måtte jo forstå at hun aldrig ville beslutte noe som ikke var til E sitt beste. Vi har vel alle fått med oss hvordan det gikk med E. I ettertid så angrer jeg stort på at jeg gikk med på dette, da E i dag har diagnosen reaktiv tilknytningsforstyrrelse, jeg mener det kommer av at hun måtte begynne i barnehagen for tidlig og det faktum at bv med Monica Gressberg kidnappet henne og søsteren ut av min omsorg før E fylte 2 år. Nå vet vi jo at bv er mest interisert i barn under 2-3 år, er dette bevisst for å ha mest mulig ødeleggende effekt på barna?
_________________ "Sjefen" på eidskogen
|